Gjenbruk

Hva er gjenbruk?

Gjenbruk, også kjent som resirkulering på produktnivå, er trinn to i avfallshierarkiet og vil si at vi bruker et produkt eller materiale på nytt i stedet for å kaste det som avfall. Dette kan skje på flere måter:

• Direkte gjenbruk: Produkter brukes på nytt i sin nåværende form, for eksempel ved å selge brukte klær eller møbler.
• Reparasjon og oppgradering: Produkter repareres eller oppgraderes for å forlenge deres levetid, som for eksempel å reparere en ødelagt elektronisk enhet.
• Ombruk: Materialer brukes på nytt til å lage nye produkter uten å gå gjennom en omfattende bearbeidingsprosess, som for eksempel å bruke gamle glassflasker til å lage nye glassprodukter.

Gjenbruk er en viktig del av den sirkulære økonomien, da det bidrar til å redusere avfall, spare ressurser og minimere miljøpåvirkning. Barneklær som søsken arver etter eldre søsken er et klassisk eksempel på ombruk, mens gamle vinduer som brukes for å bygge et drivhus er et godt eksempel på gjenbruk. 

Gjenbruk er ikke det samme som gjenvinning. Gjenbruk vil si at vi bruker hele eller deler av produktet på nytt, mens gjenvinning viser til prosessen som skiller ut råstoffene i et produkt for å bruke disse råstoffene på nytt igjen i andre produkter.

Hva er forskjellen mellom gjenbruk og ombruk?

Begrepet gjenbruk omfatter både tradisjonell ombruk og gjenbruk, men det er viktig forskjell mellom begrepene. Ombruk vil si å bruke et produkt til det samme formålet flere ganger, mens gjenbruk handler om å bruke et produkt til et annet formål enn det produktet opprinnelig var laget for. Å bruke en plastpose flere ganger for å bære matvarene hjem fra butikken er et eksempel på ombruk, mens å bruke gamle bildekk til å lage blomsterpotter og støtputer for skip er eksempler på gjenbruk.

Hvorfor gjenbruke?

Gjenbruk er et av de viktigste vi har for å gjøre om vår lineære økonomi til en sirkulær økonomi. Ved å gjenbruke produktene vi har oppnår vi flere viktige miljøfordeler. For eksempel:

Gjenbruk gjør at vi slipper å resirkulere eksisterende produkter og lage nye produkter ut i fra jomfruelige råstoffer. Dette sparer vi store mengder naturressurser på hvis vi alle hadde praktisert gjenbruk i større grad enn idag. 

Å lage et produkt krever store mengder energi. Når vi gjenbruker noe sparer vi denne energien. Noe som reduserer drivhuseffekten siden mesteparten av energien vi benytter i dag kommer fra fossile brensler (kull, olje og gass). Hvor mye energi vi sparer er avhengig av hva slags materiale produktet er laget av.

Foruten at vi reduserer bruken av naturressurser og energi ved å gjenbruke et produkt, begrenser vi forurensningene som oppstår under produksjonsprosessen for å lage produktet. I tillegg bevarer vi skaperverket.

Fordeler med gjenbruk

De største fordelene med gjenbruk er:

• Reduksjon av avfall: Gjenbruk reduserer mengden avfall som ender opp på søppelfyllinger eller i forbrenningsanlegg.
• Ressursbevaring: Ved å gjenbruke produkter og materialer, bevares naturlige ressurser som ellers ville blitt brukt til å produsere nye varer.
• Energibesparelse: Gjenbruk krever ofte mindre energi enn å produsere nye produkter fra råmaterialer.
• Kostnadsbesparelser: For både forbrukere og bedrifter kan gjenbruk av produkter være mer kostnadseffektivt enn å kjøpe nye.
• Miljøbeskyttelse: Redusert avfall og ressursbruk fører til mindre miljøpåvirkning, inkludert lavere klimagassutslipp.

Utfordringer med gjenbruk

De største utfordringene ved gjenbruk er:

• Kvalitet og holdbarhet: Brukte produkter kan ha lavere kvalitet eller redusert holdbarhet sammenlignet med nye varer.
• Markedsaksept: Forbrukere kan være motvillige til å kjøpe brukte produkter på grunn av oppfattet lavere kvalitet eller sosial stigma.
• Logistikk og infrastruktur: Effektiv gjenbruk krever utvikling av infrastruktur for innsamling, sortering og distribusjon av brukte produkter.
• Regulatoriske hindre: I noen tilfeller kan reguleringer og standarder være utfordrende for gjenbruksmarkedet, spesielt for produkter som krever høy sikkerhet og hygiene.

