Crowdfunding (folkefinansiering)

Hva er crowdfunding, også kalt folkefinansiering?

Har du en forretningside du trenger å få finansiert? Løsningen kan da kanskje  være “Crowdfunding” eller folkefinansiering på norsk. Crowdfunding har blitt en vanlig måte å få finansiert den tidlige fasen i innovative prosjekter og selskaper.

Tanken er at mannen i gata fra overalt i verden skal få anledning til å sponse utviklingen av ambisiøse ideer de gjerne skulle sett på markedet. Idehaveren får finansiell støtte og må gi noe annet tilbake, f.eks. i form av aksjer, signert prosjektskisse/utgivelse eller lignende.

Folkefinansiering vil si å finansiere et prosjekt, oppstartsbedrift eller en idé ved å samle inn små beløp fra mange individuelle investorer eller støttespillere, ofte via dedikerte nettplattformer. Støtter man et prosjekt med ressurser istedenfor penger kaller vi det for «crowdsourcing». 

Folkefinansiering er en populær metode for å skaffe kapital i tidlig fase uten å gå gjennom tradisjonelle finansieringskilder som banker eller venturekapital. I tillegg til finansiering, kan crowdfunding bidra til å validere produktet ditt i markedet, bygge et fellesskap og øke merkevarekjennskap.

Folkefinansiering innebærer at en gründer eller bedrift presenterer sitt prosjekt eller selskap på en digital plattform og ber om økonomisk støtte fra en stor mengde mennesker. Støttespillere kan være kunder, interesserte investorer eller personer som vil støtte ideen ut av personlig interesse. Avhengig av hvilken type folkefinansiering som benyttes, kan de som bidrar få en form for belønning, eierandeler, produkter eller bare moralsk tilfredsstillelse.

Typer crowdfunding (folkefinansiering)

Det finnes flere typer folkefinansiering, og hvilken som er best for ditt prosjekt avhenger av finansieringsbehovet, målgruppen og dine mål.

Det finnes primært to hovedgrupper;

1. Ikke-finansiell crowdfunding
2. Finansiell crowdfunding

Det som skiller metodene er hva investoren får i motytelse for sitt finansielle bidrag.

Ikke-finansiell crowdfunding

I gruppen ikke-finansiell crowdfunding finner vi:

• donasjonsbasert crowdfunding
• rewardbasert crowdfunding

Donasjonsbasert folkefinansiering

Denne modellen innebærer at folk gir penger uten å forvente noen økonomisk avkastning eller konkrete belønninger. Vanligvis brukes denne typen crowdfunding for veldedige formål, ideelle organisasjoner eller samfunnsprosjekter.

• Plattformer: GoFundMe, FundRazr, CrowdRise.

• Bruksområde: Ideell for veldedige formål, samfunnsprosjekter, eller personlige saker som medisinsk hjelp eller nødhjelp.

• Belønning: Donatorer forventer vanligvis ingen belønning utover å støtte en sak de tror på.

• Eksempel: En veldedig organisasjon kan bruke donasjonsbasert crowdfunding for å finansiere bygging av skoler i utviklingsland.

Belønningsbasert folkefinansiering

Denne typen crowdfunding tilbyr bidragsyterne en belønning, som oftest i form av produkter, tjenester eller andre goder, basert på deres støtte. I mange tilfeller er det snakk om et eksemplar av det nye produktet som blir produsert. Således er dette en form for forhåndssalg. Rewardbasert crowdfunding benyttes gjerne av entreprenører som ønsker å lansere et nytt produkt rettet mot konsumentmarkedet.

• Plattformer: Kickstarter, Indiegogo, FundedByMe.

• Bruksområde: Vanlig for kreative prosjekter som filmer, bøker, teknologi og produktlanseringer.

• Belønninger: Bidragsyterne får ofte produktet (f.eks. en prototype av en teknisk gadget) eller eksklusivt innhold (for eksempel en signert kopi av en bok).

• Eksempel: Hvis du utvikler en ny gadget, kan du tilby tidlig tilgang til produktet eller spesialtilpassede versjoner som belønning til dem som støtter prosjektet.

Finansiell crowdfunding

I den andre hovedgruppen, finansiell crowdfunding, inngår:

• lånebasert crowdfunding
• royaltybasert crowdfunding
• equitybasert crowdfunding
• peer-to-peer lending

Aksjebasert folkefinansiering (equity crowdfunding)

Investorer kjøper aksjer eller eierandeler i selskapet i bytte mot kapital. Dette ligner på tradisjonelle aksjeinvesteringer, men skjer gjennom en plattform og er tilgjengelig for et bredere publikum.

• Plattformer: Seedrs, Crowdcube, FundedByMe, Funderbeam.

• Bruksområde: Passer for selskaper som ønsker å tiltrekke seg investorer og er villige til å gi bort eierskap i selskapet.

