Sirkulær økonomi – en modell og bærende prinsipper

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsøkonomi, er en økonomisk modell som har som mål å minimere avfall og sørge for at vi benytter minst mulig ikke-fornybare naturressurser i produksjonen av våre produkter. Inspirasjonen har vært naturens sirkulære kretsløp, hvor ingenting blir avfall og hvor alt regenereres. En sirkulær økonomi er dermed det motsatte av en lineær økonomi som er basert på en “bruk og kast mentalitet”. Sirkulær økonomi fokuserer på å bevare verdien av produkter, materialer og ressurser i økonomien så lenge som mulig.

Eksempel på sirkulær økonomi

Et godt eksempel på en sirkulær økonomi er det norske pantesystemet. Det sørger for at tomflasker blir gjenbrukt og resirkulert. Når det ikke lenger er mulig blir de energigjenvunnet for å hente ut den innebygde energien i tomflasken. 

Hvorfor må næringslivet legge om til en sirkulær økonomi?

Svaret på dette spørsmålet er enkelt. Verden bruker i dag så store mengder “jomfruelige” naturressurser at vi vil trenge 3 jordkloder i 2050 for at verdens befolkning skal kunne opprettholde sitt eksisterende forbruk av ikke-fornybare naturressurser. Når det gjelder de fornybare ressursene forbrukes de i dag så sterk at naturen ikke rekker å regenerere seg selv. EU og Norge har derfor forpliktet seg til å gjøre EU/EØS sonen klimanøytral og skape en økonomisk sone som bygger på en sirkulær økonomi innen 2050.

Utviklingen mot sirkulær økonomi skal skje gjennom prosesser der kravene over tid strammes inn. I takt med dette vil også redskapene for innføring endre seg, der lineære løsninger gradvis fases ut og erstattes av sirkulære løsninger er regjeringens plan.

Les mer: Hvorfor gå over til en sirkulær økonomi?

Bærende prinsipper i en sirkulær økonomi

I en sirkulær økonomi er målet å unngå at avfall oppstår, og vi er opptatt av å benytte minst mulig “jomfruelige” naturressurser inn i verdiskapningsprosessen som skaper produktene markedet etterspør.

For å unngå at avfall oppstår og sørge for at råstoffene vi allerede har satt inn i økonomien holder seg der så lenge som mulig, er vi opptatt av:

1. Redusere ressursbruken: Vi fokuserer på å benytte minst mulig naturressurser (mineraler, metaller, olje, gass, tre, landbruksprodukter, vann, energi m.m.) i produktene og produksjonsprosessen som skaper dem. Vi prøver å produsere det samme med bruk av mindre råstoffer.
2. Benytte fornybare ressurser: Vi fokuserer på å benytte fornybare naturressurser istedenfor ikke-fornybare naturressurser i produktene og produksjonsprosessene våre.  Må vi benytte ikke-fornybare naturressurser så benytter vi resirkulerte materialer fra materialgjenvinning. Materialene vi benytter er materialer som det er lønnsomt å materialgjenvinne.
3. Modulert design: Produkter designes med tanke på holdbarhet, gjenbruk, reparasjon og oppgradering. Vi benytter derfor et modulert design og standardiserte komponenter slik at produktene enkelt og rimelig kan ombrukes, gjenbrukes, deles, vedlikeholdes, repareres og oppgraderes. Dette for å holde produktet og materialene i økonomien så lenge som mulig. Dette er kanskje den viktigste fasen, da det er her alle de kritiske valgene tas.
4. Resirkulering: Vi fokuserer på å materialgjenvinne produktene helt til de resirkulerte materialene er av så dårlig kvalitet at de må energigjenvinnes istedenfor å legges på et avfallsdeponi. 
5. Biologisk nedbrytbare materialer: Bruk av biologisk nedbrytbare materialer i produkter som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes, slik at de kan brytes ned naturlig og gi næringsstoffer tilbake til økosystemet.
6. Forlengelse av produktets livssyklus: Vi benytter strategier som produktleasing, “produkt som en tjeneste” og “take-back-programmer” hvor produsenten tar tilbake produktet etter endt levetid for å gjenvinne eller oppgradere det. Målet er å skape gjenbruk og deling før produktet material- og enegigjenvinnes. 
7. Rent miljø og klima: Vi slipper ikke ut miljøskadelig avfall i naturen og havet eller klimaskadelige gasser i luften. 

