Kultur

Grunnleggende samfunnssosialisering

Kultur er den mest grunnleggende formen for samfunnssosialisering vi går igjennom fra fødselen av. Begrepet kultur kan ses på som funksjon av den felles sosialiseringen som skjer i et samfunn eller gruppe. Det vil si den sosialiseringen som skaper de felles elementene utgjør kulturen de tilhører og som holder den sammen over tid. 

Uttrykket kultur er omfattende og vanskelig å definere, da uttrykket er en fellesnevner for det som karakteriserer et bestemt samfunn. Sentralt står et felles språk, verdier, tro, normer, tradisjoner, roller, vaner, kunstformer, institusjoner og andre menneskelige prestasjoner som kjennetegner en bestemt gruppe eller samfunn.

Kulturen skaper balanse i relasjonen mellom personen og de omgivelsene som personen befinner seg i. Den norske kulturen er f.eks. det som gjør nordmenn til nordmenn. Kulturen er vår identitet og det som skaper et større fellesskap. Et fellesskap som er basert på felles språk, verdier, normer, rolleforståelse, symboler og artifakter.

Definisjon -> Kultur

Kultur kan defineres slik:

“Kultur er summen av folks tillærte, generelle og spesifikke normer, verdier og vaner, som påvirker atferden i et gitt samfunn”

eller slik (Edward Tylor, 1871):

“Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn”.

Selve kulturbegrepet kan illustreres gjennom følgende figur:

Hva er en kultur?

Kulturbegrepet omfatter alle forhold rundt oss som vi tar for gitt og aldri tenker på. Disse forholdene styrer vår måte å tenke og handle på i mange situasjoner. De kulturelle mønstrene som til sammen utgjør en kultur eller “limet” som holder en større gruppe mennesker sammen, f.eks. et land eller en bedrift, er en felles forståelse av:

Kulturens funksjon

En kultur har mange viktige funkjoner. De viktigste er antagelig:

1. Identitet: Kultur gir oss en følelse av identitet og tilhørighet, både på et personlig og gruppenivå.
2. Kommunikasjon: Felles språk, symboler, normer og ritualer gjør det enklere for oss å kommunisere, forstå hverandre og samhandle.
3. Samhold: Felles verdier og normer skaper sosialt samhold, samarbeid, stabilitet og orden i kulturen gjennom felles forventninger og sosial kontroll.
4. Struktur: Kultur bidrar til å opprettholde sosiale strukturer og institusjoner, som familie, skole og myndigheter. Gjennom formell og uformell utdanning læres kulturelle verdier, normer og ferdigheter til nye generasjoner.
5. Arv og kontinuitet: Kultur bevarer og overfører kunnskap, tradisjoner og historiske erfaringer fra generasjon til generasjon. Samt hjelper enkeltpersoner å forstå og tolke verden rundt dem gjennom en felles tro og historier. I tillegg gir kulturen svar på grunnleggende eksistensielle spørsmål og en følelse av at livet har en mening.
6. Innovasjon og kreativitet: Kultur fremmer kreativitet og innovasjon på ulike felt, som kunst, litteratur, musikk, vitenskap og teknologi. Ved at kulturelle ideer og metoder utvikles skapes nye måter å løse problemer på.
7. Reguler atferd: Kulturen setter moralske og etiske retningslinjer for hva som anses som rett og galt i et samfunn, og hvilken atferd som er akseptabel eller ikke. Gjennom normer og sanksjoner regulerer kultur individers atferd og bidrar til sosial orden.
8. Økonomisk funksjon: Kulturen påvirker hvordan arbeidsroller og arbeidsdeling er strukturert i et samfunn. Samt hvilke kulturelle preferanser og verdier som styrer forbruksvanene og økonomisk aktivitet. 

Kulturens funksjoner står sentralt for å forstå hvordan samfunn fungerer og utvikler seg. Kulturen gir rammer og føringer for den enkeltes liv og organiseringen av samfunnet, samtidig som den fremmer kontinuitet, innovasjon og regulerer atferd.

Kulturen er både synlig og usynlig

Kulturen er både synlig og usynlig. Den er “usynlig” ved at den skaper et “usynlig” bånd mellom de som tilhører den samme kulturen.

Usynlige kulturelle forhold:

• Tro
• Perspektiv
• Verdier
• Normer
• Holdninger
• Vaner og rutiner
• Forventninger

Kulturen er også “synlig” ved at den styrer den sosiale interaksjonen (samhandlingen) mellom kulturens medlemmer og måten man tilfredsstiller behovene.

Synlige kulturelle forhold:

• Språk
• Regler
• Skikker
• Matkultur, kleskultur osv.

Det kulturelle isfjellet

Ettersom en kultur omfatter så mange forskjellige synlige og usynlige forhold snakker vi ofte om “det kulturelle isfjellet” når vi omtaler en kultur. Normale analyser og vår egen oppfattelse av hva som inngår i en kultur, f.eks. den norske, fanger kanskje opp 1/9-del av det som faktisk inngår i kulturen som påvirker våre holdninger, valg og adferd.

