Hvorfor gå over til en sirkulær økonomi?

EU og Norge har vedtatt å gjøre EU/EØS sonen om til en sirkulær økonomi innen 2050. I denne artikkelen vil jeg gå igjennom hvorfor denne beslutningen er tatt og hva dette betyr i praksis for den enkelte bedrift i Norge.

To hovedårsaker for hvorfor vi må gå over til en mer sirkulær økonomi

Årsaken til et EU og Norge har tatt en politisk beslutning om å gjøre EU/EØS sonen om til en sirkulær økonomi innen 2050 skyldes at verden ikke lenger kan bygge vekst og velstand på å praktisere en lineær økonomi. Dette fordi:

• Vi bruker i dag jordklodens naturressurser raskere enn naturen selv klarer å reprodusere dem.
• De ikke-fornybare naturressursene finnes i en begrenset mengde. Når de er forbrukt finnes de ikke lengre.

Verden vil trenge 3 jordkloder i 2050

I følge FNs internasjonale ressurspanel (IRP) vil vi trenge tre jordkloder i 2050 for at verdens befolkning skal kunne opprettholde sitt eksisterende forbruk av naturressurser. Vi vet alle at jordklodens mengde med mineraler, metaller og andre råstoffer ikke øker. Etter hvert som disse ressursene utvinnes og forbrukes forsvinner de, og det blir stadig vanskeligere og dyrere å finne nye. Noe som vil gjøre at mange bedrifter i fremtiden ikke vil klare å finne de naturressursene de trenger for å produsere sine produkter eller så vil de bli så dyre at de ikke lenger er lønnsomt å produsere disse produktene hvis vi ikke starter å resirkulere mer og etablerer en mer sirkulær økonomi.

Fra 1970 til 2015 økte mengden naturressurser som vi tar ut fra naturen med hele 300 %. Globalt henter vi i dag ut 88 milliarder tonn med naturressurser fra naturen hvert år. Det er 11 tonn naturressurser per person, i følge theworldcounts.com.

Naturen klarer ikke lenger å reprodusere seg fort nok

Naturens øko-system og kretsløp har en unik evne til å regenere seg selv slik at øko-systemenes balanse opprettholdes, men denne regenereringen tar tid. Ofte lang tid. Gir vi ikke naturen tid til å regenerere seg selv ødelegger vi denne balansen og naturens evne til å gi oss de naturressursene vi tar for gitt. I denne sammenheng er det viktig å huske på at alt i naturen hanger sammen på en eller annen måte.

Når bøndene begynte å spraye jordene sine med insektsmidler for å drepe skadedyrene på avlingene deres tenkte ingen på at dette også drepte insektene naturen er avhengig av for å kunne reprodusere seg selv. Skogen som produserer oksygen og fanger CO₂ hogges ned fortere enn ny skog vokser opp, mens grunnvannet tømmes fortere enn det fylles for å gi vann til bøndene og industrien. Fortsetter denne utviklingen ødelegger vi hele jordklodens evne til å gi oss mat, vann og oksygen. Oppmerksomheten må derfor i større grad enn før rettes mot hvordan vi kan oppnå en god økonomisk utnyttelse av naturressursene, uten at vi samtidig ødelegger den økologiske balansen i naturen. Dette kalles “bærekraftig utvikling“, og er noe som i dag er det overordnede målet på makronivå når samfunnets og næringslivets ressursforvaltning skal vurderes.

Regulatoriske krav

For å tvinge næringslivet til å legge om til en mer sirkulær økonomi innen 2050 vil regjeringer og internasjonale organisasjoner innfører stadig strengere reguleringer i årene fremover for å redusere avfall, øke resirkulering, og fremme bærekraft. Dette for prøve å realisere målene Europakommisjonen har vedtatt gjennom sin “European Green Deal“. Mål Norge har forpliktet seg til å følge for å gjøre EU/EØS sonen klimanøytralt innen 2050.

Det EU og regjeringen ønsker er at alle bedrifter skal bruke mindre naturressurser i fremtiden for å produsere de samme produktene som idag og de ønsker at næringslivet skal bruke resirkulerte materialer istedenfor jomfruelige naturressurser. Produktene må være av høyere kvalitet enn i dag og de må ha et modulært design slik at de kan ombrukes, gjenbrukes, deles, vedlikeholdes, repareres og oppgraderes på en enkel og rimelig måte. Når verken produktet eller materialene kan resirkuleres mer, må det i fremtiden gå til energigjenvinning istedenfor deponering. Dette er krav som EU og norske myndigheter i stadig større grad begynner å sette til næringslivet.

Bedrifter som ikke tilpasser seg disse kravene risikerer bøter, sanksjoner, og tap av markedsadgang.

Ved å integrere sirkulære prinsipper nå, kan bedrifter være bedre forberedt på å møte fremtidige regulatoriske endringer, som for eksempel krav til redusert karbonutslipp, avfallsminimering og ressursforvaltning.

Konkurransefortrinn

Flere og flere forbrukere er opptatt av bærekraft og foretrekker produkter og tjenester som er miljøvennlige. Bedrifter som omfavner sirkulære prinsipper kan skille seg ut i markedet og bygge lojalitet og oppnå konkurransefortrinn blant kunder som verdsetter bærekraft.

Innovasjon

Overgangen til en sirkulær forretningsmodell kan stimulere til innovasjon, både i produktdesign, produksjonsprosesser og forretningsmodeller. Dette kan skape nye markeder og inntektsstrømmer, samt forbedre bedriftens langsiktige konkurranseevne.

Risikoavlastning

Mange naturressurser er under press, og tilgang til disse kan bli begrenset i fremtiden. En sirkulær forretningsmodell bidrar til å redusere avhengigheten av knappe ressurser ved å fremme gjenbruk, resirkulering og effektiv ressursutnyttelse.

Ved å bruke resirkulerte materialer eller designe produkter for gjenbruk, kan bedrifter bli mindre sårbare for svingninger i råvarepriser og forstyrrelser i forsyningskjeden, som kan oppstå på grunn av naturkatastrofer, geopolitiske spenninger eller andre faktorer.

Omdømme

De fleste er i dag enige om at det er noe som heter klimaendringer og miljøproblemer, og at disse er menneskeskapte. Stadig flere krever derfor at bedriften ikke forurenser luft, vann eller jorden gjennom utslipp av farlige stoffer i ØKO-systemet. Det er også et økende krav at bedriftene gjør det de kan for å redusere mengden avfall de skaper. 

Gjennom å slutte å bruke energi fra fossile brensler og jomfruelige naturressurser kan enhver bedrift oppnå en bedring av sitt omdømme. Motsatt kan de skade det så mye at hele virksomhetens livsgrunnlag står i fare hvis de totalt overser anbefalingene om å legge om til en mer sirkulær økonomi.

Oppsummering

Å gå over til en forretningsmodell basert på sirkulær økonomi er ikke bare en mulighet for å forbedre økonomisk ytelse, men også en nødvendighet for å sikre langsiktig konkurranseevne, bærekraftig vekst og sosialt ansvar. Bedrifter som omfavner sirkulær økonomi vil være bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, tilpasse seg nye markedskrav, og bidra positivt til samfunnet og planeten.