Åpne forretningsmodeller

“Bruk av ekstern teknologi til å utvikle produkter og lisensiere intern intellektuell
eiendom (IP) for eksterne parter vil utvikle selskaper til et visst punkt. Det neste fokuset i innovasjon er å åpne opp forretningsmodellen i seg selv!»

– Henry Chesbrough, 2007

Trenden de siste 10 årene mot økt bruk av tjenester, økt fokus på globalisering og bærekraftig utvikling har endret rammebetingelsene til svært mange selskaper. F.eks. har teknologiutviklingen de siste tiårene ført til en tidobling av virksomhetens teknologikostnader, samtidig som levetiden på produktet har går kraftig ned. Noe som har ført til nye utfordringer for selskapene som må stadig utvikle nye teknologier og produkter stadig raskere for å ikke komme i disharmoni med markedet.

De økte utviklingskostnadene og korte produktlivssyklusene gjør det stadig mer vanskeligere for selskaper å rettferdiggjøre innovasjons investeringene. Dette på grunn av at marginene og utbyttet kan ses på som for lite kontra den risikoen som påløper ved investeringene (Chesbrough, 2007). Risikoen stammer fra usikkerhet, som igjen fører til at de potensielt verdifulle innovasjonstransaksjonene aldri oppstår fordi selskapet estimerer at potensialet til transaksjonen er lavere enn kostnadene, og legger dermed det hele på «is».

Dette har gjort at stadig flere selskaper har fått opp øyne for åpne forretningsmodeller. Dette fordi de åpne forretningsmodellene kan skape verdi for selskapet og samtidig absorbere en del av verdien som skapes eksternt i nettverket deres, slik at selskapet oppnår en konkurransefordel overfor konkurrentene. Samtidig som selskapets innovasjonsstrategier blir gjennomført.

Gjennom å utnytte mange flere ideer ved å inkludere variasjonen fra eksterne konsepter øker verdiskapningen. Samtidig blir verdiabsorberingen bedre ved man ikke bare utnytter egne ressurser, eiendeler og posisjon, men også utnytte andre eksterne partneres selskapsressurser (Chesbrough, 2010 & 2012).

Ved å utnytte både interne og eksterne ressurser gir åpne forretningsmodeller yngre selskaper muligheten til å innovere raskere, og finne flere ulike mekanismer for hvordan de kan kommersialisere seg (Alcalde & Guerrero, 2014).

Mange selskaper har ikke kapital og ressurser til å utvikle teknologier og ideer alene, derfor ser mange selskaper sin mulighet til å åpne seg opp og ta i bruk åpne forretningsmodeller for å få utviklet teknologien i samarbeid med andre. Chesbrough (2006) argumenterer for at ekstern kunnskap er like viktig som intern kunnskap for et selskap, og at forretningsmodeller er et sentralt verktøy for å konvertere og kommersialisere verdiene i åpen innovasjon. Dette gjelder spesielt for nye/unge selskaper som lider av mangelen på ressurser og kompetanse internt. For de blir det dermed en naturlig faktor å skaffe seg eksterne partnere med kompetanse og kunnskap som ikke kan produseres internt (Alcalde & Guerrero, 2014).

Viktigheten av å ha en levedyktig forretningsmodell som tåler et turbulent og konkurranseutsatt miljø er essensielt for disse selskapene, noe som gjør dynamikken i modellen sentralt. Gay (2015) påpeker at små selskapers forretningsmodeller befinner seg som en del av forretningsmodellene til deres partnere (da spesielt store aktører), derfor er små selskaper ofte knyttet til sine partnere i et nettverk gjennom deres forretningsmodeller.

Relasjonen mellom åpne forretningsmodeller og åpen innovasjon

Tobias Weiblen (2015) har utviklet et konseptuelt rammeverk som viser hvordan en åpen forretningsmodell er knyttet til åpen innovasjon og selskapets eksisterende forretningsmodell.

Rammeverket baserer seg på at selskapets forretningsmodell er rammen for hele innovasjonsprosessen, og beskriver den vedvarende verdiskapningen til selskapet uavhengig av åpenhet. Som figuren viser blir åpen innovasjon og forretningsmodeller (tradisjonelle) sammenfallende dersom konseptet bidrar til en fast og varig etablering av verdiene som er absorbert.

Åpen innovasjon faller også sammen med åpne forretningsmodeller dersom konseptet fører til et samarbeid som en sentral del av selskapets forretningsmodell. Samtidig påpekes det at en forretningsmodell kun er åpen hvis samarbeidet har en felles verdiskaping og verdiabsorbering.

