Ledelseteorier før den industrielle revolusjon

Det gamle testamentet og Buddhas åtteleddede vei (middelveien)

De eldste ledelsteoriene, hvis vi kan kalle dem det, er læresetninger som var skrevet for religiøse ledere som trengte en guide for å lære folk å bli rettskafne, lykkelige og gode mennesker.

I det gamle testamentet som la grunnlaget for såvel jødedommen, kristendommen og islam finner vi Moses 10-bud som er klare leveregler for hvordan gud ønsker at vi skal leve for å komme til himmelen etter at vi er døde.

En lignende teori for hvordan man skal leve livet for å bli lykkelig, finner vi i Buddas middelvei som angir hvordan all lidelse skal forsvinne. Buddhismen går i korte trekk ut på å fjerne lidelsen i folks liv gjennom å følge en åtteleddet vei, og fokusere på «De fire edle sannheter» som forklarer årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. De tre første læresetningene (sannhetene) er egentlig ikke noe annet enn logiske trinn i et resonnement, som leder frem til det fjerde hovedpunktet som forklarer hvordan denne lidelsen skal fjernes gjennom å følge en middelvei.

Hammurabi og Nebukadnesar

Ideen om skrevne lover og befalinger kommer fra den babylonske kongen Hammurabi (1810 f.Kr.–1750 f.Kr.) som kom med “Code of Hammurabi“. Dette var en liste med 282 lover som regulerte et bredt spekter av atferd, inkludert forretningsforbindelser, personlig oppførsel, mellommenneskelige forhold og straff. Lov 104 var en av de første forekomstene av regnskap og behovet for formelle regler for ledere og eiere. Koden fastsatte også lønn for leger, murere, steinhuggere, båtmenn, gjetere og andre arbeidere. Koden inkluderte imidlertid ikke begrepet insentivlønn fordi den fastsatte lønn til et fast beløp. 

Ideen om insentiver ville komme senere fra en annen babylonsk konge, Nebukadnesar (605 f.Kr.–ca. 562 f.Kr.). Han ga insentiver til tøyvevere for produksjon. Veverne ble betalt i mat, og jo mer tøy de produserte, jo mer mat fikk de.

Egypterne

De gamle egypterne var eksepsjonelle byggere av store og komplekse kanaler, vanningsprosjekter og pyramider. Selv om vi fortsatt er usikre på nøyaktig hvordan pyramidene ble konstruert, har vi en viss ide om at prosessen krevde et stort antall og et bredt spekter av slavearbeidere for å konstruere dem. 

Hver arbeider ville ha en annen oppgave. Noen av arbeiderne var steinhoggere; andre ble pålagt å dytte og trekke gigantiske steinblokker; atter andre ble pålagt å smøre steinene for å redusere friksjonen. 

I denne prosessen ser vi ledelsens prinsipper om arbeidsdeling, koordinering og spesialisering. Disse gruppene av arbeidere ble overvåket av én person. Ved å finne ut hvordan de best kunne håndtere det enorme antallet arbeidere som var engasjert i pyramidebygging, var de gamle egypterne også banebrytende for konseptet med span of control, det vil si antallet arbeidere som en leder kontrollerer direkte. I påvente av forskning på dette problemet i en fjern, fjern fremtid, fant egypterne at det ideelle antallet arbeidere per veileder var ti. I tillegg var det forskjellige oppsynsmenn, som hadde ansvaret for å tvinge arbeidere til å produsere.

Sun Tzu sin ledelsesteori

Det er ukjent hvem den kinesiske krigsherre og filosof Sun Tzu var og når han levde, men hans bok «Krigens kunst» antas å være ca. to tusen år gammel. Den er fremdeles regnet som en av de viktigste bøker som er skrevet om strategisk lederskap. Boka leses av ledere både i Østen og Vesten.

Sun Tzu utviklet underavdelinger, ulike rangeringer av autoritet og bruk av farger som koordinering mellom enheter. Boka studerer konflikter og hvordan disse kan håndteres. Den tar også for seg hva som skal til for en leder for å få sine underordnede til å fungere godt. Sentrale stikkord er her kommunikasjon, arbeidsdeling og koordinering av innsatsen.

Om lederskap sier Sun Tzu (Cleary, 1988:45):

«Leadership is a matter of intelligence, trustworthiness, humaneness, courage, and sternness.»

Fokuset er her på egenskaper hos lederen, noe vi kjenner igjen også fra de vestlige filosofene.

Les mer: Sun Tzu sin ledelsesteori

Grekerne og Romerne

Grekerne (800 f.Kr.–400 f.Kr.) og romere (500 f.Kr.–476 e.Kr.) la til en rekke viktige skritt i utviklingen av ledelsen. Selv om ingen av imperiet var kommersielt orientert, gjennomførte både grekere og romere en lang rekke industrielle prosjekter, som veier og akvedukter, og etablerte forskjellige laug og samfunn som oppmuntret til handel. 

Grekerne fortsatte å utvikle ideen om arbeidsdeling basert på Platons anerkjennelse av menneskelig mangfold. Den store greske filosofen Sokrates, rundt 400 f.Kr., mente at ledelse var en kompetanse som var tydelig atskilt fra å ha tekniske ferdigheter og kunnskap. Socrates la vekt på utviklingen av lederegenskaper som å skape en atmosfære av informasjonsdeling og analyse. 

Romernes bidrag til ledelsen var standardisering. Fordi romerne trengte å administrere et enormt imperium, trengte de standardisering av mål, vekter og mynter. De innført også et autoritetshierarki for å skape ansvarlighet.

Den romersk-katolske kirke ble organisert etter spesifikke territorier, en kommandokjede og stillingsbeskrivelser. I løpet av middelalderen, en periode på 1000 år omtrent fra 476 e.Kr. til 1450 e.Kr., leverte laug (en samling av håndverkere og kjøpmenn) håndlagde varer, alt fra brød til rustning og sverd for korstogene. Et hierarki av kontroll og makt, lik den katolske kirke, eksisterte der autoriteten lå hos mestrene og sildret ned til svennene og lærlingene. Disse håndverkerne var i hovedsak små bedrifter som produserte produkter med varierende grad av kvalitet, lav produktivitet og lite behov for ledelseskontroll utover eierens eller håndverkerens.

Oppsummering

Sumererne ga oss begrepene skriving og journalføring som gjorde det mulig for en urban økonomi å utvikle seg, noe som igjen førte til etableringen av små bedrifter. Egypterne bidro til å banebrytende ideene om spesialisering av arbeidskraft, kontrollspenn og kommandohierarki. Sun Tzu utviklet underavdelinger, forskjellige rangeringer av autoritet og koordinering, mens grekerne og romerne bygde forløperne til det moderne selskapet og laugene.

Selv om teoriene før den først industrielle revolusjon la grunnlaget for begrepet ledelse, er ingen av disse teoriene å regne som rendyrkede ledelseteorier.