I en sirkulær økonomi er vi opptatt av å redusere mengde materiale som setter inn i økonomien og designe produktene slik at de er holdbare og kan deles, gjenbrukes, repareres og oppgraderes. Kan de ikke lenger gjenbrukes resirkulere vi materialet produktet består av slik at avfall unngås. Kan materialet ikke lenger resirkuleres eller bringes tilbake til jorden forbrenner vi avfallet for å skape energi vi kan bruke til å produsere nye produkter. Forbrenning uten energiutnyttelse er den absolutt siste utvei. Dette kalles en bærekraftig verdiskapning.

Modell for sirkulær økonomi

Den sirkulære økonomien kan forenklet fremstilles slik:

Det tekniske kretsløpet til et produkt kan deles opp i 5 faser:

1. Design
2. Produksjon
   – Materiale
   – Energi
   – Prosesser
3. Konsum
   – Gjenbruk
   – Deling
4. Reprasjon og oppgradering
5. Resirkulasjon
   – Avfall

Modellen over viser kun det tekniske kretsløpet til et produkt og ikke produktets biologiske kretsløp. Fasene kan forklares slik:

Design

Design fasen er kanskje den viktigste fasen, da det er her vi velger hvilken egenskaper og funksjoner produktet skal ha. For at produktet skal være sirkulært må det ha høyest mulig kvalitet slik at det varer lengst mulig. Jo større holdbarhet produktet har, jo mindre ressurser trenger vi å sette inn i økonomien for å dekke folks behov for dette produktet. Dette ved at de ikke trenger å kjøpe et nytt.

Dernest er vi opptatt av å lage produktet ved bruk av resirkulerte materialer slik at vi slipper å sette inn nye jomfruelige materialer (råstoffer) i økonomien. Materialene vi bruker bør fortrinnsvis være basert på fornybare ressurser istedenfor ikke-fornybare ressurser.

Produktet bør være designet slik at det enkelt kan deles og gjenbrukes. Det bør også være modulbasert og bygge på internasjonale standarder. Dette for å gjøre det så enkelt og rimelig som mulig å reparere og oppgradere produktet. Hadde alle mobiltelefoner brukt den samme laderen og kunne vi brukt denne laderen på alle våre mobile enheter hadde vi sluppet å lage flere hundre millioner ladere årlig! Det hadde vi spart mye naturressurser på.

Les mer om: Modulært design

Produksjon

Materialene vi benytter bør være basert på fornybare naturressurser og i minst mulig grad ikke-fornybare ressurser. De ikke-fornybare ressursene vi benytter bør være resirkulerte materialer fra materialgjenvinning. 

Når produktet skal produseres er vi opptatt av å bruke fornybar energi i produksjonsprosessen for å unngå å slippe ut CO2 og metangasser. Dernest er vi opptatt av å bruke minst mulig energi og innsatsfaktorer i selve produksjonsprosessen. I denne sammenheng fokuserer vi ikke bare på virksomhetens egen verdikjede, men på hele verdikjedesystemet virksomheten inngår i. Noe som betyr at vi må forsikre oss om at alle våre underleverandører og samarbeidspartnere også praktiserer sirkulære verdiskapningsprosesser som ikke er basert på fossile brensler eller giftige kjemikalier. 

Konsum

Istedenfor å lage forretningsmodellene våre slik at kundene må kjøpe et nytt produkt hver gang de trenger produktet, prøver vi i en sirkulær økonomi å få folk til å gjenbruke og dele produktene i størst mulig grad. Hvorfor trenger hver husstand hver sin drill som blir liggende ubrukt i minst 99% av tiden? Kan ikke 10 husstander dele 1 drill?

Les mer: Delingsøkonomi og samarbeidsforbruk

Reperasjon og oppgradering

Produktene må være laget slik at det er enkelt og rimelig å reparere og oppgradere det. Istedenfor å måtte kjøpe en ny iPhone hver gang Appel kommer ut med en ny versjon, kan du heller gå til neste Appel Store og få telefonen oppgradert med de nyeste funksjonene til brøkdelen av prisen en ny telefon koster. Dette gjør at vi slipper å produsere millioner av mobiltelefoner hvert år. 

Les mer om: Gjenbruk

Resirkulasjon

Når det ikke er mulig å gjenbruke, reparere eller oppgradere produktet må det resirkuleres, hvor vi bryter produktet ned til sine opprinnelige råstoffer og bruker disse råstoffene til å produsere nye produkter. 

