Menneskelig atferd

Å forstå folks atferd er ikke bare viktig for psykologer og politietterforskere, men også viktig for de fleste andre av oss. Enten vi er ledere som bedre ønsker å forstå medarbeidernes atferd, en markedsfører som skal prøve å selge noe til kundene eller en barnehage medarbeider som prøver å forstå barnas atferd og lærevansker. Problemet i denne sammenheng er bare at vi må være enig i hva atferd er for at vi skal forstå hva som skaper den og hvordan vi kan påvirke den i vår retning.

Hva er atferd ?

Når vi snakker om atferd mener vi:

” bevegelsesmønstre og oppførsel (handlinger) som vi utfører som en respons på et ytre eller indre stimuli “

Biologisk sett er atferd nervesystemets respons på et stimuli i form av handlinger som utføres av muskel- og hormonsystemet. Vi kan dermed si at atferd er:

” summen av vår respons på ytre og indre stimuli “.

Dette kan illustreres slik:

Bevist ( frivillig ) og ubevist ( ufrivillig ) atferd

Mesteparten av atferden vår skjer ubevist og styres av det autonome nervesystemet som styrer alle våre “ikke-frivillige” handlinger. Dvs. handlinger som:

• utføres av våre indre organer for å opprettholde en balanse i homostasen. F.eks. drikker vi automatisk veske for å opprette væskebalansen i kroppen og spiser for å sikre et stabilt blodsukker. 
• er rene reflekser – f.eks. trekker vi automatisk til oss hånden hvis vi brenner oss. 
• styres av våre instinkter. 

Den ubeviste atferden utføres mer eller mindre automatisk og ubevist, uten større tenking på forhånd. Denne atferden er en respons på en ubalanse i homostasen, en refleks eller en instinktiv handling. Denne atferden kan vi i liten grad påvirke selv. Den kan bare forståes, slik at vi kan forholde oss til disse naturgitte reaksjonsmønstrene.

Annerledes er det med vår beviste atferd som er frivillige handlinger som styres av det somatiske nervesystemet som er ansvarlig for koordinering av kroppens bevegelser og for mottak av ekstern stimuli fra sansene våre. Den beviste atferden kan vi ikke bare forklare, men vi kan også påvirke den selv og den kan påvirkes av andre.

Ønsker vi å forstå folks atferd for å kunne påvirke den må vi starte med å stille oss selv spørsmålet om dette er en ubevist atferd som vi ikke kan påvirke eller om dette er en frivillig atferd som drives av våre behov, persepsjon, følelser, holdninger, motivasjon, læring, personlighet, selvbilde, omgivelsene eller situasjonen. Svaret avgjør nemlig hvordan vi kan fremme, unngå og påvirke denne atferden.

Atferd er situasjonsbestemt

Det som gjør det vanskelig å vurdere hva som driver vår atferd er at det ikke bare er en rekke indre og ytre drivkrefter som påvirker atferden vår. Atferden er også i stor grad situasjonsbestemt. Noe som betyr at vi reagerer med ulik atferd, avhengig av situasjonen vi er i. Er vi redde og presset reagerer vi med en helt annen atferd enn når vi føler oss trygge eller glad. På samme måte som atferden kan være vesentlig forskjellig på samme stimuli, avhengig av om vi er på jobb, skolen, hjemme eller ute blant venner og bekjente. All atferd må derfor ses i lys av situasjonen vi er i for å kunne forstå og påvirke den.

Atferd er individuelt ( individuell atferd )

Atferden er også individuell. Den varierer fra person til person. Det er derfor ikke mulig å lage universielle regler for atferd. Den må forståes ut i fra situasjonen og individet, da forskjellige individer reagerer med ulik atferd på det samme stimuli og situasjon.

Ulike fagdisipliner har ulike svar på hva som styrer atferden

Ettersom forskning viser at det finnes en rekke forhold som påvirker og styrer atferden vår i ulike situasjoner har det også vokst frem ulike fagdisipliner hvor genetikken studerer menneskets biologi og evolusjonære utvikling, psykologien studerer mennesket som et selvstendig tenkende individ, sosiologien ser på mennesket som et sosialt gruppemedlem, mens antropologien studerer mennesket som et stammemedlem. Hver av disse fagdisiplinene har ulike forklaringer på hva som påvirker og styrer atferden. Ingen av disse fagdisiplinene gir feilaktige svar på spørsmålet. De inneholder alle deler av sannheten, men det er først når vi klarer å se gjennom alle fire perspektivene samtidig og klarer å velge korrekt fortolkningsramme i forhold til situasjonen at vi klarer å forstå og forklare menneskets atferdsmønstre.