Weiblen (2015) sitt rammeverk presenterer også de inngående og utgående dimensjonene i forhold til selskapets forretningsmodeller, der åpen innovasjon basert på tradisjonelle forretningsmodeller omfatter det å selge IP, og dermed gjennomføre økonomisk utgående åpen innovasjon. Mens åpen innovasjon basert på åpne forretningsmodeller dreier seg mer om ikke-økonomisk inngående og utgående åpen innovasjon.

Åpne forretningsmodeller og innovasjonsstrategi

Forretningsmodellen påvirker også valg av innovasjonsstrategi. Noe som betyr at hvis virksomheten ønsker å benytte en åpen innovasjonsmodell må de også endre sin forretningsmodell til å bli en åpen forretningsmodell.

Hvor stor rekonfigureringen av forretningsmodellene dette vil kreve er avhengig av hvilken åpen innovasjonsstrategi selskapet ønsker å benytte. Tar vi utgangspunkt i de inngående åpne innovasjonsstrategiene kan vi velge mellom følgende 4 inngående åpne innovasjonsstrategier som må samharminiseres med forretningsstrategien (Saebi & Foss, 2015):

1. Markedsbasert innovasjonsstrategi: All innhenting av kunnskap til selskapets innovasjonsprosesser skjer gjennom markedet, noe som fører til at mangfoldet og integreringen av eksterne ressurser og kunnskapskilder er lav. En effektivitetsorientert forretningsmodell som har et økt fokus på avhengighet av ekstern tilegnelse av kunnskap og en redusert rolle i forhold til intern bruk av FoU-systemer vil kunne fungere.
2. Mengdebaserte innovasjonsstrategier: Kunnskapen til innovasjonsprosessene blir innhentet i et stort mangfold av aktører. Lav terskel mellom aktørene på grunn av lave kommunikasjonskostnader. Kan trekke likhetstrekk til bakover og fremover integrasjon, men vil ikke regnes som innhenting av ekstern kunnskap gjennom benyttelse av integrering. En forretningsmodell som kan være skreddersydd for det enkelte selskapet ved innhenting av innovativ kunnskap fra mange forskjellige aktører vil kunne fungere her.
3. Samarbeidsbasert innovasjonsstrategier: Selskapet inngår samarbeidsavtaler med kunnskapsintensive partnere (eks. universiteter og forskningsinstitutter). Det tette samarbeidet mellom aktørene fører til utvikling av tillit som gjør overføringen av taus kunnskap på tvers av organisasjonsgrensen lettere. En forretningsmodell som har fokus på utvikling og levering av innovasjon. Den gjensidige og langsiktige utviklingen av kunnskap og teknologi er nøkkelen til en vellykket åpen samarbeidsbasert forretningsmodell.
4. Nettverksbasert innovasjonsstrategi: På lik linje som ved samarbeidsbaserte innovasjonsstrategier vil det tette samarbeidet sikre en effektiv felles utvikling av kunnskap. Forskjellen er at selskapet kan som et virkemiddel opprettholde et nettverk av relasjoner med ulike eksterne samarbeidspartnere. For å lykkes kan en ta i bruk en fungerende forretningsmodell med en såkalt åpen innovasjonsplattform (åpen plattform forretningsmodell) som består av et mangfold av kunnskapspartnere.

Kilder:

• Alcalde, H., & Guerrero, M. (2016). Open business models in entrepreneurial stages: evidence from young Spanish firms during expansionary and recessionary periods. International Entrepreneurship and Management Journal, 12(2), 393-413.
• Chesbrough, H. W. (2007). Why companies should have open business models. MIT Sloan management review, 48(2), 22.
• Chesbrough, H. W., & Appleyard, M. M. (2007). Open innovation and strategy. California
  management review, 50(1), 57-76.
• Chesbrough, H. (2012). Open innovation: Where we’ve been and where we’re going. ResearchTechnology Management, 55(4), 20-27.
• Gay, B. (2014). Open innovation, networking, and business model dynamics: the two sides. Journal of Innovation and Entrepreneurship, 3(1), 2.
• Saebi, T. & Foss, N. J. (2015) “Business models for open innovation: Matching heterogeneous open innovation strategies with business model dimensions”, European Management Journal 33, Elsevier Ltd., s. 201–213.
• Weiblen, T. (2014). The Open Business Model: Understanding an Emerging Concept. Journal of Multi Business Model Innovation and Technology, 2(1), 35-66
• Bakke, Ole Martin – Faktorer for å lykkes med åpen innovasjon, Masteroppgave 2017, Høgskolen i Sørøst-Norge, Handelshøgskolen