Les mer om: Materialgjenvinning (resirkulering)

Energigjenvinning

Når det ikke er mulig å resirkulere produktene og materialene igjen er siste stoppested energigjenvinning for å hente ut den innebygde energien i produktet eller materiale. Kun hvis materiale ikke kan energigjenvinnes bør det kastes på et avfallsdeponi. 

Les mer: Energigjenvinning

To kretsløp som er avhengig av hverandre

Modellen over viser kun det tekniske kretsløpet til et produkt og ikke produktets biologiske kretsløp.

Den sirkulære økonomien blir ofte fremstilt som et sommerfugl diagram, bestående av to kretsløp som er avhengig av hverandre for at vi skal få en fullstendig sirkulær økonomi. Disse to kretsløpene i sommerfugl diagrammet er:

1. Det tekniske kretsløpet – I dette kretsløpet holdes produkter og materialer i sirkulasjon gjennom gjenbruk, deling, vedlikehold, reparasjon, oppgradering, reproduksjon og resirkulering.
2. Det biologiske kretsløpet – I dette kretsløpet blir næringsstoffene fra biologisk nedbrytbare materialer returnert til jorden for å regenerere naturen.

Modellen vi har gått igjennom over viser det tekniske kretsløpet til et produkt. Dette kretsløpet må utfylles med det biologiske kretsløpet for å få en fullstendig modell over en sirkulær økonomi.

Den biologiske syklusen

Venstresiden av sommerfugldiagrammet tar for seg det biologiske kretsløpet. Her brytes  næringsstoffene fra biologisk nedbrytbare materialer ned igjen, slik at de kan gå tilbake til jorden for å regenerere naturen.

Denne syklusen gjelder fortrinnsvis produkter som konsumeres, f.eks. mat og drikke. Noen andre biologisk nedbrytbare materialer, f.eks. bomull og tre, kan etter hvert gå fra det tekniske kretsløpet til det biologiske kretsløpet når de har degradert til et punkt hvor de ikke lenger kan brukes til å lage nye produkter. 

Sentrale stikkord i dette kretsløpet er:

Regenerering

Regenerering utgjør hjertet av den biologiske kretsløpet, da regenerering går ut på å bygge naturkapital istedenfor å forringe naturen. Her bruker vi jordbruksmetoder som lar naturen gjenoppbygge jordsmonnet og øke det biologiske mangfoldet. Istedenfor å fokusere på hvordan vi kan gjøre mindre skade på miljøet, fokuserer vi heller på hvordan vi aktivt kan forbedre det (Ellen Macarthur Foundation, 2022).

Jordbruk, skog og fiske

I en sirkulær økonomi forvalter vi den dyrkbare jorden, skog og fiske på måter som skaper positive synergieffekter for naturen. I denne sammenheng er vi opptatt av å skap en sunn og stabil jord, øke det biologiske mangfoldet, forbedret luft- og vannkvaliteten, samt  lagre mer karbon i jorden.

Etter at maten er høstet og konsumert samler vi opp næringsstoffene i det organiske avfallet og returnerer det til jorden via prosesser som f.eks. kompostering og anaerob fordøyelse. Gjør vi ikke dette blir jorden utarmet slik at bøndene må bruke kjemisk gjødsel for å holde jordbrukslandet produktivt (Ellen Macarthur Foundation, 2022).

Kompostering og anaerob fordøyelse

Kompostering vil si mikrobiell nedbrytning av organisk materiale sammen med oksygen. Prosessen brukes til å omdanne bi-produkter fra mat og andre biologisk nedbrytbare materialer til kompost. Kompost som kan brukes som jordforsterker, og som gjør at vi slipper å bruke kunstgjødsel for å holde jorden fruktbar. Prosessen er biologisk og involverer naturlig mikroorganismer, som bakterier og sopp.

Anaerob fordøyelse er en annen måte å gjenvinne materialene som er innebygd i organisk avfall. Som med kompostering involverer prosessen mikroorganismer, men i dette tilfellet trenger vi ikke oksygen. Anaerob fordøyelse produserer biogass og en fast “nedbrytning” (rest) som kan påføres direkte på jorden eller komposteres og brukes som jordforbedring. 

Biogass, hovedsakelig laget av metan og karbondioksid, kan produseres fra både kompostering og anaerob fordøyelse og brukes som en energikilde som ligner på naturgass. Denne typen energigjenvinning er en del av en sirkulær økonomi siden den er et biprodukt av prosessen med å returnere organisk materiale til jorda (Ellen Macarthur Foundation, 2022).