Hvilke produkter kan gjenbrukes?

Ikke alle produkter er egnet for gjenbruk. Mange masseproduserte produkter er designet på en måte som gjør de dårlig egnet for gjenbruk. 

Produkter som er laget med materialer og/eller produksjonsprosesser av lav kvalitet har ofte kort levetid og er derfor ikke egnet å vedlikeholde og repareres. Slike produktet blir derfor ofte avfall etter at de er brukt en gang.

Gjenbruk er vanlig for produkter av både høy og lav verdi, men de produktene som er mest egnet for gjenbruk er de produktene som har en høy verdi knyttet til sitt materiale, håndverk eller affeksjonsverdi. Eksempler på slike produkter er kunst, luksusprodukter og dyre kapitalvarer. Produkter vi bruker svært sjelden, f.eks. brudekjolen som kun brukes en gang i livet, er andre eksempler på produkter som kan gjenbrukes gjennom deling.

Gjenbruk og ombruk er spesielt relevant i byggebransjen som også er en av de største forurenserne i verden. Ved å gjenbruke byggematerialer og tyngre byggevarer kan vi redusere miljøbelastningene i naturen, og utbyggeren kan spare penger samtidig som de bidrar til en mer bærekraftig byggebransje. Slik gjenbruk og ombruk av byggematerialer har blitt stadig mer populært i takt med økende fokus på bærekraftig utvikling og miljøbevissthet.

Bruktbil markedet er kanskje det mest vellykkede eksemplet på gjenbruk av produkter. 3 av 4 bilkjøp i Norge i 2022 var bruktbilkjøp (SNL). Årsaken til denne suksessen er flere. Noen åpenbare årsaker er at det ikke er flaut å kjøpe en bruktbil. I tillegg finnes det et stort etablert marked for handel med bildeler, standardiserte tilstandsrapporter og et landsdekkende nettverk av autoriserte verksteder for profesjonell reparasjon, omlakkering og oppgradering av bilen. Hadde flere produktgrupper hatt denne infrastrukturen for gjenbruk hadde antagelig langt flere produktgrupper blitt gjenbrukt enn idag.

Sertifisering og testing

Enkelte produkter og materialer må sertifiseres eller testes for å kunne gjenbrukes. Dette gjelder for eksempel for ombruk av betong og anleggsmasser. Årsaken til dette skyldes at rivingsmasse kan inneholde farlige stoffer. Av den grunn kreves det at selgeren dokumenterer at massene ikke inneholder disse stoffene før de kan godkjennes for gjenbruk (SNL).

Eksempler på gjenbruk

• Gjenbruk av elektronikk – Oppgradering og reparasjon av elektroniske enheter som mobiltelefoner og datamaskiner for å selge dem som “refurbished”. Bruke deler fra eldre enheter for å reparere eller oppgradere andre enheter.
• Gjenbruk av byggematerialer – Bruk av gammelt trevirke fra rivningsprosjekter til nye byggeprosjekter. Gjenbruk av murstein og betong i nye konstruksjoner.
• Gjenbruk av klær og tekstiler – Salg av brukte klær i bruktbutikker eller på markedsplasser. Lage nye klær eller tekstilprodukter fra gamle klær eller tekstiler.
• Gjenbruk i industrien – Rengjøring og gjenbruk av industrielle beholdere som fat og tanker. Demontering og gjenoppbygging av industrielle maskiner og utstyr for å forlenge deres levetid.

Hvordan øke gjenbruksgraden?

EU og Norge har satt seg ambisiøse mål for å gjøre om EU-sonen til en sirkulær økonomi innen 2050. Gjenbruk av flest mulig produkter er et av de viktigste virkemidlene som det satses på. Problemet er bare at svært mye som kunne vært gjenbrukt ikke gjenbrukes idag. Spørsmålet blir dermed: – Hva må gjøres for å gjøre det populært å gjenbruke produkter?

