Extensible Markup Language (XML) er en spesifikasjon for lagring og utveksling av data over Internett. Spesifikasjonen ble utarbeidet på oppdrag fra World Wide Web Consortium (W3C) i 1996 og er idag den gjeldende standarden for e-handel på Internett.
W3C definerer XML som en underliggende del av Standard Generalized Markup Language (SGML). SGML er et standard markeringsspråk (markup language) for dokumenter. XML ligner Hypertext Markup Language (HTML), men det er klare forskjeller mellom språkene.
XML bruker tagger og attributter til å definere innhold (data) i dokumenter. I HTML bruker vi tagger til å definere formateringer. Om vi bruker HTML må vi forholde oss til et fast sett med tagger, mens vi med XML selv kan definere ønskede antall tagger med tilhørende innhold.
Taggene i XML gir semantisk informasjon for elementene de er tilknyttet. Dette gir oss informasjon om hva elementet inneholder, og en applikasjon har dermed mulighet for å forstå data i XML-dokumenter.
Strukturen i XML-dokumenter kan være komplekse. Vi kan oppfatte XMLdokumenter som kompleks fordi vi bruker tagger til å definere elementer som igjen kan ha andre tagger og elementer. Dette gir mulighet for å definere datastrukturer som i et programmeringsspråk.
Vi definerer struktur (dokumenttype) i XML-dokumenter ved hjelp av Document Type Definition (DTD). I DTD-en definerer vi hvilke tagger vi kan bruke og hvilken grammatikk dokumentet skal følge. Vi kan definere egne markeringsspråk for ulike fagområder (for eksempel Mathematical Markup Language, MathML og Chemical Markup Language). Språkene forenkler utvekslingen av data og påvirker utviklingen av mer standardiserte dokumenter.
XML skiller klart mellom innhold/struktur og layout/presentasjon. XML lagrer innholdet for seg, og er strukturert og semantisk merket (vha tagger). Layout/presentasjon blir definert separat. Vi kan for eksempel bruke eXstensible Style Language (XSL) til å spesifisere hvordan XML-dokumenter skal bli presentert.
XSL er et stilspråk, som har samme syntaks som XML, og er basert på en separat standard med navn The Dataset Sublanguage (DSSL). Norsk Regnesentral fremhever at XML og XSL alene ikke er nok for produksjon av dokumenter på Internett. W3C arbeider også med relaterte standarder for metadata, dokumenttyper, formatering, lenker og lignende.
Figuren under viser hvordan vi kan koble XML og XSL for å produsere en presentasjon i HTML.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Fant du ikke svaret?
Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.
Rapporter en feil, mangel eller savn
Rapporter en feil, mangel eller et savn
Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bokArtikkelserien fortsetter under.
En analyse av bedriftens omgivelser på et bransjenivå, og bygger på tesen om at konkurransefortrinn oppnås ved å posisjonere seg overfor de 5 konkurransekreftene på bestemte måter.
En datainnsamlingmetode for å hente inn kvalitative primærdata. Benyttes når problemstillingen berører motivasjonsmønstret eller er spesielt komplisert.
Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk
Arbeidsplassen som læringsarena har også fått betydelig oppmerksomhet. En undersøkelse foretatt av Fafo viser at to av tre ansatte mener at den mest nyttige kilden til kunnskap er det daglige arbeidet
En gjennomgang av servicescape modellen som forklarer hvilke virkninger det fysiske miljøet til en serviceorganisasjon har på kundenes atferd, f.eks. om de kjøper en tjeneste eller ikke. Modellen er idag den dominerende rammen for å studere og evaluere det fysiske miljøet en serviceorganisasjon befinner seg i.
En gjennomgang av hvordan vi benytter oss av spill som underholdning og som et middel å øke våre ferdigheter og kunnskapsnivå. Samtidig som vi går igjennom hvordan du spiller noen av de vanligste nettspillene.
Totalt finnes det 9 faktorer som avgjør om en innovasjons- og entreprenørprosess blir en suksess eller ikke. I denne artikkelserien går vi igjennom disse suksessfaktorene.
En gjennomgang av hvilke språklige virkemidler vi har tilgjengelig i alle former for verbal kommunikasjon og som er spesielt mye brukt i markedskommunikasjon, personlig salg og møteledelse.
