Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 8 av 34 artikler om Finansiering

Vi skal her se litt på hvordan lånegivere vurderer lånesøknader.

I motsetning til en investor som kan se frem til en eventyrlig avkastning på investeringen sin, kan en lånegiver ikke se frem til noe annet enn sine regelmessige innbetalinger av opprinnelig lånebeløp og renter. De vil derfor vurdere prosjektet ditt på en vesentlig annen måte enn en investor.

De viktigste elementene i deres vurdering er:

Karaktertrekk

Lånegiveren må ha tillit til vedkommende som ber om å få låne penger, ellers vil de vende tommelen ned. Egenskaper som talent, pålitelighet og ærlighet er blant de vanligste tingene man hører når bankfolk skal forklare hva de mener med karaktertrekk som de legger vekt på.

Selv om dette er subjektive kriterier, finnes det også en del som lar seg måle rimelig objektivt, nemlig den delen som kredittopplysningene kan fortelle om personen. Derfor er dette noe som utlånere alltid benytter i sin vurdering. Men ha følgende helt på det rene: Mens dårlige kreditopplysninger ofte betyr kroken på døren for en planlagt ny virksomhet, vil gode kreditopplysninger ikke gjøre stort verken fra eller til. At en person betaler sine kredittforpliktelser hver måned, betyr ikke at vedkommende er god til å drive et firma.

Når den endelige avgjørelsen skal tas, vil det meste dreie seg om saksbehandlerens intuisjon; Hvor dyktig er denne personen? Kommer han eller hun til å drive virksomheten på en etisk forsvarlig måte og holde banken løpende informert om selskapets egentlige status? Hvor trygg kan banken være på at vedkommende klarer å drive selskapet på en god måte og betale sine månedlige betalingsforpliktelser?

Kontantstrøm

Banken er nødt til å føle seg trygg om at kontantstrømmen vil bli tilstrekkelig til å dekke gjeldsforpliktelsene i hele låneperioden. Selskapet må derfor være solid nok til å kunne møte både gjeldsforpliktelsene og andre løpende forpliktelser i forbindelse med driften, og i tillegg ha en reservekapital av kontante midler til å møte uforutsette kostnader, for at banken skal være fornøyd.

Husk i denne forbindelse at lånegiver alltid vil forvisse seg om at prosjektet opererer med rommelige feilmarginer.

Å skulle sette opp forsvarlige prognoser for kontantstrømmen, krever både god dømmekraft og intuisjon. Men i tillegg må man ta hensyn til bransjenormer og det som er vanlig i sammenlignbare selskaper. Skulle tallene avvike fra disse standardene, må man i planen gi en logisk og troverdig forklaring på dette.

Sikkerhet

Ingen god lånegiver vil ta en beslutning om lån utelukkende på solid sikkerhet. Men enhver god lånegiver vil prøve å oppnå en så god sikkerhet som mulig for sine lån. Normalt innebærer dette å sikre lånegiverens interesser ved pant i materielle eiendeler – så som fast eiendom eller maskiner og utstyr. I tillegg vil de fleste lånegivere forlangte kausjon, både som en tilleggssikkerhet og som tegn på et personlig engasjement i selskapet.

Egenkapital

En lånegiver vil alltid stille krav til egenkapital. Ingen vil låne deg 100% av selskapets kapitalbehov. Lånegiverens krav varierer imidlertid, men alle krever et betydelig engasjement fra din side. Dette er med på å sikre at din suksess forblir nært knyttet til selskapets suksess, og dermed også til en vellykket finansiering. Lånegivers risiko vil dermed bli mindre, idet din egen kapitalinnsats tjener som en ”støtpute” som gjør at lånegiver kan komme ut like ”hel” i tilfelle mislighold.

Forbrukslån

Ved vurderingen av en søknad om forbrukslån vil bankene måtte forholde seg til flere strenge krav. De nye kravene ble forskriftsfestet i 2018, og du ser en oppsummering nedenfor:

  • Den som søker om forbrukslån må fortsatt ha evne til å betjene gjelden enda renten stiger med 5 prosentpoeng.
  • Banken skal som hovedregel ikke innfri lånesøknaden hvis totalgjelden resulterer i en høyere gjeldsbelastning enn 5 ganger årlig bruttoinntekt (hva du tjener før skatten trekkes fra).
  • Lånet må betales tilbake i faste avdrag. Det er derfor ikke lov å innvilge forbrukslån som trekkes i form av en kontokreditt (også kalt en fleksibel kredittlinje).
  • Portalen Forbrukslån.no oppgir at forbrukslån kan innvilges med maks 5 år nedbetalingstid. Tidligere lå denne grensen på inntil 15 år.

Finansieringstypen omtales ofte som et lån uten sikkerhet, som igjen betyr at banken utbetaler penger uten krav om salgspant i personlige eiendeler. Du kan forvente å betale en effektiv rente et sted mellom 10 og 39 prosent, avhengig av din personlige kredittverdighet. 

Skal man først vurdere å finansiere kortsiktige utgifter med et forbrukslån, bør man forsikre seg om at lånet kan tilbakebetales så raskt som mulig. Rentes-rente effekten gjør denne typen finansiering svært kostbare hvis kravet forblir ubetalt over en lang tidsperiode. I Norge er det mulig å søke om lån til forbruk mellom 1.000 og 600.000 kroner.

Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LånFinans og finansiering >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Lån
  • Vurdering av lånesøknaden
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.