Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet. Læringsprinsippene er hentet fra midtsund.net. Nettstedet forklarer disse pedagogiske læringsprinsippene slik:
Innholdsfortegnelse
Læreplaniden – spiralprinsippet
Bruner sin teori om læreplanen bygger på en forestilling om at alle fag har sin særegne struktur. Han mente at det viktigste ikke var å lære en masse faktakunnskap, men å lære hvordan ting henger sammen.
Det som binder de ulike delene av fagkunnskapen sammen i strukturer er såkalte grunnleggende ideer. Dette kunne f.eks. være fagets tenkemåte og forskningsmetode. Fikk elevene første et grep om dette, kunne alle fakta med letthet knyttes sammen på en strukturert måte. Og ikke nok med det: Alle slike grunnleggende ideer kunne gis en konkret framtoning som var tilpasset elevenes nivå, fra barnehagen til de mest avanserte kursene på universitetet. Dette er kjent som spiralprinsippet, hvor en tenker seg en slags parallell utvikling av faglige begreper og elevens tenkning.
Denne læreplantypen fikk stor utbredelse over hele verden fra 1960- tallet og et par tiår framover. Her hjemme opplevde vi en “vitenskapeliggjøring” av matematikken i retning av “moderne matematikk” og i fysikk og kjemi med vekt på grunnleggende prinsipper, på bekostning av eksempler fra hverdagen. I naturfag måtte blomster og dyr vike for økologi og balanseprinsipper. Disse læreplanene kan verdsettes meget høyt fra en rent faglig synsvinkel. Problemet var at man forutsatte at alle elever lot seg inspirere av de interessante spørsmålene.
Det er også her kritikken rammet: Opplegget var for ambisiøst og intellektuelt i forhold til hva som var realistisk å få elevene til å forstå. Og Bruner selv gjorde kuvending i 1971 ved å innse at man ikke hjalp de fattige og undertrykte i verden ved å trene dem i akademiske strukturer, men ved å sette strukturene inn i den problematiske konteksten som omga dem, “learning by experience” (midtsund.net).
Mursells undervisningsprinsipper
Mursells prinsipper er i høy grad preget av aktivitetspedagogikk.
For hvert prinsipp er det etablert en skala med antall nivåer. Hver skala går fra 1 til 6, hvor 1 er dårligst og 6 er best. På den måten kan skalaen brukes til å vurdere undervisning hvis man er enig om de grunnleggende premissene for hva som er god undervisning (midtsund.net).
Prinsippet om kontekst
- Undervisningen foregår med bare lærebok
- Lærebok sammen med utdypende stoff av samme type.
- Bruk av annet aktuelt materiale, så som blader, aviser, utklipp osv. Kan brukes sammen med lærebok.
- Bruk av visuelle hjelpemidler som bilder, plansjer, kart, film, lydbånd. Sammen med begge foregående.
- Demonstrasjoner, museumsbesøk, ekskursjoner, besøk utenfra av “eksperter” fra ulike yrkesgrupper.
- Elevene utfører oppgaver “på ordentlig” i skolen eller i samfunnet ellers. Suppleres med de foregående nivåene.
Prinsippet om fokus
- Elevens oppgaver er gitt ved derfra til dit i læreboka, fullføring av øvinger o.l. med rutinemessig preg.
- Etablering av fokuseringspunktet gjennom angivelse av emne, sammen med sidehenvisninger o.l. Fortsatt vekt på informasjonsformidling og memorisering.
- Dannelse av fokus ved å sette opp et omfattende begrep som skal forstås eller et problem som skal løses, gjerne bundet til aktuelle erfaringer. Prøver å bryte med rutine og pugg.
- Fokus etablert som et omfattende begrep eller et problem som skal løses, med tanke på at det skal bidra til et tiltak under utvikling.
Prinsippet om sosialt klima
- Det sosiale klimaet i undervisningen er preget av underkastelse. Elevgruppens funksjon er å svare på spørsmål fra læreren. Pålagt disiplin.
- Sosialt mønster preget av deltakelse. Elevene får foreslå aktiviteter. Pålagt disiplin, men sympatisk.
- Sosialt klima preget av samarbeid. Gruppens funksjon er å gjennomføre felles tiltak der alle har et ansvar. Selvgenerert disiplin.
Prinsippet om individualisering
- Alle elevene utfører samme oppgaver i samme tempo. Forskjeller mellom elevene viser seg først og fremst ved ulike prestasjoner.
- Elevene er gruppert i to eller flere grupper etter evner, slik at det blir nivåforskjell mellom gruppene.
- Kontraktplaner på to eller flere nivåer som tillater en viss fleksibilitet.
- Individuell undervisning.
- Store undervisningsenheter med muligheter for individuelle valg.
- Individuelle tiltak som likevel er slik at gruppa eller klassen framstår som et fellesskap.
Prinsippet om sekvens (rekkefølge av stoff)
- Rekkefølgen bestemt av logisk orden i lærestoffet, antakelser om faglige forutsetninger og at kunnskap adderes kumulativt.
- Forsøk på å knytte læringen sammen ved å lage oversikter, oppsummeringer og å gå “på tvers” i stoffet.
- Rekkefølge bestemt av elevenes modenhet.
- Rekkefølge bestemt etter elevenes voksende forståelse.
Prinsippet om evaluering
- Kun vurdering av resultatene.
- Evaluering hovedsaklig av resultatene, men noe vekt på overføring av kunnskapen. Noe vekt på arbeidsprosessen.
- Evaluering av hele læringsprosessen, inklusive resultatene.
Mursells intensjoner er både å styrke den faglige siden ved undervisningen og å anvende aktivitetspedagogiske arbeidsformer som fremmer det han kaller “autentisk læring” hos elevene. En kan si at han er representant for en “to-prosess” tenkning der både faglig og læringsmessige hensyn går sammen. Han ser ingen motsetning mellom faglig sterk undervisning og anvendelse av aktivitetspedagogiske prinsipper.
Selv om Mursell “gikk av moten” i 1970- årene, har ikke hans prinsipper gjort det. De høyeste nivåene i de seks prinsippene er lett å finne igjen i både Mønsterplanene og i Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen (midtsund.net).
Prosjektarbeid
Kilpatrick regnes som opphavsmann til det moderne prosjektarbeidet. Han gav en beskrivelse av ideologien bak bruken av prosjektarbeid i skolen, hvor han la vekt på tre typer læringsresultat av prosjektarbeidet.
For det første fremhevet han de spesielle kunnskapene og ferdighetene som fulgte direkte av arbeidet med prosjektet, og som han kalte det primære læringsresultatet.
For det andre snakket han om assosiert læring, som var de ideene og interessene som utviklet seg i forbindelse med arbeidet med prosjektet. Disse kunne i sin tur være grunnlag for å utvikle nye prosjekter, og man kunne få en konsentrisk utvikling av interesse- og kunnskapsfeltet.
Tilslutt fremhevet han den ledsagende læringen, som omfattet de holdningene elevene tilegnet seg. Dette gjaldt ikke minst de sosiale holdningene som fulgte av samarbeidet i prosjektarbeidet (midtsund.net).
Kilder:
- http://midtsund.net/Hjemmeside/pedagogikk/oppslagsverk/spiralprinsippet.htm
- http://midtsund.net/Hjemmeside/pedagogikk/oppslagsverk/mursells_undervisningsprinsipper.htm
- http://midtsund.net/Hjemmeside/pedagogikk/oppslagsverk/prosjektarbeid.htm
