Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Når IKT-strategien skal legges er noe av det første som må avklares hvilken type maskinvare virksomheten skal velge å gå for på server- og brukersiden.
Med servere menes:
store felles datamaskiner som har som mål å lagre, finne, prosessere og presentere store mengder data for hundrevis hvis ikke tusenvis av brukere.
Servernes oppgave er å fungere som en felles sentral for brukerne som er knyttet til serveren via nettverket de benytter. Brukerne er knyttet til nettverkt og serverne på nettverket gjennom datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr som tillater kommunikasjon over TCP/IP protokollen.
Ettersom den tekniske utviklingen på denne fronten går så fort, samtidig som svaret er avhengig av virksomhetens behov for datakraft og skalerbarhet, er det umulig å komme med noen konkrete anbefalinger på hardware siden i IT-strategien.
Foruten å bestemme seg for hvilken maskinvare virksomheten skal velge på server- og nettverksiden, må de velge maskinvareplattform for alt brukerutstyret som skal kobles til dette nettet og serverne som tilsammen utgjøre virksomhetens informasjonssystem. Vi tenker da på valg av maskinvareplattform for datamaskiner, mobiltelefoner og tilleggsutstyr disse enhetene.
For å gjøre tilkoblingen og datautvekslingen mellom alle enhetene så enkelt og sikkert som mulig bør virksomheten velge en felles standard for alt utstyret så langt det lar seg gjøre. Det betyr ikke at man skal holde seg til ett merke, men en teknologisk standard.
Inhouse eller outhouse?
Samtidig som virksomheten bestemmer seg for maskinvareplattformen må de bestemme seg for hvor utstyret skal plasseres fysisk og hvem som skal drifte utstyret. Virksomheten har her to valg:
- Inhouse – virksomheten kan velge å ha full kontroll over alt utstyret. Inhouse vil si at virksomheten har lokalisert alt utstyret i egne lokaler som er koblet til Internett via en kraftig linje, med egne ansatte som drifter alt utstyret.
- Outhouse – virksomheten setter bort driften av serverne eller leier seg inn på andre hosting-leverandørers servere. Stadig flere virksomheter velger en slik løsning for å spare store investeringer i egne servere, linjer og ansatte med kompetanse til å drifte serverparken.
Outhouse løsninger
Trenden går mot å legge alt i “skyen” for å unngå store økonomiske investeringer og behovet for ansatte som har kompetansen til å drifte disse serverne.
Velger virksomheten å sette bort driften av serverparken sin, har de tre leiealternativer å velge mellom:
- Dedikerte servere – dette er egne fysiske servere som kun virksomheten har tilgang til. Her kan virksomheten velge om de ønsker å fjerndrifte disse serverne selv eller om de også ønsker å sette bort sette ansvaret til hosting leverandøren. Dedikerte servere krever en egen IP-adresse og er det dyrest hosting alternativet.
- Virtuelle servere – virksomheten leier en server som er satt opp med det operativsystemet og programmene virksomheten ønsker å kjøre på denne serveren, men serveren er ikke en egen fysisk serveren. Den inngår bare i en kjempestor server som er delt opp en et stort antall virtuelle servere som leies ut til ulike virksomheter. Du bestemmer selv hvor mange prosessorer, hvor mye minne og hvor stor harddisk kapasitet du skal ha tilgang til. Om du ønsker at hosting-leverandøren skal drifte den virtuelle serveren eller om du ønsker å fjerndrifte den selv bestemmer du selv.
- Webhotell – virksomheten leier seg inn på en ferdig oppsatt serverplattform som har alle grunntjenestene virksomheten trenger og som de deler med et stort antall andre virksomheter. Dette er den rimeligste løsningen, hvor hosting leverandøren også tar seg av all drift av serverplattformen, men ikke av selve programvaren.
