Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 28 artikler om Eierstyring (Corporate Governance)

Lesetid (240 ord/min): 3 minutter

Definisjon av virksomhet

Ordet virksomhet er et bredt begrep og brukes i flere sammenhenger, men i økonomi og jus viser det vanligvis til:

En organisert aktivitet som har til formål å skape verdier, ofte gjennom produksjon av varer eller tjenester, med eller uten økonomisk gevinst.

Virksomhet betegner enhver form for organisert aktivitet som utføres for å oppnå et bestemt formål. Dette kan være økonomisk gevinst, tjenesteyting, produksjon, samfunnsnytte eller ideelt arbeid.

Begrepet virksomhet inkluderer alle organisasjonsformer som finnes i privat og offentlig sektor. Vi bruker med andre ord begrepet virksomhet istedenfor uttrykk som bedrift, selskap, foretak o.l.

Kjennetegn på en virksomhet

En virksomhet kjennetegnes ofte av følgende:

  1. Organisering – det finnes en struktur, rutiner eller en plan.

  2. Formål – det er et mål med aktiviteten (f.eks. overskudd, velferd, samfunnsnytte).

  3. Ressursbruk – man bruker ressurser (arbeid, kapital, utstyr).

  4. Aktivitet – det foregår en kontinuerlig eller tilbakevendende drift.

  5. Risiko og ansvar – det kan være risiko knyttet til resultatet, og det finnes noen som har ansvar for virksomheten.

Virksomhetstyper

virksomheter

Begrepet virksomhet er som du skjønner et meget omfattende begrep. I denne sammenheng kan vi skille mellom:

  1. Private virksomheter – privat eide virksomheter som retter seg mot et marked med et verditilbud
  2. Offentlige virksomheter – offentlig eide og drevne virksomheter
  3. Næringsvirksomhet – en virksomhet med et økonomisk formål. F.eks. et enkeltmannsforetak, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
  4. Ideell virksomhet – en virksomhet uten et økonomisk formål for sin virke. F.eks. en stiftelse. 
  5. Kommersielle virksomheter – Virksomheter som drives for å tjene mest mulig penger til sine eiere.
  6. Ikke-kommersielle virksomheter – Virksomheter som drives på et “non-profitt” grunnlag.

Den vanligste driftsformen for private virksomheter er aksjeselskap (AS), men virksomheten kan også være et enkeltpersonforetak som drives av én person, med eller uten ansatte, eller et ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) eller et kommandittselskap (KS).

Forskjell mellom virksomhet og selskap

Det er viktig å forstå forskjellen:

VirksomhetSelskap
Betyr aktiviteten i seg selvEr en juridisk enhet med organisasjonsnummer
Kan drives uten eget selskapEr registrert som f.eks. AS, ANS, SA osv.
Kan være et prosjekt, butikk, organisasjonEt AS kan ha flere virksomheter

Juridisk definisjon

I norsk rett er det ingen én universell definisjon av «virksomhet», men i lover som skatteloven, arbeidsmiljøloven og regnskapsloven brukes begrepet som en samlebetegnelse for alt fra enkeltpersonforetak til konsern, stiftelser og offentlige enheter – så lenge det foregår økonomisk aktivitet.

Eksempel fra regnskapsloven:

«Med virksomhet menes enhver enhet som driver økonomisk aktivitet, uavhengig av selskapsform.»

I regnskaps- og skattesammenheng

Skatteetaten og regnskapsregelverket bruker begrepet virksomhet for å beskrive økonomisk aktivitet av et visst omfang og varighet. Det skilles ofte mellom:

  • Virksomhet – økonomisk aktivitet med sikte på overskudd (eller av et slikt omfang at det er skattepliktig).

  • Ikke-virksomhet – hobby, tilfeldig inntekt eller småskala aktivitet uten forretningsmessig preg.

Skatteetaten vurderer følgende for å avgjøre om det foreligger virksomhet:

  1. Varig aktivitet – ikke bare en engangshendelse

  2. Omsetning og økonomisk risiko

  3. Organisering – strukturert drift, gjerne med regnskap

  4. Formål om økonomisk overskudd

Oppsummering

Virksomhet er et samlebegrep for organisert aktivitet, som kan være økonomisk eller ikke-økonomisk, og som kan drives av både private, offentlige eller ideelle aktører.

Betydningen varierer med konteksten, men felles er at det dreier seg om strukturert, målrettet aktivitet med ansvar og forpliktelser.

 

Kilder:

  • https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/fra-bedrift-til-virksomhet
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Virksomhet
  • https://dfo.no/fagomrader/okonomiregelverket/ord-og-begreper/glossary/v/virksomhet/
Du leser nå artikkelserien: Eierstyring (Corporate Governance)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Eierstyring (Corporate Governance)Valg av selskapsform >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Eierstyring (Corporate Governance)
  • Virksomhet
  • Valg av selskapsform
  • Enkeltpersonforetak (Enkeltmannsforetak)
  • Ansvarlig selskap
  • Samvirkeselskap / andelslag (BA)
  • Aksjeselskap (AS)
  • Allmennaksjeselskap (ASA)
  • Eierstruktur
  • Registrer selskapet
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjekapital og aksjekurs
  • Stiftelsesdokument og vedtekter
  • Aksjonæravtale
  • Aksjeeierbok
  • Verdipapirsentralen (VPS)
  • Konsern – morselskap og datterselskaper
  • Foretaksnavn (firmanavn)
  • Valg og beskyttelse av firmanavn
  • Generalforsamling
  • Bedriftsforsamling
  • Styret i bedriften
  • Daglig leder/administrerende direktør
  • Investor relations
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Leie lokale
  • Driftsfasen til selskapet
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.