Kulturmønstre

De synlige og usynlige kulturelle forholdene i det kulturelle isfjellet skaper til sammen ulike kulturmønstre som regulerer adferden til medlemmene i kulturen, og det utvikles ulike kulturelle koder som signaliserer hvem vi er i denne kulturen. Kulturmønstre refererer til de gjenkjennelige og vedvarende måtene som medlemmene i et samfunn eller en gruppe samhandler, tenker og oppfører seg på. Disse mønstrene er ofte innlært fra tidligere generasjoner og overføres gjennom sosialisering.

Kulturelle koder kan f.eks. være bestemte titler, klær, merker, produkter eller andre symboler. Ved å studere kulturmønstrene kan vi finne ut hvordan befolkningen utnytter sin fritid, hvordan de innreder sine hjem, velger klesdrakt o.l.

Noen eksempler på viktige kulturmønstre er:

1. Kommunikasjonsmønstre: I en kultur vil det utvikle seg ulike møter å snakke og uttrykke seg på, inkludert bruk av slang, idiomer og formalitet. Disse kommunikasjonsmønstrene vil ikke bare omfatte verbal kommunikasjon, men også ikke-verbal kommunikasjon i form av kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gester og øyekontakt.
2. Sosiale mønstre: I en kultur vil det ofte utvikle seg ulike familestrukturer og sosiale nettverk som kjennetegner en bestemt kultur. Vi snakker her om forholdet mellom familiemedlemmer, kjønnsroller, barneoppdragelse og forpliktelser, samt hvordan vi danner og vedlikeholder vennskap, fellesskap og profesjonelle relasjoner.
3. Religiøse og spirituelle mønstre: En felles trospraksis er ofte et viktig kjennetegn ved en kultur og det som holder en kultur sammen. Vi snakker da om måten å utøve religion på, religiøse høytider og om verdier og normer som stammer fra religiøs tro eller spirituelle overbevisninger.
4. Arbeids- og økonomiske mønstre: Hvordan medlemmene i en kultur ser på arbeid, inkludert arbeidsmoral og karriereforventninger er ofte kulturelt bestemt. Det samme er hvilke forbruksmønstre de har, og hvordan de ser på sparing, investering og entreprenørskap.
5. Kunst og estetikk: Kunst, musikk, dans, litteratur og håndverk som er spesifikke for en kultur er viktige kulturmønstre i alle kulturer, da dette er kulturmønstre som skaper identitet, samhold og tilhørighet, Hva som anses om vakkert eller estetisk tiltalende er ofte et viktig kulturmønster som varier fra kultur til kultur.
6. Matkultur: Mat og drikke er et viktig kulturmønster. Hver kultur ar sine typiske ingredienser, måltider og matlagingsteknikker. Samt måter å tilberede, servere og konsumere mat på.
7. Høytider og feiringer: Feiring av nasjonale, religiøse eller kulturelle begivenheter er viktige kulturmønstre i alle kulturer, da dette skaper kontinuitet, tilhørighet og samhold. Det samme gjelder for spesielle livsbegivenheter som fødsel, bryllup og død.
8. Klær og moter: Valg av klær, tilbehør og mote som uttrykker kulturell identitet er viktige kulturelle mønstre. Det samme er våre forventninger om hva som er passende klær i forskjellige sosiale og profesjonelle sammenhenger.
9. Utdanningsmønstre: Hvordan undervisningstilbudet er bygd opp og hvordan selve underrvisningen skjer er ofte viktige kulturmønstre. Det samme er ofte synet på betydningen av utdanning og livslang læring.
10. Levekår og boligmønstre: Hvordan vi bor, hvor vi bor, valg av boligtype, boligstruktur, arkitektur, boforhold og levestandard er alle viktige kulturmønstre som skiller de ulike kulturene fra hverandre. 
11. Fritids- og Rekreasjonsmønstre: Vanlige måter å tilbringe fritiden på i form av ferier, reise, sosial omgang, sport, spill og sosiale aktiviteter.

Disse kulturmønstrene er grunnleggende for å forstå hvordan mennesker i forskjellige kulturer lever sine liv, hvordan de relaterer seg til hverandre, og hvordan de opprettholder og endrer sine kulturer. De gir innsikt i de verdiene og normene som styrer dagliglivet og bidrar til kultuens kontinuitet og utvikling

Kulturell “løk”

Hofstedes (1993) sin kulturelle løk er en modell som kan benyttes for å forklare kulturelle forskjeller. Løken består av fire begreper som til sammen utgjør kulturen: symboler, helter, ritualer og verdier. Disse begrepene kan fremstilles som blader i en løk, slik som vist i figuren under.

Verdier befinner seg i sentrum av sirkelen. Dette er selve limet som holder kulturen sammen. I neste sjikt finnes ritualer, deretter helter og symboler (Hofstede, 1993).

Symboler er ord, gester, bilder og gjenstander med en enhetlig betydning som deles av mennesker fra samme kultur. Gamle symboler forsvinner, ettersom nye symboler lett kommer til. Siden symboler lett kan tas etter av andre folk blir symboler plassert i det ytterste bladet av løken.

