Fra preindustrielt til postindustrielt samfunn

Sosiologen Daniel Bell har vist at vi de siste 200 årene har beveget oss fra et pre-industrielt samfunn, hvor arbeidet besto i å utvinne naturressurser, gjennom industrisamfunnet hvor livet primært var en “kamp mot den bearbeidede naturen” og hvor verden ble teknologis ert og rasjonalisert, til dagens post-industrielle samfunn hvor informasjon, kunnskap og nettverk er blitt den avgjørende ressursen.

Utviklingen er direkte knyttet sammen med paradigme utviklingen i økonomien og kan forklares gjennom Schumpeter og Freeman`s bølgeteori som viser hvorfor samfunnsutviklingen og utviklingen i økonomien går i bølger.

Disse tre utviklingsfasene kan videre deles opp i:

1. Preindustrialisert samfunn:
   – Jeger- og sankesamfunnet
   – Jordbrukssamfunnet
2. Industrisamfunnet
3. Postindustrialisert samfunn:
   – Informasjons- og kunnskapssamfunn
   – Nettverkssamfunn

Tidsmessig kan disse epokene fremstilles på en tidslinje slik:

Som det går frem av illustrasjonen over har mesteparten av utviklingen av samfunnsstrukturen skjedd etter år 1800 e.kr, hvor vi fikk den første industrialiserte revolusjonen som skapte et industrisamfunn. 

La oss kort gå forklare disse samfunnsformene.

Jeger og sankesamfunn

De første menneskene levde i et jeger- og sankesamfunn. Kvinnene sanket frukt og grønnsaker, mens mennene gikk på jakt og fiske. Vi levde da som nomader, hvor vi flyttet oss etter hvor det var best tilgang til mat. Vi levde da i små grupper som ble holdt sammen av familiebånd. Familiene samarbeidet imidlertid også med andre familier for å ivareta sikkerheten til familien og for å bli i stand til å felle større bytter enn det en familie var i stand til. Samfunnene på denne tiden kunne bestå av noen få hundre personer på et større område som delte seg i mindre grupper for å jakte og sanke i ulike områder.

Denne samfunnsformen var den dominerende samfunnsformen for 10.000 år siden og frem til rundt 3.000 år før Kristus fødsel, hvor jordbrukssamfunnet overtok.

Jordbrukssamfunn

Etter flere tusen år som jegere og sankere begynte vi etter hvert å lære oss å dyrke jord og holde husdyr. De eldste tegnene til det vi kaller jordbruk er omtrent 10.000 år gamle og finnes i Midtøsten. Jordbruket og husdyrhold stilte imidlertid andre krav til samfunnet enn det jeger- og sankesamfunnet gjorde. Langsomt ser vi derfor en utvikling mot mer bofaste og større samfunn. 

Jordbrukssamfunnet hadde sin hovedperiode fra 3000 f.Kr. til den industrielle revolusjonen som kom rundt 1800 e.Kr.

Industrisamfunn

Med den første industrielle revolusjonen kom dampmaskinen og andre teknologiske nyvinninger som stilte helt andre krav til samfunnet enn jordbrukssamfunnet gjorde. 

Vi fikk da et produksjonssystem som ble organisert rundt store industrielle enheter (fabrikker) som masseproduserte varer for å oppnå stordriftsfordeler. Siden fabrikkene krevde mange ansatte som ble strengt organisert og koordinert for å oppnå størst mulig effektivitet fikk vi en sterk vekst i antall byer og størrelsen på dem. 

Siden fabrikkene var avhengige av kort tilgang til råvarene og enkel distribusjon av produktene de produserte til markedet (kundene) fikk vi i Norge en oppblomstring av byer. Byer som var lokalisert langs kystlinjen i områder hvor råvarene befant seg.

Forskning ble nå satt på dagsorden og i løpet av 1800-tallet fikk vi en ekstrem økonomisk vekst i forhold til tidligere tider som et resultat av at handelen med produkter, tjenester, arbeid og kapital vokste dramatisk i takt med den teknologiske utviklingen. På midten av 1900-tallet jobbet mer enn 50% av befolkningen i industrien, mens primærnæringene hadde gått tilsvarende ned. Få jobbet i tertiærnæringene (servicenæringene).

Den industrielle revolusjonen kan sammenfattes i fire industrielle revolusjoner, hvor den siste markerer overgangen til det postindustrielle samfunnet.

Informasjons- og kunnskapssamfunnet

Det industrielle samfunnet varte frem til rundt 1970 – 1980 årene, hvor industrisamfunnet ble erstattet med et informasjons- og kunnskapssamfunn som et resultat av en tredje industriell revolusjon.

Informasjon og kunnskap ble nå den viktigste drivkraften i den økonomiske utviklingen, samtidig som industrien ble bygd ned som et resultat av at ny teknologien hadde gjort industri medarbeiderne overflødige.

Teknologien fungerer imidlertid ikke uten mennesker som styrer, vedlikeholder og videreutvikler den, og mennesker som vet hvordan den skal brukes på en best mulig måte for å løse definerte problemer og dekke menneskelige behov. Vi fikk derfor en eksepsjonell økning av tjenesteytende foretak, også kalt tertiær næringer. 

I dette samfunnet er teknologisk innovasjon en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen. I dette samfunnet er ikke rå muskelkraft eller enkel tilgang til råvarer ikke lenger det avgjørende. Det avgjørende ble nå informasjonen virksomheten besittelser, og måten virksomheten behandler informasjonen. I dette samfunnet er informasjon en strategisk ressurs og en kilde til innovasjon og konkurransefortrinn. 

Nettverkssamfunn

Dagens nettverkssamfunnet vokste frem etter århusenskifte som et resultat av digitaliseringen av såvel næringslivet som offentlig- og privat sektor.

Dagens nettverkssamfunn er et samfunn som bygger på kommunikasjons- og informasjonsteknologi som integrerer våre sosiale strukturer og nettverk til en global helhet. Nettverksbygging og relasjonsmarkedsføring er idag blitt en nøkkelord for dem som ønsker å lykkes med sin markedsføring og karriereutvikling. 

I de påfølgende artiklene vil vi gå igjennom hver enkelt av disse samfunnsformene.