Behov og motivasjon – den mest grunnleggende drivkraften bak all atferd

Selv om de ulike faglige disiplinene vektlegger ulike ting når de skal forklare hva som driver og styrer vår atferd synes alle idag å være enige om at våre behov er den mest grunnleggende drivkraften bak all atferd. Atferden vår er med andre ord en respons på et udekket behov eller problem som vi anser som så viktig at vi er villig til å bruke tid og penger på å dekke eller løse det. 

Behovet er den “følte mangelen” som gir oss en “drivkraft“, også kalt motivasjon, til å foreta oss noe for å dekke behovet. Behov og motivasjon må derfor ses sammen for å forstå den grunnleggende drivkraften bak all menneskelig atferd. 

For at menneskelig atferd skal oppstå må vi føle å ha et udekket behov som er så sterkt at vi blir motivert til å foreta oss noe, f.eks. bruke tid og penger på å kjøpe noe, for å dekke dette behovet. Dette prinsippet er det enkelt å forstå og forholde seg til.

All atferd krevet et mål for at atferd skal oppstå

Et av problemene med å forstå menneskelig atferd er begrepet motivasjons som forklarer hva som skaper et så sterkt sug etter noe at vi er villig til å bruke tid, energi, ressurser og/eller penger på å utføre handlingen som forhåpentligvis dekker behovet eller løser problemet.

Det vi vet med sikkerhet vet er at “suget som gjør oss motivert til å gjøre noe” er et resultat (reaksjon) på at vi har satt oss et konkret mål for hva vi ønsker å oppnå med atferden. Dette målet må vi bevist eller ubevist ha satt oss før vi utfører atferden. Før vi har et slikt mål vil atferd aldri oppstå, da vi aldri utfører en bestemt atferd for moro skyld. Normalt er målet å tilfredsstille et bestemt behov eller løse et bestemt problem på best mulig måte.

Hva som gjør oss motivert avgjør atferden

Spørsmålet blir dermed hva som utløser et så sterkt sug etter noe at vi blir villig til å sette oss et konkret mål for en bestemt atferd, før vi så prøver å gjennomføre handlingen for å dekke behovet eller løse problemet. Noen kjente påvirkningsfaktorer som gjør oss motivert til å gjøre noe er for eksempel:

• Situasjonen – situasjonen vi befinner oss i avgjør til syvende og sist ofte atferden vi velger å utføre, sammen med en rekke andre faktorer (se faktorene under).
  
• Følelser – vi styres av våre følelser i langt større grad enn det de flest er villig til å innrømme. Blir vi f.eks. forelsket i noen kan dette gjøre oss “blind”, slik at vi begynner å gjøre handlinger vi normalt ellers aldri ville ha gjort. All sunn fornuft kan nå settes til side i “kjærlighetens tegn”.
  
• Verdier,moral og holdninger – vårt liv er bygd på en del grunnleggende livsverdier vi har tilegnet oss siden fødselen og som legger rammebetingelsene for hva som vi selv anser som moralsk riktig atferd i ulike situasjoner. Det samme gjelder for holdningene våre. 
  
• Kunnskap og erfaring(læring) – våre beslutninger og dermed også vår atferd er også styrt av all læring vi har gått igjennom fra fødselen av. Sentralt i denne læringen står de fakta kunnskapene og erfaringen vi har tilegnet oss underveis. Denne lærdommen legger premissene for vår kognitive atferd. 
  
• Sosialisering – mennesket er et gruppedyr som er villig til å gjøre omtrent hva som helst for å føle tilhørighet til en sosial gruppe og få anerkjennelse fra dem og unngå sanksjoner. Hvordan vi lærer å få få slik anerkjennelse og unngå sanksjoner fra våre referansegrupper og referansepersoner er noe vi gradvis lærer fra vi blir født og hvor vi tilpasser atferden ut i fra den sosiale situasjonen. Sentralt i denne sosialiseringen er primær sosialiseringen som vi får fra vår familie, venner og bekjente, mens den sekundære supplerer denne primære sosialiseringen. 
  