Noen åpenbare tiltak som må gjøres for å øke samfunnets gjenbruksgrad av eksisterende produkter kan sammenfattes stil følgende punkter:

• Produktdesign
• Marked
• Infrastruktur
• Lover og reguleringer
• Holdningsendring

Produktdesign

De fleste produkter er idag ikke designet for å gjenbrukes og deles. Ønsker vi å øke gjenbruksgraden i samfunnet må vi starte med å designe produktene slik at de har lang holdbarhet og er enkle å vedlikeholde, reparere og oppgradere. Å innføre krav om at produktet skal ha et modulært design er et minimumskrav i denne sammenheng.

Marked

Grunnen til at de fleste av oss kjøper en brukt bolig og bil skyldes at vi har et velfungerende marked for bruktboliger og bruktbiler. Vi vet hvor vi skal henvende oss når vi ønsker å kjøpe en brukt bolig eller bil, og vi vet hvor vi skal gå når vi ønsker å selge (bytte) boligen eller bilen. Hele prosessen går smertefritt. Derfor fungerer markedet og derfor gjenbruker vi boliger og biler.

Hvor går du hvis du ønsker å selge dine brukte klær eller kjøpe andre brukte klær som passer din stil og forventninger? Fretex, UFF og loppemarked er et alternativ, men dette er stort sett rimelige klær og ikke de mest eksklusive merkene. Deres frekvens og antall utsalgssteder er også svært begrenset. Hva med klokker, smarttelefoner og annen elektronikk? 

Ser vi bort fra bruktmarkedet til finn.no og andre nettportaler som selger brukte ting til privatpersoner, finnes det idag få alternativer. Ønsker vi å øke gjenbruksgraden i samfunnet må vi først skape velfungerende markeder for det vi ønsker å gjenbruke.

Infrastruktur

Gjenbruk forutsetter at produktet har høy kvalitet og er designet slik at det er enkelt å vedlikeholde, reparere og oppgradere det. Dette krever at vi også har et service nettverk vi kan benytte oss for å få produktet vedlikeholdt, reparert og oppgradert til en rimelig pris. De færreste produktkategorier har dette idag, hvis vi ser bort fra bruktmarkedet for boliger og biler. For å øke gjenbruksgraden må vi investere i infrastruktur for innsamling, sortering og distribusjon av brukte produkter.

Lover og reguleringer

Innføre lover og forskrifter som fremmer gjenbruk, som for eksempel skatteinsentiver for brukte produkter.

Holdningsendring

Selv om vi skulle få på plass alle ovennevnte forhold vil vi ikke begynne å gjenbruke ting før vi endrer vår holdning til å gjenbruke bestemte gjenstander. Å endre befolkningens holdning til noe krever en kulturendring, og er dermed noe som tar lang til å få gjennomført.

En miljøbevisst nordmann vil i dag skylle og levere den tomme plastboksen med vaniljeis til resirkulering. Tenk hvor ressursbesparende det ville vært hvis vi heller hadde fortsatt å bruke plastboksen sin hovedfunksjon, som er å være en beholder med lokk, i stedet for å kjøpe ny plastboks laget av resirkulert plast for det samme formålet. For å komme til dette punktet må vi øke folks bevissthet om fordelene med gjenbruk gjennom informasjonskampanjer og utdanningsprogrammer. Samt skape samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og organisasjoner for å fremme gjenbruksinitiativ. Kun da vil det være mulig å få til en holdningsendring hvor det blir naturlig å velge brukt fremfor nytt. 

Oppsummering

Gjenbruk spiller en viktig rolle i å skape en mer bærekraftig økonomi ved å redusere avfall, spare ressurser og minimere miljøpåvirkning. Ved å implementere effektive strategier for gjenbruk, kan samfunn og bedrifter dra nytte av de økonomiske og miljømessige fordelene som kommer med denne praksisen.

Gjenbruk bør være et obligatorisk stoppested før gjenvinning

Gjenbruk er trinn to i avfallshierarkiet, men materialgjenvinning er trinn tre. I praksis betyr dette at gjenbruk bør være det obligatoriske stoppestedet for et produkt i dens livssyklus, før produktet blir resirkuleres helt til kvaliteten er så dårlig at det må brennes for å oppnå energiutnyttelse. Deponering bør være den absolutt siste løsningen hvis forbrenning ikke er mulig.