Helter er personer, døde eller levende, virkelige eller innbilte, som blir sett opp til fordi deres atferd er høyt ansett i en kultur. Helter blir forbilder for hvordan medlemmer av en kultur bør opptre.

Ritualer er i denne sammenheng kollektive aktiviteter utført av medlemmer i en kultur, fordi det anses som sosialt nødvendig, og bidrar til å skape egenart i kulturen. Ritualene er ikke viktige i seg selv for å nå visse mål og kan regnes som overflødige. Eksempler på ritualer kan være måter å hilse på og religiøse seremonier. 

Et samlebegrep for de tre overnevnte bestanddelene i løken er ytringsformer. Ytringsformene er synlige for de utenforstående, men de kulturelle betydningene er usynlige og kan kun tolkes internt av medlemmene.

I likhet med Hofstede mener Fons Trompenaar og Hampden-Turner (1997) at kultur kan fremstilles som en løk bestående av blader. Graden av forståelse av en kultur øker jo nærmere vi kommer kjernen. Trompenaar og Hampden-Turner (1997) klassifiserer imidlertid løkbladene noe ulikt i forhold til Gert Hofstede. Deres modell kan fremstilles slik:

Det ytterste laget av løken viser det mest eksplisitte nivået i en kultur. Det vil si de faktorene ved en kultur som kan bli observert av utenforstående. Eksempler på dette er språk, mat, bygninger, hus, monumenter, jordbruk/agrikultur, religiøse bygninger, markeder, moter og kunst (Trompenaars og Hampden-Turner, 1997). Dette nivået kan sammenlignes med symbolnivået i Hofstedes modell. Både Trompenaars og Hampden-Turner (1997) er enige i at det ytterste laget av løken sannsynligvis gir grobunn for fordommer.

Det midterste nivået i modellen reflekterer dybden i en kultur, altså normer og verdier. Normer er en felles oppfatninger innad i en gruppe av hva som er rett og galt. Normer kan utvikle seg på det formelle nivået nedlagt i skriftlige lover og regler, og på det uformelle nivået ved sosial kontroll. Verdier bestemmer hva vi anser som godt og vondt, og er sterkt knyttet til fellesoppfatning av idealer i en gruppe. Det er lettest å skille mellom normer og verdier ved å tenke at 1) normer, bevisst eller ubevisst, gir oppfatningen av hvordan en burde oppføre seg 2) verdier gir oss oppfatningen av hvordan en ønsker å oppføre seg (Trompenaar Trompenaars og Hampden-Turner, 1997). 

Det innerste nivået, som er løkens kjerne, betegner de grunnleggende forutsetningene/behovene til en person. Viljen til å overleve sies å vøre den mest grunnleggende verdien et menneske har. Hvert menneske har også egenskapen til å tilpasse seg til et miljø, gitt de ressurser de har tilgjengelig. Kultur er dermed menneskets reaksjon på naturen. Når problemer i dagliglivet konstant blir løst på opplagte måter, vil problemløsningen forsvinne fra bevisstheten og bli en del av vårt system som absolutte forutsetninger (Trompenaar og Hampden-Turner, 1997).

Kultur – Verdier – Holdninger – Atferd

Begrepet kultur reflekterer også den komplekse samhandlingen av verdier, holdning og atferd som konstant skjer i kulturen. Kulturen skaper verdier, som igjen skaper holdninger som igjen utløser atferd. Atferden endrer så våre tolkninger av kulturmønstrene som igjen gjør at kulturen endrer seg gradvis. Noe som igjen fører til en endring i verdiene, holdningene og den fremtidige atferden. 

Hva skaper en kultur?

Disse kulturelle forholdene er ikke et resultat av arv, selv om egenskapene er tradisjoner som tilsynelatende har gått i arv i flere generasjoner. Alle kulturelle forhold er et resultat av læring gjennom sosialisering. Dette fordi alle nye medlemmer ubevisst må “lære seg” og innordne seg etter de “spillereglene” som gjelder for den aktuelle kulturen. Hvorfor vi sier den aktuelle kulturen istedenfor “kulturen”, skyldes at vi kan skille mellom mange slags kulturer. Vi kan snakke om nasjonal kultur, geografisk kultur, klasse – kultur, profesjons – kultur, aldersgruppe – kultur, sports – kultur, reklame – kultur, student – kultur, politisk -kultur, estetisk – kultur osv.

Vår kultur er en viktig del av menneskelivet som former og reflekterer hvordan vi forstår oss selv og verden rundt oss. Kulturen er en levende, dynamisk kraft som kontinuerlig utvikler seg og tilpasser seg nye omstendigheter og påvirkninger.

Kilder:

• HOFSTEDE, G. (1993), Kulturer og Organisasjoner, Oslo, Bedrift¯konomens Forlag.
• TROMPENAARS, F. & HAMPDEN-TURNER, C. (1997), Riding the waves of culture:
  understanding cultural diversity in business, London, Nicholas Brealey.
• ADLER, N. J. (1997), International Dimensions of Organizational Behavior, Cincinnati,
  South-Western College Publishing.
• Blindheim & Sætrang (1993), På talefot med forbrukeren