Kunstig intelligens – en kilde til innovasjon og økt lønnsomhet

Århundrets største oppfinnelse?

Siden kunstig intelligens er en radikal innovasjon som vil skape en kraftig vekst i økonomien og endre samfunnsstrukturen de neste tiårene, slik Schumpeters økonomiske utviklingsteori predikerer, anser mange kunstig intelligens som århundrets største oppfinnelse. Om kunstig intelligens vil bli ansett som århundrets største innovasjon er ennå usikkert, men at den kommer til å endre hverdagen for oss alle er åpenbart.

Spørsmålet enhver entreprenør og topp-leder må spørre seg selv om er derfor:

“På hvilken måte kan vi ta i bruk kunstig intelligens for å oppnå innovasjon, konkurransefortrinn og økt lønnsomhet?” 

En kilde til innovasjon

Kunstig intelligens er en åpenbar kilde til såvel radikale som inkrementelle innovasjoner som har som formål å erstatte menneskelig arbeidskraft med roboter som styres av prosessautomatisering og kunstig intelligens. På dette området er det bare fantasien som setter grenser for hva slags innovasjoner som det er mulig å skape gjennom bruk av kunstig intelligens.

Fordelene med innovasjoner som bygger på prosessautomatisering og kunstig intelligens istedenfor menneskelig arbeidskraft er åpenbare:

1. Maskiner blir aldri syke hvis de blir vedlikeholdt, de jobber 24/7 uten å protestere eller kreve lønnsøkning.
2. Maskiner som styres av kunstig intelligens kan utføre oppgavene både raskere, rimeligere og mer nøyaktig enn mennesker. De gjør aldri feil og de glemmer aldri noe.

Potensialet ved å skape nye verditilbud som bygger på kunstig intelligens er enormt, sammenlignet med konkurrerende teknologier og løsninger. Mange entrepenører ønsker derfor å bygge sine fremtidige løsninger på kunstig intelligens, da de som lykkes med radikale innovasjoner vil bli astronomisk rike. Problemet her er bare at slike løsninger krever intensiv forskning på kunstig intelligens og inngående innsikt omkring fagområdets muligheter og resultater så langt. Noe som gjør det vanskelig for små entrepenører å bygge sin forretningside på kunstig intelligens, da teknologiens livssyklus først idag har kommet inn i sin vekstfase.

En kilde til økt lønnsomhet

Selv om det største potensialet ligger i å lansere nye verditilbud i form av en radikal innovasjon som bygger på kunstig intelligens er dette noe de færreste virksomheter kan satse på. Det alle imidlertid kan er å se på hvordan virksomheten kan bruke kunstig intelligens i sitt verdikjedesystem og verdikonfigurasjon for å opprettholde sin konkurransekraft og øke sin lønnsomhet. Dette gjennom å rekonfigurere sin verdiskapningprosess til å bygge på kunstig intelligens i større grad enn i dag.

Dette kan gjøres på mange måter. En måte å angripe denne problemstillingen på for en eksisterende virksomhet er:

1. Kartlegg og visualiser dagens verdikjedesystem og verdikonfigurasjon. Virksomheten er kun en brikke i en større verdikjedesystem som er avhengig av leveranser og samhandling med en lang rekke andre verdikjeder for at virksomhetens egen verdikonfigurasjon skal virke som tiltenkt. Visualiser dette verdikjedesystemet når du har skaffet deg oversikt over den. Det gjør det enklere for deg å se hvilke verdikjeder virksomheten er avhengig av og enklere å avgjøre på hvilken måte elementer i eller hele dette verdikjedesystemet kan bli digitalisert og styrt av kunstig intelligens. Selv om virksomheten verken har kapitalen eller kompetansen til å gjøre dette gir det allikevel ledelsen en ide om hvilken vei utviklingen mest sannsynlig vil gå i fremtiden og hvordan virksomheten selv kan sikre seg en levedyktig posisjon i dette fremtidige verdikjedesystemet ved å gradvis starte tilnærmingen allerede idag.
2. Kartlegg virksomheten verdiskapningprosesser i et prosesskart, med tilhørende prosessdiagram. Dette gir deg en detaljert oversikt over hvilke verdiskapende arbeidsoppgaver virksomheten idag har og hvordan disse oppgavene henger sammen og er avhengig av hverandre.
3. Kartlegg hvilke prosesser og oppgaver som i fremtiden kan automatiseres eller bli styrt av kunstig intelligens. Dette gjør vi med å ta utgang i prosesskartet og prosessdiagrammene vi laget i forrige steg. Målet her er ikke å avgjøre hvilke prosesser og oppgaver som idag kan bli tatt over ved å kjøpe en ferdig løsning som bygger på kunstig intelligens, men å skaffe oss en oversikt over hvilke prosesser og oppgaver som potensielt kan bli overtatt av kunstig intelligens i fremtiden.
4. Beregn dagens ressursbruk på disse prosessene og oppgavene i kroner og ører. Rangert så prosessene og oppgavene etter virksomhetens årlig kostnad knyttet til denne prosessen eller oppgaven. Dette gir deg en prioritert liste over hvilke prosesser og oppgaver som har det største potensialet til å oppnå en kostnadsbesparelse ved å gå over til eller implementere kunstig intelligens i utførelsen av prosessen eller oppgave.
5. Søk i markedet etter produkter, tjenester og systemer som allerede eksisterer eller vil bli lansert snart og som er automatiserte og/eller basert på kunstig intelligens. Dette gir deg en oversikt over hvilke potensielle løsninger som eksisterer idag for å ta over de prioriterte prosessene og oppgavene. Kartlegg samtidig hva disse løsningene vil koste, når de kan leveres og hvilken kompetanse dette vil kreve av de ansatte som skal styre disse fremtidige prosessene som vil bli automatisert eller styrt av kunstig intelligens.
6. Gjennomfør en kost/nytte– og ROS analyse. Kost/nytta-analysen viser hvor det største fortjenestepotensialet ligger. Før vi kan ta den endelige beslutningen må vi samtidig gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å avgjøre hvor stor sjansene er for at vi skal mislykkes med implementeringen og hva som vil bli konsekvensene hvis vi mislykkes med dette.
7. Sett de mulig løsningene inn i et strategisk perspektiv. Dette er nødvendig for å avgjøre hvorfor vi velger å gå for de løsningen vi til slutt velger. Alt tar tid og koster penger, samtidig som alle automatiserte løsninger og løsninger som bygger på kunstig intelligens krever ny kompetanse blant dem som skal styre og kontrollere prosessen og oppgaven.
8. Velg de mest lønnsomme løsningene som har den laveste risikoen og som bygger opp under virksomheten oppdaterte forretningsplan.
9. Lag en implementering– og endringsplan. Enhver automatisering og/eller innføring i kunstig intelligens skaper en en endring i organisasjonen og med enhver endring kommer endringsmotstand som må håndteres for at endringen skal bli akseptert og tatt i bruk. Organisasjonen trenger derfor en gjennomtenkt endringsplan som angir hvordan løsningen skal bli implementert og hvordan endringsprosessen skal håndteres for å oppnå de ønskede resultatene.

En kilde til konkurransefortrinn

Uavhengig av om man velger å gå for å utvikle nye verditilbud eller å endre verdikonfigurasjonen til å bli mer automatisert eller utført av kunstig intelligens må de endelige beslutningene bli vurdert opp mot i hvilken grad de skaper nye varige konkurransefortrinn eller forbedrer eksisterende. Faktisk er dette det viktigste kriteriet vi må vurdere når vi skal vurdere om å innføre kunstige intelligensen eller ikke. Dette fordi alle virksomheter er avhengig av å ha varige konkurransefortrinn for å oppnå en stabil og lønnsom vekst i lønnsomheten på lang sikt.