• Investorens avkastning: Investorer får en del av eierstrukturen og potensialet for avkastning hvis selskapet lykkes og senere selger seg selv, går på børs eller utbetaler utbytte.

• Eksempel: Hvis du har en oppstartsbedrift i tidlig vekstfase og trenger kapital for å ekspandere, kan du tilby aksjer til et bredt spekter av investorer gjennom en plattform som Seedrs.

Lånebasert folkefinansiering (peer-to-peer lending)

I denne modellen låner personer ut penger til selskaper eller prosjekter, og får betalt tilbake med renter over en bestemt tidsperiode. Det fungerer som en tradisjonell banklånstruktur, men finansieringen kommer fra et stort antall enkeltpersoner.

• Plattformer: Funding Circle, Lendino, Kameo.

• Bruksområde: Egnet for etablerte selskaper som trenger lån til spesifikke prosjekter eller vekst, og som kan tilbakebetale lån med renter.

• Lånevilkår: Vilkårene for lån, inkludert rente og løpetid, fastsettes av plattformen eller av långiverne selv.

• Eksempel: En bedrift kan bruke lånebasert crowdfunding til å finansiere oppgradering av produksjonsutstyr, og långiverne vil motta tilbakebetaling basert på avtalte rentesatser.

Fordeler med crowdfunding (folkefinansiering)

1. Tilgang til kapital uten tradisjonelle investorer: Gjør det mulig å skaffe kapital uten å gå gjennom banker eller profesjonelle investorer.
2. Markedsvalidering: Hvis folk er villige til å støtte kampanjen, tyder det på at markedet har interesse for produktet eller tjenesten.
3. Merkevarebygging og markedsføring: Crowdfunding kan være en effektiv måte å bygge merkevaren din på, tiltrekke oppmerksomhet og skape engasjement rundt produktet.
4. Mindre risiko for gründerne: Siden pengene kommer fra mange små investorer, reduseres risikoen for å miste full kontroll over selskapet.
5. Bygge fellesskap: Du kan få en gruppe tidlige tilhengere som støtter deg og sprer budskapet ditt videre.

Ulemper med crowdfunding (folkefinansiering)

1. Tidskrevende: Det krever mye tid og ressurser å bygge en overbevisende kampanje og holde støttespillere oppdatert.
2. Stor konkurranse: Det er mange kampanjer på de største plattformene, og det kan være vanskelig å skille seg ut.
3. Alt-eller-ingenting-modell: På noen plattformer (som Kickstarter) får du ingen penger hvis du ikke når finansieringsmålet ditt.
4. Gebyrer: Plattformene tar ofte en prosentandel av de innsamlede midlene som provisjon (vanligvis 5–10 %).
5. Juridiske og skattemessige konsekvenser: Ulike typer crowdfunding har ulike juridiske og skattemessige implikasjoner som må håndteres riktig.

Hvordan fungerer crowdfunding (folkefinansiering)?

Uavhengig av hvilken type crowdfunding du velger, følger prosessen vanligvis en lignende struktur:

1. Opprette en kampanje: Velg riktig plattform og opprett en kampanje der du beskriver prosjektet ditt, målet for kapitalinnhenting og hva pengene skal brukes til.
2. Bestem finansieringsmål: Sett et mål for hvor mye kapital du ønsker å hente. Noen plattformer har en “alt-eller-ingenting”-modell, der du bare får pengene hvis du når målet (f.eks. Kickstarter).
3. Utvikle innhold: Bruk overbevisende tekst, bilder og videoer for å forklare ideen din og engasjere potensielle støttespillere.
4. Markedsfør kampanjen: Bruk sosiale medier, e-postlister, og nettverket ditt for å drive trafikk til kampanjen.
5. Interagere med støttespillere: Svar på spørsmål, oppdater kampanjen regelmessig, og bygg et fellesskap.
6. Samle inn midler: Hvis kampanjen lykkes, vil plattformen overføre midlene til deg minus eventuelle gebyrer.
7. Lever på løftene: Sørg for å levere på alle lovnader, enten det er i form av produkter, aksjer eller lånebetalinger.

Hvordan lykkes med en crowdfunding-kampanje?

For å maksimere sjansene for suksess, følg disse beste praksisene:

1. Forbered deg grundig: Ha en klar strategi for kampanjen din, inkludert mål, tidslinje og markedsføringsplan.
2. Lag en overbevisende historie: Bruk bilder og videoer som forklarer prosjektet ditt og hvorfor det er viktig. En personlig tilnærming skaper mer engasjement.
3. Vær tydelig på bruk av midlene: Folk vil vite hva pengene brukes til, så forklar klart og tydelig hvordan midlene skal anvendes.
4. Bygg fellesskap før kampanjen starter: Begynn å bygge et fellesskap på forhånd, slik at du har en grunnbase som kan gi kampanjen en god start.
5. Bruk sosiale medier aktivt: Del kampanjen din jevnlig på sosiale medier, og engasjer dine følgere.
6. Vær realistisk med målsettinger: Ikke overdriv beløpet du søker etter, spesielt hvis du bruker en alt-eller-ingenting-modell.
7. Hold støttespillere informert: Oppdater jevnlig om kampanjens fremgang, og hold støttespillerne oppdatert etter at kampanjen er ferdig.