• Sosiale roller – atferden vår varierer også etter i hvilken sosiale rolle vi innehar når atferden oppstår. På morgen kan vi være en ansvarlig familiefar, mens vi f.eks. må opptre som en ansvarlig leder på jobben, før vi reiser hjem igjen for å være familiefar, før treningen i klubben, sameiemøte hvor vi inngår i styret eller de sosiale sammenkomstene vi har med gode venner etter jobben. Hvilken sosial rolle vi innehar i løpet av en enkel arbeidsdag kan som du ser variere mye, og for hver av disse sosiale rollene må vi oppføre oss på den måten som omgivelsene forventer at en person i denne rollen skal oppføre seg. De holdninger, normene og forventninger vi alle har til de ulike sosiale rollene som finnes i samfunnet er derfor noe som i stor grad alltid vil påvirke våre beslutninger og atferd.
  
• Kultur – kulturen vi lever i, med alle sub-kulturer, sosiale klasser og referansegrupper,  påvirker atferden vår på ulike måter, avhengig av hva slags kultur vi snakker om. Med kultur mener vi alle forholdene rundt oss som vi tar for gitt og aldri tenker på, men som styrer vår måte å tenke og handle på i ulike situasjoner. De kulturelle mønstrene som til sammen utgjør en kultur eller “limet” som holder samfunnet sammen er en felles forståelse av: Moral og etikk, grunnverdier, dannelse, vaner, normer og roller, symboler og artifakter, lovregler (skrevne rettsregler), skikk og bruk (sedvane). 
  
• Personlighet – vi har alle en unik personlighet som former oss som personer og som i stor grad påvirker atferden vår i ulike situasjoner. Denne personligheten er en miks av arvelige og miljø faktorer, i kombinasjon med læring og modning.
  
• Persepsjon – hvordan vi selektivt velger ut, dekoder, tolker, responderer og husker stimuliene vi hver dag blir utsatt avgjør hva vi blir oppmerksom på. Persepsjon er derfor en forutsetning for all atferd.
  
• Incitament – er den vanligste måten å prøve å styre vår atferd. Med incitament menes alle ytre stimulie og drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. Penger, bonuser, frynsegoder, forfremmelse, anerkjennelse og økt sosial status er klassiske incitamenter som brukes i de fleste bedrifter for å motivere sine medarbeidere.
  
• Modning – vil si den akkumulerte læringen og erfaringene vi har gjort oss gjennom åresvis sosialisering i en bestemt kultur er også noe som påvirker vår atferd. Vi blir “klokere med årene” er det et ordtak som sier.

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

Summerer vi alle forholdene vi har vært inne på i denne artikkelen er det enkelt å se at det er svært mange forhold som påvirker vår atferd. For å kunne forholde oss til alle disse påvirkningsforholdene har vi laget en fire faktorer modell for atferd. Den sier at:

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

Atferden er med andre ord et resultat av situasjonen, arv (genetikk) og miljøet vi lærer og modnes i. En modell vi kommer nærmere inn på i artikkelen “Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon“.

Problemet med å forstå menneskelig atferd ligger ikke å finne forholdene som kan tenkes å påvirke vår atferd, men å forstå hvordan de påvirker hverandre og hvordan denne påvirkningen gir seg utslag i en bestemt atferd. Holdninger og normer påvirker ikke bare vår atferd, men atferden vår påvirker også våre holdninger og normer, samtidig som situasjonen er med på å forme både atferd, holdninger og normer, samt at individet selv er med på å påvirke sin situasjon. Samspillet er her kompleks. Det er det som gjør det så vanskelig å forutsi og forstå menneskelig atferd.

Slik lærer du å forstå atferd

For å gi deg muligheten til å lære å forstå hva som påvirker og styrer menneskelig atferd vil vi i denne artikkelserien gå igjennom alle komponentene i Kjetil Sander sin 5 komponent modell for atferd. Hver av artiklene om komponentene er selv første artikkel i en egen artikkelserie om denne atferds komponenten. For å få en full forståelse av hva som påvirker og styrer vår atferd må du lese alle disse artikkelseriene.