Kaskader

Kaskader er løkker i det biologiske kretsløpet som bruker produkter og materialer som allerede er i økonomien til nye formål. Dette kan for eksempel bety å bruke bi-produkter fra mat til å lage andre materialer. For eksempel kan vi lage tekstiler av appelsinskall. Det er også mulig å designe nye matprodukter med ingredienser som vanligvis anses som avfall, for eksempel ketchup laget av bananskall. Det kan også bety å bruke materialet til nye bruksområder. For eksempel som dyrefôr. Når produkter eller materialer ikke lenger kan brukes, flyttes de til de ytre løkkene i den biologiske syklusen hvor de returneres til jorda (Ellen Macarthur Foundation, 2022).

Andre modeller for sirkulær økonomi

En annen modell du kan benytte for å illustrere den sirkulære økonomien er Avfallspyramiden. En modell som kommer fra avfallsbransjen, og som ble tatt i bruk av EU allerede i 1975. Den  spiller fortsatt en sentral rolle i EUs rammedirektiv for avfall. 

De ulike trinnene viser hvor ressurser til enhver tid befinner seg. Målet er å holde ressursene på et høyest mulig trinn i modellen. De mest virkningsfulle trinnene er de øverste, symbolisert ved bredden på trinnet. Det aller mest virkningsfulle er å forebygge avfall, altså å unngå at ressursene tas inn i den økonomiske aktiviteten. Det nest viktigste er å gjenbruke gjenstander, altså at vi bruker den samme tingen igjen og igjen, eller at vi deler eller selger den til andre, slik at de kan bruke gjenstanden igjen på samme måte. Deretter følger materialgjenvinning, der vi bruker materialene i en gjenstand til å lage nye gjenstander. Nest nederst er det forbrenning for energiutnyttelse, der varmen for eksempel brukes til fjernvarme til bygg, og til slutt er det forbrenning uten energiutnyttelse og avfallsdeponi. Om dette gjøres på en god måte vil dette skape  mindre avfall, mindre klimagassutslipp, mindre naturinngrep og bedre bevaring og bruk av energien vi besitter.

Sirkulær økonomi har eksistert i flere tuen år

Mange tror sirkulær økonomi er et nytt fenomen siden vi ikke har hørt så mye om sirkulær økonomi før regjeringen og EU startet med sitt “grønne skifte” etter 2015. Virkeligheten er noe annet. Landbruket har i mange hundre år samlet inn kumøkk og laget kompost for å bruke dette som gjødsel på åkrene sine. Før 1970-tallet praktiserte de fleste norske hjem en sirkulær økonomi på svært mange områder i livet. SNL gir på sidene sine noen gode eksempel på dette:

“Når klær ble slitt, ble de først lappet, deretter sydd om, før de gikk i arv, og til slutt ble stoffet gjerne materiale i golvmatter kalt filleryer. Når høna ikke lenger kunne legge egg, så ble den kokt og spist, ikke kastet, slik den blir i det moderne landbruket. Hønsefrikassé var en vanlig søndagsmiddag frem til høna ble erstattet med kylling, mens fiskehoder og -bein ble brukt til å koke suppe på. Emballasje ble brukt mange ganger: rengjort, tørket og brukt om igjen”.

Lite sirkularitet i dag

Ifølge Circularity Gap Report resirkuleres det lite i dag. Det globale gjennomsnittet er barre 8,6 prosent sirkularitet, mens Norge er en versting i klassen med en sirkularitet på kun 2,4 prosent i 2022. Noe som betyr at 97,6 prosent av råmaterialene vi bruker i økonomien aldri sirkuleres tilbake til økonomien. Norge har med andre ord en lang vei å gå for å komme opp til verdens gjennomsnittet og bli ett ledende land innen sirkulær økonomi.

Fordeler med sirkulær økonomi

Å gå over til en sirkulær økonomi kan gi mange fordeler for en bedrift. Noen av de mest åpenbare fordelene en omlegging til en mer sirkulær økonomi kan gi er:

• Reduksjon av avfall: Gjenbruk, reparasjon og gjenvinning reduserer avfallsmengden.
• Effektiv ressursbruk: Mer effektiv bruk av ressurser reduserer behovet for nye råmaterialer.
• Økt konkurranseevne: Bedrifter som implementerer sirkulære modeller kan redusere kostnader og øke sin konkurranseevne.
• Miljøfordeler: Reduksjon i klimagassutslipp og mindre miljøpåvirkning fra avfallshåndtering og ressursutvinning.
• Økonomiske muligheter: Nye forretningsmodeller og markeder kan utvikles rundt reparasjon, gjenvinning og deling.