Endringsprosessen og endringsledelse

Et “gammeldags” selskap som ikke har gjort noe spesielt for å oppdatere seg til å bli et moderne selskap de siste 10 årene, kan ikke plutselig bli et innovativt selskap som styres av kunstig intelligens. Slike kvantesprang i kompetanse og erfaringer går sjelden bra.

En bedre strategi er å velge en skrittvis tilnærming, slik at virksomheten rekker å adoptere den nye kunnskapen og de nye erfaringene som gjøres underveis. Dette kan gjøres ved å starte med å automatisere alle arbeidsoppgaver og prosesser som kan automatiseres gjennom  Robotic Process Automation (RPA) systemer og/eller Intelligent automatisering systemer.

Når dette er implementert og man begynner å få kompetansen og erfaringen som trengs kan vi så ta skrittet videre og se på hvordan vi kan ta i bruk kunstig intelligens på ulike måter i det eksisterende verdikjedesystemet.

Enhver automatisering og/eller innføring av kunstig intelligens vil skape en endring i de ansattes hverdag og måten de gjør sine arbeidsoppgaver på. Implementeringen av automatisering og kunstig intelligens må derfor ses på som en endringsprosess og behandles som en. Noe som krever av vi praktiserer endringsledelse og velger en endringsstategi for å få implementert automatiseringen og/eller den kunstige intelligensen som en naturlig del av hverdagen til de ansatte i organisasjonen.

Kilder:

• Laurent, Patrick, Thibault Chollet og Elsa Herzberg. 2015. “Intelligent Automation Entering The Business World”. Deloitte Inside Magasine, 1. april.
• Russel, Stuart og Norvig Petter. 1995. Artificial intelligence – a modern approach. New Jersey: Prentice-Hall.
• Turing, Alan. 1950. “Computing machinery and intelligence”. Mind academic Journal, 49:433-460.
• Belleghem, Steven Van. 2015. When digital becomes human: the transformation of customer relationships. London: Kogan Page.
• Whitby, Blay. 2008. Artificial intelligence – a beginners guide. England: OneWorld Publications
• Iversen, Sven Kinden. 2017. “Kognitiv databehandling – hvordan kan denne endre HR og medarbeideropplevelsen” HR Norge, 9. februar. Lesedato: 28. April 2017: https://hrnorge.no/hr-tema/strategisk-hr/hr-teknologi/kognitiv-databehandlinghvordan-kan-denne-endre-hr-og-medarbeideropplevelsen
• Stephan, Michael, David Brown og Robin Erickson. 2017. “Talent Acquistion – Enter the cognitive recruiter.” I Deloitte Global Human Capital Trends 2017 Rewriting the rules for the digital age, 39-48. Deloitte University Press.
• Waber, Ben. 2013. People analytics – How social sensing technology will transform business and what it tells is about the future of work. New Jersey: Pearson Education
• The Economist. 2016. “Automation and Anxiety”. The Economist. 25. juni. Lesedato 14. mars 2017: http://www.economist.com/news/special-report/21700758-will-smarter-machinescause-mass-unemployment-automation-and-anxiety
• Sandberg, T. Bjørn. 2017. “Kunstig intelligens er en utfordring for Norge”. Aftenposten. 4. april. Lesedato 7. april 2017: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Kunstig-intelligens-er-en-utfordring-forNorge–Bjorn-T-Sandberg-618520b.html
• Emspak, Jesse. 2016. “What is Artificial Intelligence?”. Live Science. 17. juni. Lesedato 14. mars 2017: http://www.livescience.com/55089-artificial-intelligence.html
• Fagella, Daniel. 2016. “Will an Artificial Intelligence Take Your Job? Experts Weigh in”. Futurism. 28. april. Lesedato 14. mars 2017: https://futurism.com/will-artificial-intelligence-take-job-experts-weigh/