Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
Innholdsfortegnelse
Tilbud
Markedets tilbud av et gode, f.eks. et produkt eller tjeneste, er ofte definert som:
« summen av det alle bedrifter ønsker å tilby av et gode ved eksisterende pris- og kostnadsforhold»
Tilbud er innen økonomi er betegnelsen på hvor mye bedriftene i et marked er villig til å produsere og legge ut for salg av et produkt eller tjeneste i en tidsperiode.
Tilbudsfunksjonen i en markedsøkonomi er sjelden avhengig av forholdene i én enkelt bedrift, med mindre bedriften har monopol. Tilbudet er normalt den samlede etterspørselen og markedsprisen, hvor bedriften tilpasser sin produksjon til etterspørselen og markedsprisen ut fra hvilke tekniske rammer, produksjonskostnader og marginale kostnader bedriften har (bedriften er en prisfast kvantumstilpasser).
Tilbudskurven
Tilbudskurven for et gode «kommer fra» produsentene av godet og viser:
hvor mye produsentene er villig til å produsere når godets pris varierer – og alle andre forhold som er av betydning for produksjonsbeslutningene er konstante.
Tilbudskurven viser med andre ord den mengden av et gode en bedrift ønsker å selge til ulike priser. Summen av alle tilbudskurvene i et marked kalles markedstilbudet.
Dette forholdet mellom produsert mengde og markedspris kan fremstilles i et todimensjonal matrise som vist under. Tilbudskurven er en marginal kostnadskurve – hvor mye er en produsent villig til å selge et ekstra eksemplar av produktet for, slik at produsenten får dekket sine kostnader.
Her vil det vanligvis være en positiv sammenheng mellom pris og tilbudt kvantum. Jo høyere markedsprisen er, jo mer ønsker produsentene å produsere / selge. Begrunnelsen for dette er antakelsen om at produsentene innretter sin produksjon slik at overskuddet blir størst mulig. Overskuddet øker hvis inntektsøkningen ved å produsere en ekstra enhet er større enn kostnadsøkningen ved å produsere en ekstra enhet.
Øker prisen på et produkt vil dette gjøre det lønnsomt å øke det kvantumet som ønskes solgt, forutsatt at produksjonsfaktorene og produksjonsteknologien er konstante. Produksjonskostnadene er imidlertid sjelden konstante, da kostnaden per enhet normalt synker som et resultat av økte synergieffekter og stordriftsfordeler, noe som igjen påvirker tilbudskurven positivt.
Økt produksjon kan skje ved at bedriften tar i bruk ledig produksjonskapasitet, øker sin produksjonskapasitet eller vrir produktspektret mot produkter som gir økt fortjeneste.
Den positive sammenhengen mellom pris og omsatt kvantum er vist i den generelle tilbudskurven i illustrasjonen under:
Vi skal imidlertid være klar over at denne tilbudskurven kan utvikle seg forskjellig på kort- og lang sikt.
På kort sikt kan det være begrenset hvor mye tilbudet kan øke når prisen øker. Tar det tid å øke produksjonskapasiteten, vil tilbuds-kurven bli vertikal ved full kapasitet. Selv om prisen på produktet øker i en slik situasjon, vil ikke tilbudt kvantum øke i det korte løp
På lang sikt vil tilbudskurven bli «flatere». Siden nesten alle produksjonsfaktorer i prinsippet er variable over tid, vil økt pris kunne gi kapasitetsøkning og dermed økt tilbudt kvantum.
Hva påvirker tilbudskurven?
Tilbudskurven påvirkes av flere faktorer, blant annet:
- innsatsfaktorpris: Prisen på innsatsfaktorene som benyttes i verdiskapningen påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
- produksjonsteknikk: Produksjonsteknikken som nyttes påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
- statlig regulering: Avgifter, toll, subsidier, forurensningskvoter, konkurranselovgivning, m.v. påvirker bedriftens kostnader eller priser slik at den vil tilpasse seg annerledes enn uten statlig regulering.
- Forventninger til fremtidige priser kan også påvirke hvor vidt en bedrift ser det som lønnsomt å gjøre investeringer i produksjonsutstyr til å opprette eller øke kapasitet.
En økning i kostnadene, for eksempel høyere lønn eller høyere priser på materialer, fører vanligvis til at tilbyderne vil selge færre produkter enn før, dersom prisen er den samme. Da skifter tilbudskurven mot venstre.
Samlet tilbud
Det samlede tilbudet av varer og tjenester i en økonomi eller et marked, tilsvarer den mengden varer og tjenester alle bedriftene i markedet produserer i et visst tidsrom. Dersom vi ikke skiller mellom tilbud gjennom egenproduksjon og import, vil tilbudet tilsvarer inntektene i samfunnet, dvs. alt kjøp (= salg) av varer og tjenester i økonomien. Ofte bruker vi notasjonen Z om det samlede tilbudet.
All inntekt tilsvarer all produksjon i landet, fordi innsatsfaktorene kapital, jord, arbeid og kunnskap avlønnes gjennom utbytte, jordrente og lønn – som utgjør samlet inntekt i samfunnet. Inntektene tjenes i produksjonen, og i et markedsdiagram for mengde (Q) og pris (P) vil samfunnets samlede produksjonsfaktor være en 45° linje fra origo hvor (Px = Qx). I det samme diagrammet vil samfunnets totale inntekter være lik tilbudet, men konsumet vil ikke være det siden noe av inntekten brukes til sparing snarere enn konsum. Kurven for det samlede konsum vil krysse den samlede tilbudskurven og bestemme et likevektspunkt for produksjon, inntekt og konsum (Wikipedia).
Tilbudskurven antas å helle oppover fordi det trengs høyere priser for å øke tilbudet. Gitt at det er relativt begrenset tilgang på kapital, jord og arbeidskraft kan ikke produksjonen økes uten å redusere annen produksjon i samfunnet, og knapphet på én eller flere av produksjonsfaktorene tilsier stigende grensekostnader i produksjonen.
Når det er mye ledig kapasitet på grunn av lav etterspørsel, eksempelvis på grunn av høy arbeidsløshet, kan produksjonen økes meget raskt ved å ta inn flere ansatte uten at det skaper lønnspress. Under slike forhold vil tilbudskurven (AS) være nesten horisontal, hvor bare små prisstimuli gir betydelige signaler til produsentene om å tilby mer. Også når lønnsnivået ligger fast på kort sikt, kan produksjonen økes når prisene stiger, uten at noe av produsentoverskuddet tapes til arbeidstakerne i form av lønnsøkning.
På lengre sikt derimot vil prisøkning normalt gi lønnspress. Dersom lønnsdannelsen og produsentenes valg foregår helt fritt, vil tilbudskurven (AS) være sterkt hellende eller sågar vertikal – hvor økte priser ikke gir økt produksjon fordi faktorknapphet eller lønnspress medfører at økt produksjon ikke gir økt produsentoverskudd. Det samme vil være tilfelle dersom det er svært liten arbeidsløshet og dermed vanskelig å øke produksjonen når prisene stiger.
Myndighetenes mål vil gjerne være å bringe økonomien og produksjonen til det punktet hvor flaskehalser eller lønnspress så vidt begynner å gjøre seg gjeldende. Dette «politiske likevektspunktet» vil ha høy sysselsetting, effektiv produksjon og moderat prispress (Wikipedia).
Kilder:
- Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Tilbud#Tilbudskurven