Utfordringer og barrierer

Å gå over fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi kan gi en rekke fordeler, men det finnes også en rekke utfordringer og barrierer som må overvinnes. De største utfordringene og barrierene er antagelig:

• Økonomiske insentiver: Overgangen til en sirkulær økonomi kan kreve betydelige investeringer og endringer i eksisterende forretningsmodeller.
• Teknologiske barrierer: Utvikling av effektive gjenvinnings- og reparasjonsteknologier krever investering i ny teknologi, og i mange tilfeller i teknologi som ennå ikke finnes.
• Regulering og politikk: Behov for konsistente og støttende reguleringer på tvers av regioner og sektorer.
• Forbrukeratferd: Endre forbrukeratferd og oppfatninger rundt bruk-og-kast-kulturen.

Sirkulær økonomi representerer en fundamentalt annerledes tilnærming til økonomisk aktivitet, som søker å skape en bærekraftig fremtid ved å utnytte ressurser på en mer ansvarlig og effektiv måte. Ved å integrere sirkulære prinsipper i virksomhetens strategi kan bedrifter bidra til en mer bærekraftig økonomi og samtidig oppnå økonomiske fordeler.

Les mer: Barrierer mot en sirkulær økonomi

Hvilke næringer har det størst potensialet?

Ikke alle næringer har et like mye å hente ved å gå over til en mer sirkulær økonomi. I følge Deloitte er de næringene som har det største potensialet for økt sirkularitet følgende næringer:

1. Landbruk
2. Skogbruk
3. Havbruk og fiske
4. Prosessindustrien
5. Bygg, anlegg og eiendom
6. Varehandel

Potensial for økt sirkularitet har blitt sett opp mot norsk næringsstruktur og norsk ressursgrunnlag, for å identifisere næringer som er særlig viktige i en grønn, sirkulær økonomi i Norge.

Les mer: Hvilke næringer har det størst potensialet?

Hva gjøres for å gjøre for å skape en mer sirkulær økonomi?

Siden næringslivet alltid leter etter den høyeste avkastningen av sin investere kapital innenfor de gjeldende rammebetingelsene må vi endre rammebetingelsene til næringslivet hvis vi ønsker å få dem til å gjøre verdikjedene mer sirkulære. Årsaken til at majoriteten av dagens verdikjeder er lineære verdikjeder og ikke sirkulære skyldes at det koster vesentlig mindre i dag å benytte prinsippene til den lineære økonomien (“bruk og kast”) enn prinsippene for den sirkulære økonomien. Dette må endres hvis vi ønsker å gjøre verdikjedene og forretningsmodellene mer sirkulære. Ønsker vi å gå over til en mer sirkulær økonomi kreves det nye rammebetingelser, pålegg og intensiver for næringslivet.

Les mer: Virkemidler for å skape en sirkulær økonomi

Krever nye forretningsmodeller

For å kunne gå over fra å praktisere en lineær- til å praktisere en sirkulær økonomi må bedriften bytte ut sin eksisterende forretningsmodell med en sirkulær forretningsmodell. 

En sirkulær forretningsmodell er en modell som viser hvordan virksomheten har tenk å tjene penger på sin forretningside gjennom å følge prinsippene for en sirkulær økonomi.

Les mer: Sirkulære forretningsmodeller

En hybrid løsning er den mest realistiske modellen

Fremtidens verdiskapning vil av praktiske årsaker aldri kunne bli basert på en modell som er 100% sirkulær. Den vil mest sannsynlig bli basert på en hybrid løsning. Det vil si en kombinasjon mellom dagens lineære modell og den sirkulære modellen som beskrives i disse artiklene.

Her vil det være løkker («loops»), som symboliserer økt sirkularitet (ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse), og det vil sannsynligvis måtte være en utgang (endestasjon), til deponi av avfall, f.eks. farlig avfall som ikke bør brennes og energiutnyttes.

I en mer sirkulær økonomi enn dagens lineære økonomi vil løkkene (som symboliserer sirkularitet) i modellen være viktigere enn i dag, og kanskje vil materialene gå flere runder i systemet, før de når sin endestasjon i form av forbrenning og energigjenvinning, eller forbrenning og deponering uten energi-utnyttelse. At materialene holder seg lengre i systemet, og dermed brukes lenger og av flere, vil bidra til at færre materialer finner vei inn i modellen. Dermed kommer det også mindre ut i endestasjonene (Frøvold, 2022). 

Les mer: Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?