Lesetid (240 ord/min): 4 minutter
Marie-Esprit-Léon Walras (1834 – 1910) var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi (uavhengig av William Stanley Jevons og Carl Menger) og foregikk utviklingen av generell likevektsteori.
Walras var sønn av en fransk skoleadministrator Auguste Walras. Faren hans var ikke en profesjonell økonom, men allikevel hadde hans økonomiske tanker en dyp effekt på sønnen. Han fant verdien av godene ved å stille knappheten deres i forhold til menneskets ønsker.
Han jobbet som banksjef, journalist, romantisk romanforfatter og jernbanekontor før han vendte seg mot økonomi. Walras fikk en ansettelse som professor i politisk økonomi ved University of Lausanne.
Fordi de fleste av Walras publikasjoner bare var tilgjengelig på fransk, var mange økonomer ikke kjent med arbeidet hans. Dette endret seg i 1954 med utgivelsen av William Jaffés engelske oversettelse av Walras’s Éléments d’économie politique pure.
Selv om Walras kom til å bli sett på som en av de tre lederne for den marginalistiske revolusjonen, var han ikke kjent med de to andre ledende figurene innen marginalisme, William Stanley Jevons og Carl Menger, og utviklet teoriene hans uavhengig.
Generell likevektsteori
I 1874 og 1877 publiserte Walras Éléments d’économie politique pure (1899, 4. utg.; 1926, éd. Définitive), på engelsk, Elements of Pure Economics (1954), trans. William Jaffé. Et arbeid som gjorde at han blir ansett som far til den generelle likevektsteorien.
Walras “Elements of Pure Economics” gir en rekke modeller, som hver tar hensyn til flere aspekter av en reell økonomi (to varer, mange varer, produksjon, vekst, penger). Noen synes Walras var mislykket og at de senere modellene i denne serien er inkonsekvente.
Walras modell var en langsiktig modell der prisene på kapitalvarer er de samme, uansett om de fremstår som input eller output og hvor den samme fortjenesten oppnås i alle bransjer. Dette er i strid med mengden av kapitalvarer som blir tatt som data. Senere introduserte Walras kapitalvarer i sine modeller, tok han deres mengder som gitt, i vilkårlige forhold. (I motsetning til dette fortsatte Kenneth Arrow og Gérard Debreu å ta de opprinnelige mengdene av kapitalvarer som gitt, men vedtok en kortvarig modell der prisene på kapitalvarer varierer med tiden og renten varierer mellom kapitalvarene.)
Walras foreslo også en dynamisk prosess der generell likevekt kan oppnås, den for tâtonnement- eller famlingsprosessen.
Tilkoblingsprosessen er en modell for å undersøke stabiliteten i likevekt. Prisene annonseres (kanskje av en “auksjonarius”), og agenter oppgir hvor mye av hver vare de ønsker å tilby (tilbud) eller kjøp (etterspørsel). Ingen transaksjoner og ingen produksjon skjer til ulikhetspriser. I stedet senkes prisene for varer med positive priser og overskuddsforsyning. Prisene blir hevet for varer med mye etterspørsel. Spørsmålet til matematikeren er under hvilke forhold en slik prosess vil avslutte i likevekt der etterspørselen tilsvarer tilbudet til varer med positive priser og etterspørselen ikke overstiger tilbudet for varer med en pris på null. Walras var ikke i stand til å gi et definitivt svar på dette spørsmålet.
Walras lov
Walras lov innebærer at summen av verdiene i alle markeder må være lik null, uansett om økonomien er i en generell likevekt eller ikke. Dette innebærer at hvis det foreligger positiv meretterspørsel i ett marked, må negativ overflødig etterspørsel eksistere i et annet marked. Så hvis alle markeder, men ett, er i likevekt, må det siste markedet også være i likevekt. Hans generelle likevektformel er:
hvor Pj er prisen på gode j og Dj og Sj er henholdsvis etterspørsel og tilbud fra gode j.
En betydelig del av den generelle likevektsteorien, som ble introdusert av Walras, har blitt kjent som Walrasian-auksjonen, som er en type samtidig auksjon der hver agent beregner etterspørselen etter godene til enhver mulig pris og sender dette til en auksjonarius. Prisen settes så slik at den totale etterspørselen på tvers av alle agenter tilsvarer den totale mengden av varen. Dermed matcher en Walrasian-auksjon perfekt tilbudet og etterspørselen. Walras antyder at likevekt vil oppnås gjennom en prosess med tâtonnement (fransk for “prøving og feiling”), en form for inkrementell fjellklatring.
Arbeidsmarked
Nyklassisk makroøkonomisk resonnement konkluderer med at på grunn av Walras ‘lov, hvis alle markeder for varer er i likevekt, må også markedet for arbeidskraft være i likevekt. Ved nyklassisistisk resonnement strider altså Walras lov mot den keynesianske konklusjonen om at negativ overflødig etterspørsel og følgelig ufrivillig arbeidsledighet, kan eksistere i arbeidsmarkedet, selv når alle markedene for varer er i likevekt. Det keynesianske motgjøret er at dette nyklassisistiske perspektivet ignorerer finansmarkedene, som kan oppleve overflødig etterspørsel (for eksempel en ” likviditetsfelle “) som tillater et for stort tilbud av arbeidskraft og følgelig midlertidig ufrivillig arbeidsledighet, selv om markedene for varer er i likevekt.
Kilder:
- Wikipedia. Hentet 26.09.2019: https://en.wikipedia.org/wiki/Walras%27s_law
- Wikipedia. Hentet 26.09.2019: https://en.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9on_Walras#Economic_value_definition_of_utility
- Wikipedia. Hentet 26.09.2019: https://en.wikipedia.org/wiki/General_equilibrium_theory