Forretningsmodell

Selv om vi trenger flere forretningsmodeller som forteller oss hvordan vi kan tjene penger på gjenbruk finnes det allerede flere forretningsmodeller vi kan benytte oss av. De fleste av disse forretningsmodellene er delingsøkonomi og samarbeidsforbruk modeller, men også plattformøkonomi og ØKO-system kan være aktuelle forretningsmodeller. Hvilken forretningsmodell som er mest aktuell er avhengig av om virksomheten er en produsent eller et mellomledd.

Produsenter

Produsenter som ønsker å bygge sin forretningsmodell på gjenbruk må starte med å sørge for at produktet deres er av høy kvalitet slik at det har lang levetid. Det må også være resirkulerbart og bygge på et modulært design som gjør det raskt, enkelt og rimelig å vedlikeholde, reparere og oppgradere produktet. 

Når dette er på plass gjelder det å velge en forretningsmodell som passer virksomheten forretningside og produkt. Stadig flere produsenter velger her å velge en form for samarbeidsforbruk som forretningsmodell. En form for delingsøkonomi. 

For å stimulere til ombruk, gjenbruk og deling velger flere og flere produsenter å selge sitt produkt som en tjeneste istedenfor som et produkt, eller skape en form for samarbeidslivsstil. Trenden går her bort fra å velge en kjøpemodell som inntektsmodell til fordel for en leiemodell og abonnement som inntektskilde. Gjennom å utnytte mulighetene som finnes innenfor plattformøkonomien ønsker produsentene ofte å selge sine produkter som tjenester for å skape et ØKO-system. 

Mellomledd

Mellomledd som ønsker å bygge sin forretningsmodell på gjenbruk ender også normalt opp med å velge delingsøkonomi og samarbeidsforbruk som forretningsmodell. Produkt som tjeneste, omfordelingsplattform og samarbeidslivsstil er alle mye brukte forretningsmodeller for mellomledd.

Eksempel

Apple har valgt å begynne å selge en stadig større andel av sine verditilbud som produkt-som-tjeneste for å bygge opp et ØKO-system. De har i dag kommet langt i å legge om fra å være en hardware leverandør til å bli en tjenesteleverandør. I dag anses iPhone kun som inngangsbilletten for å kunne ta del i Apple sitt ØKO-system. Så snart du har en iPhone er Apple sitt mål å selge deg alle de tjenestene du trenger for å kunne utnytte de mulighetene smarttelefonen gir. F.eks. tilbyr de ulike strømmetjenester, cloudtjenester, digitale lommebøker og apper til mobilen. Disse tjenestene utgjør en stadig større andel av deres totale omsetning.

Til tross for dette har de ikke klart å skape et sirkulert produkt som bygger på ombruk, gjenbruk, resirkulering og energigjenvinning. Hadde Apple ønsket å stimulere til gjenbruk av brukte smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner kunne de ha lansert en global markedsplass for brukte Apple enheter. En slik markedsplass finnes ikke. Hadde telefonene hatt et modulært design hadde det vært mulig å oppgradere deler av mobilen, f.eks. bytte til den nyeste skjermen eller prosessoren, ved å levere den inn til et servicesenter til brøkdelen av prisen en ny mobiltelefon koster. Dette hadde gjort at hver mobil hadde blitt brukt vesentlig lenger enn i dag, hvor alle må kjøpe en helt ny mobiltelefon hvert 3-4 år for å følge med i tiden.

Likeledes har de heller ingen ordning for resirkulering av brukte Apple enheter. Hadde de f.eks. lansert en global ordning hvor kundene f.eks. får 20% avslag i prisen hvis de leverer inn sin brukte smarttelefon når de kjøper en ny hadde det vært mulig å få resirkulert de fleste mobiltelefonene som finnes i markedet. Hadde de inkludert disse mulighetene i sin forretningsmodell hadde de ent opp med en øko-vennlig forretningsmodell i følge ØKO-modellen og en bærekraftig forretningsmodell i følge 3E-modellen.

AirBnB som leier ut andres hus, leiligheter og rom til gjennomreisende er et godt eksempel på en suksessfull historie som bygger på deling og gjenbruk som forretningsmodell. 

Kilder:

• Store Norske Leksikon – “Gjenbruk”. Hentet: 20.09.23: https://snl.no/gjenbruk