Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 14 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

Lesetid (240 ord/min): 3 minutter

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene?

Innholdsfortegnelse

Arbeiderne

Arbeiderne fikk timeslønn. Timeslønnen ble bestemt av lønnsraten. Lønnraten var «eksistens minimum» (W).

«Eksistens minimum» vil si den lønnen som er nødvendig for at arbeidstakerne skal få kjøpt det de trenger til livets opphold.

LØNN =         «Eksistens minimum» * antall arbeidstimer

Kapitalistene

Kapitalistenes inntekter er den profitt de får av sine investeringer. Ricardo hevdet imidlertid at profittraten ville være lik i alle bransjer siden kapitalistenes overordnede mål er profittmaksimering. Gav jordbruket en profittrate på 20%, mens profittraten i industrien var på 30%, ville resultatet bli at kapitalistene flyttet kapitalen sin til industrien. Noe som vil resultere i at profittraten i industrien vil synke. Ricardo mente at konkurransen mellom kapitalistene ville sørge for at profittraten ville bli lik i alle bransjer, og lik innenfor alle bedrifter i samme bransje.  

Profittraten i jordbruket beregnes slik:

           Salgsinntekt (Pris * solgt mengde)

         – Såkorn

         – Lønn

         – Grunnrente (Jordleie)

         = Profitt

 

Godseierne

Godseiernes inntekter er grunnrenten (jordleien) de får av kapitalistene.

Siden de jordstykkene godseierne leier ut vil ha ulik kvalitet, vil avkastningen på det dårligste jordstykke bestemme hvilken grunnrente de får. Dette fordi kapitalistene forventer å få den samme profittraten på alle sine investeringer.

Eksempel:

La oss si at en kapitalist har valget mellom tre jordstykker.

  • Jordstykke A gir en avkastning på 10 tonn korn
  • Jordstykke B gir en avkastning på   9 tonn korn
  • Jordstykke C gir en avkastning på   8 tonn korn

Siden kapitalistene forventer å få den samme profittraten, vil grunnrenten (GR) på de tre jord stykkene bli:

Som det går frem av illustrasjonen over vil kapitalistenes nettoprodukt (Totalprodukt – lønn – såkorn =nettoprodukt) bli den samme uansett hvilket jordstykke de velger å leie. De forventer å få en avkastning på 8 tonn korn uavhengig av hva grunnrenten måtte være. Godseiernes grunnrenten vil derfor bli bestemt av kvaliteten på jorden. Jo høyere kvaliteten jorden har, jo større vil også godseiernes grunnrente bli. Eieren av jordstykke A vil derfor få en grunnrente som er dobbelt så stor som eieren av jordstykke B. Dette kalles differensialraten.

Hvordan grunnrenten synker i takt med jordens kvalitet kan også illustreres slik:

Inntektsfordelingdynamikken

Hvordan Ricardo mente inntektsfordelingdynamikken i samfunnet fungerer kan illustreres slik:

Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << David Ricardo (1772 – 1823)Teorien om komparative fortrinn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( 1723 – 1790 )
  • Thomas Malthus (1766-1834)
  • Jean-Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fortrinn
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • William Stanley Jevons (1835 – 1882)
  • Carl Menger (1840 – 1921)
  • Léon Walras (1834 – 1910)
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Konsumentteori
  • Produksjonsteori
  • Partiell likevekt
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.