Varme og kalde konflikter

Å skille mellom konfliktformer og konflikttyper er bare en måte å dele det store spektret av konflikter på. En annen måte er å skille mellom varme og kalde konflikter, hvor forskjellen mellom varme og kalde konflikter er hvilke emosjonelle kilder som er involvert i konflikten. Begrepet varme og kalde konflikter ble introdusert av Sørensen og Grimsmo (2001).

Kalde konflikter

Kalde konflikter er de uttalte motsetninger mellom to formelle grupper. Typiske eksempler er konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og konflikter mellom grupper av ansatte når det gjelder arbeidsforholdet. F.eks. når det gjelder lønn, arbeidstid eller pensjonsordninger. Disse konfliktkildene er stort sett gjennomorganisert og gjennomregulert avtalene mellom partene og det formaliserte forhandlinger og lovverk. Disse konfliktene utløses eller styres ikke av våre følelser, slik de varme konfliktene er. Her kan partene sitte i forhandlinger i flere timer for å løse en konflikt, for deretter gå ut og spise en middag sammen på vei hjem.

Kalde konflikter har følgende kjennetegn:

• Konflikten er ikke personlig. Den omhandler et motsetningsforhold mellom to gruppers interesser.
• Konflikten omhandler et regulert regulert motsetningsforhold, hvor det finnes kjente regler for hvordan partene skal forholde seg.
• Konflikten styres ikke av de involverte partenes personlige følelser for noe
• Konflikten omhandler gruppe verdier og prinsipper for fordeling av goder som påvirker en hel gruppes posisjon eller rettigheter.

De kalde konfliktene har historisk sett brakt arbeidslivet framover, og konfliktene har normalt dreid seg om menneskeverd og adgang til likerett.

Varme konflikter

Varme konflikter det motsatte av kalde konflikter. Dette er mellommenneskelige konflikter som styres i stor grad av partenes følelser og ikke av objektive fakta.

En varm konflikt oppstår når det oppstår et motsetningsforhold hvor motparten føler at de blir hindret i sin måloppnåelse eller påvirker vårt selvbilde/identitet/verdigrunnlag. Slike konflikter oppfattes som personlige og skaper sterke følelser.

Disse konfliktene er det vanskeligere å håndtere på en konstruktiv måte enn de kalde konfliktene, siden de ikke er så godt regulert av kulturelle konvensjoner.

Sørensen og Grimsmo (2001) påpeker at kalde konflikter kan gi varme konflikter. Et eksempel er de fleste former for individbasert lønnsfastsettelse, hvor man vurderer ulike sider og elementer ved en person.

De varme konfliktene legger mye vekt på den emosjonelle siden, mens i de kalde konfliktene er mer fremtredende saksinnholdet.