Taushetsspiralen (spiral av stillhet)

Taushetsspiralen (spiral av taushet) ble utviklet på 1970-tallet av Elisabeth Noelle-Neumann, grunnlegger av Institut für Demoskopie Allensbach Mainz.

Teorien sier at massemedia har stor påvirkning på opinionen og våre meninger ved at massemediene lærer oss hva vi skal mene om en sak. Denne medieskapte meningen adopterer vi så, basert på prinsippet om sosiale bevis.

Teorien om taushetsprialen bygger på antagelsene om at folk istedenfor å ytre sin motstand velger å være tause. Teorien bygger på samme antagelser som ligger bak teorien om “bandwagon effekten” som betrakter menneskene som en “saueflokk” som følger meningene til optionslederne i referansegruppene som er viktige for individet.

Forskjellen mellom disse to teoriene er bare at mens bandwagon-effekten prøver å forklare det sosiale trykk venner og referansepersoner har på oss, prøver taushetsspiralen å forklare hvilken påvirkningskraft media har på oss gjennom at vi følger “majoritetens oppfattelse” (felles konsensus) i saker som vi føler å ikke ha nok kunnskaper om til å ha en egen selvstendig mening om saken.

Den sentrale tesen om spiral av stillhet er at konstant, moderne, redundant og vridd strøm av nyheter fra media kan, over tid, føre til at vi som individer ikke lenger blir i stand til å skaffe oss et objektivt bilde av saken gjennom massemedia, da det er massemedia som bestemmer hvilke saker som skal settes på dagsorden, vinklingen av dem, hvilke argumenter som skal vektlegges og hvilke hovedkonklusjoner vi bør trekke.

Som vi husker fra forbrukeratferden er folks frykt for å ikke bli akseptert og få anerkjennelse fra sine referansegrupper en av de sterkeste virkemidlene vi kan bruke for å styre atferden til en sosial gruppe. I situasjoner hvor vi føler at vi ikke har nok selvstendig informasjon til å ha en selvstendig holdning/mening om noe og i situasjoner hvor vi ikke allerede har fått signaler fra våre omgivelser (referansegrupper og -personer) om hva vi skal mene (sosiale bevis), vil vi bruke meningene til massemedia som sosiale bevis for å avgjøre hva vi skal mene om en sak. 

Vår frykt for å ha meninger som ikke stemmer med meningen til “majoriteten (massen)” av medlemmene i våre sosiale lag, gjør at vi normalt velger å ta en ubevist eller bevist “bjellesau” holdning og følge strømmen for å unngå sanksjoner og å bli sittende isolert med sine meninger. Dette prinsippet kaller vi for “spiral av stillhet“.