Kapital

Kapital er et økonomisk begrep som har mange betydninger, avhengig av hva slags kapital vi snakker om. I denne artikkelen snakker vi om økonomisk kapital som anses som penger som investeres i produksjon av varer, tjenester eller andre økonomiske goder.

De klassiske økonomene Adam Smith og David Ricardo så på kapital som noe vi bruker for å skape produksjon av andre varer. De mente derfor at kapital ikke kan forbrukes umiddelbart, da dette er penger som investeres i noe for å gi avkastning i fremtiden. Denne oppfatning preger også tenkningen til de nyliberalistiske tenkerne.

Realkapital og finanskapital

I privatøkonomien anses kapital som alt som inngår i vår formue. Snakker vi om makroøkonomi som kan omfatte hele landet, den enkelte bedrift eller hushold er det vanlig å skille mellom realkapital og finanskapital.

Realkapital omfatter kapital i form av fysiske ting som produksjonsmidler, maskiner, fabrikker, bygninger og naturressurser.

For en bedrift utgjør produksjonskapitalen vanligvis deres realkapital. For en husholdning inngår boligen i realkapitalbeholdningen. Siden boligen yter forbruks tjenester over en viss tid kalles den konsumkapital. Produksjonskapitalen og konsumkapitalen i et land utgjør til sammen landets realkapital. Realkapitalen kan derfor beregnes slik:

   Produksjonskapital
+ Konsumkapital
= Realkapital

Både produksjonskapital og konsumkapital består av både fast og flytende kapital. Som fast kapital regnes gjenstander som ikke forbrukes, med består over tid. Flytende kapital er flytende beholdninger som brukes opp fortløpende.

Finanskapital er finansielle objekter. Eksempler på finanskapital er kontanter, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner. I motsetning fra realkapital, er finanskapital lett omsettelig. F.eks. er det relativt enkelt å selge aksjer eller obligasjoner som raskt kan gjøres om til kontanter.

Anleggskapital og omløpskapital

I bedriftens regnskaper skiller vi mellom omløpskapital og anleggskapital.

• Omløpskapital er alt som forbrukes fortløpende eller forventes å ha en levetid på under 1 år i regnskapet. Omløpskapitalen er med ande ord kapitalen bedriften trenger til den daglige driften og til å betale sine løpende fordringer.

• Anleggskapital er alle investeringer i objekter som forventes å ha en levetid på mer enn et år. F.eks. bygninger, biler og maskiner. Dette er gjerne strategiske investeringer som er viktig for bedriftens utvikling og lønnsomhet.

Egenkapital (EK) og fremmedkapital (gjeld/lån)

Kapital kan vi dele inn i to hovedgrupper;

1. egenkapital (EK)
2. fremmedkapital (gjeld/lån)

EK (egenkapitalen) er kapital som er tilført av eierne (aksjonærene), dvs. eksterne aktører, i bytte mot eierandeler i bedriften (aksjer). Gaver regnes også som en del av egenkapitalen. Når bedriften etableres er egenkapitalen aksjekapitalen til bedriften. Denne egenkapitalen kan økes senere gjennom en eller flere emisjoner eller fusjoner.

Fremmedkapital er lån (gjeld) mellom to parter. Tilbyder av fremmedkapital godgjøres med renter og har ikke styringsrett i bedriften eller krav på å ta del i bedriftens overskudd utover avtalte renter. Denne fremmedkapitalen kalles gjeld. Gjelden kan deles opp i:

1. Kortsiktig gjeld – gjeld med en løpetid på under 1 år
2. Langsiktig gjeld – gjeld som har en løpetid på minst 1 år

Denne gjelden kan være sikret eller usikret gjeld, hvor forskjellen er om det er stilt sikkerhet for gjelden eller ikke. Denne gjelden trenger ikke bare å være lånegjeld. Leverandørgjeld er f.eks. en vanlig kortsiktig gjeld for de fleste selskaper.

Risikokapital

Ved konkurser har fremmedkapital prioritering foran egenkapitalen (EK). Faktisk får investorene (aksjonærene) ikke tilbake noe av egenkapitalen ved konkurs, mens lånetakerne får tilbake det som selskapet har satt i sikkerhet for lånet eller det som er tilgjengelig i konkursboet. EK omtales derfor ofte som risikokapital. 

Private Equity og Public Equity

Både egenkapital og fremmedkapital tilbys både gjennom formelle institusjonaliserte markeder og utenfor disse markedene. Er kapitalen tilbudt gjennom et formelt institusjonalisert marked betyr dette at der er et formelt annenhåndsmarked for å omsette de aktuelle eierandelene eller fordringene. Egenkapital som tilbys utenfor formelt institusjonaliserte markeder betegnes som «Private Equity» i motsetning til «Public Equity».

Kapitalbinding (fri og bundet kapital)

Når man investerer kapital i omløpsmidler, f.eks. råvarer, lønn og varer, blir det betegnet som kapitalbinding. Dette fordi vi ikke får renter på kapital som er bundet opp. Dette tapet av forrentningen er en kostnad.

Målet for de fleste eiere er å redusere kapitalbindingen. Noe som kan gjøres ved gjøre om budet kapital til frikapital. Dvs. kontanter som øker bedriftens likviditet.

Avkastning på kapital

Avkastningen er merverdien investoren får av den investerte kapitalen. Det finnes mange typer avkastning. F.eks. avkastning på investert kapital, avkastning på egenkapital, avkastning på totalkapital, avkastning på driftskapital og avkastning på sysselsatt kapital.

For en investor eller bedriftseier er målet alltid å få en høyest mulig avkastning på denne kapitalen.

Kapitalbehov

Kapitalbehovet er en angivelse av hvor stor kapital som kreves for å realisere noe. For et nyetablert foretak kreves det både egenkapital og fremmedkapital, og som regel må denne kapitalen komme fra noen andre eksterne en entreprenøren eller grunderen selv.