Eksempler på suksesshistorier

1. Oculus Rift: Startet som en Kickstarter-kampanje og samlet inn 2,4 millioner USD. Senere ble selskapet solgt til Facebook for 2 milliarder USD.
2. Pebble Smartwatch: Samlet inn over 10 millioner USD på Kickstarter og ble en av de største crowdfunding-suksessene før de ble kjøpt opp av Fitbit.
3. Flow Hive: En ny type bikube som samlet inn 12 millioner USD på Indiegogo.

Crowdfunding kan være en kraftfull metode for å skaffe kapital og bygge en lojal kundebase, men det krever riktig strategi, forberedelse og gjennomføring.

Hvordan samle inn penger gjennom crowdfunding?

Først må du velge hvilken crowdfundingtjeneste du ønsker å benytte. Deretter må du registrere deg på denne plattformen. Plattformen fungerer som bindeleddet i det finansielle markedet mellom etterspørselssiden (deg) og tilbudssiden, representert ved investorene – også kjent som “the crowd”.

Til forskjell fra andre former for finansiering, er det ofte tilknyttet en sosial merverdi til crowdfundingkampanjer – eksempelvis markedsvalidering av produkt, kontaktnettverk eller medieoppmerksomhet. For investorene vil intensjonen deres avhenge av prosjektets kontekst og hvilket utbytte finansieringen kan gi.

Oppstartbedriften som ønsker å finansiere oppstarten ved hjelp av equitybasert crowdfunding må gjennom flere steg for å få lansert en kampanje publisert av nettplattformen (nettstedet). Først blir kampanjen vurdert av plattformen entreprenøren ønsker å benytte. Det er ofte en høy terskel for å få godkjent kampanjen, og mange interesserte entreprenører avvises på grunn av for lav kvalitet eller manglende kvalifikasjoner. Selskapet bør presenteres på en interessant og lettfattelig måte, og inkludere momenter som bakgrunnsinformasjon, beskrivelse av teammedlemmer, finansieringsplan, samt bilder og video av produktet/tjenesten.

For kampanjene som blir akseptert blir det ofte sendt ut informasjon til investorer som allerede er registrert i databasen til crowdfundingplattformen, i tillegg til entreprenørenes egne nettverk. Dette blir gjennomført før kampanjen registreres som aktiv på nettsiden. Grunnen til dette er at man ønsker at de første andelene av finansieringsbeløpet kommer inn så tidlig som mulig for å øke sannsynligheten for å nå finansieringsmålet.

Kampanjen gjøres deretter tilgjengelig for allmennheten og holdes vanligvis åpen for investering i en tidsperiode på mellom 30 og 90 dager. Equity crowdfunding er bygget på tankegangen “all or nothing”, hvilket innebærer at kampanjen må klare å møte det finansieringsmålet som er satt innen den gitte tidsperioden utløper. Dersom man ikke oppfyller dette kriteriet vil ikke finansieringen realiseres – og investorene som allerede har investert vil få tilbakebetalt sine investeringer.

Av de selskapene som har en aktiv equity crowdfundingkampanje klarer rundt en fjerdedel å nå det ønskede finansieringsmålet, som i snitt utgjør 175 000 dollar og 340 000 dollar i henholdsvis USA og Asia (Massolution, 2015).

Definer ditt prosjekt:

Kickstarter School har satt opp liste på åtte steg for hvordan man lager et fabelaktig crowdfundingprosjekt, disse stegene inkluderer:

1. Definer hva du ønsker å gjennomføre
2. Bestem deg for hva du vil gi tilbake til dine sponsorer
3. Sett deg en finansiell målsetning, hvor mye trenger du får å få prosjektet av bakken?
4. Lag en killer introduksjonsvideo
5. Tweak på prosjektskissen din til den er (så å si) perfekt
6. Promoter prosjektet ditt!
7. Gi publikum og støttespillerne prosjektoppdateringer
8. Gjennomfør det du har sagt du skal gjøre, og gi tilbake til dine sponsorer

Crowdfunding strategier

Det er mange forskjellige strategier når man crowdfunder. Hvilke som er tilgjengelig er litt avhengig av hva slags type crowdfunding vi snakker om.

• “Alt eller ingenting”. Her setter man en tidsfrist for et gitt innsamlingsbeløp som er det beløpet man trenger for å kunne gjennomføre prosjektet. Når man ikke målet innen tidsfristen, får alle som har bidratt pengene tilbake.
• “Behold det du får”. Her setter man også en frist men man beholder alle pengene man får inn.
• Variasjoner av de over: Med eller uten tidsfrist, flere delmål med forskjellige belønninger.