Statsforvaltningen

Forvaltningens mål er å iverksette de mål og vedtak som de folkevalgte stiller opp gjennom Stortinget og andre riksdekkende offentlige etater.

Selv om virksomheten ikke har statsforvaltningen som sin målgruppe er det viktig å kartlegge statsforvaltningens holdning til og planer for den bransjen eller markedet virksomheten i en situasjonsanalyse av markedssystemet. Dette fordi det er de som foreslår lovendringer og gjennomfører håndvevingen av eksisterende lover og forskrifter. De er også drivkraften for mange andre nøkkelområder i samfunnet og vil dermed alltid påvirke virksomhetens rammebetingelser. Av den grunn må statsforvaltningen alltid inkluderes i en situasjonsanalyse av markedssystemet.

Sentralforvaltningen

Det øverste forvaltningsnivået er statsforvaltningen som består av en sentral og en lokal del.

Sentralforvaltningen ledes av Regjeringen, et kollegium bestående av 12 statsråder, som i gjennom maktfordelingsprinsippet er gitt den utøvende makt i Norge. Selv om Kongen er forvaltningens øverste leder, regnes statsministeren som den virkelige lederen.

Departementene

Sentralforvaltningen omfatter foruten regjeringen, en rekke fagdepartementer og en rekke ytre sentraladministrative enheter som administrativt hører under et av fagdepartementene.

Les mer: Departementets organisering

Sentrale statlige forvaltningorganer

De ytre sentraladministrative enhetene har myndighet til å treffe beslutninger på faglig begrensede områder, og går under ulike betegnelser som direktorat, verk, styre, råd etc. Felles for dem alle er at de handler på vegne av staten, og at de vanligvis har hele landet som myndighets- eller arbeidsområde. 

Statlige lokale forvaltningorganer

Den statlige lokale forvaltningen utøves gjennom svært uensartede administrasjonsordninger, og er forvaltningsorganer som støtter opp under de sentrale forvaltningsorganene. 

Hierarkisk oppbygning

Alle nivåene i statsforvaltningen er hierarkisk oppbygget, og alle forvaltningsorganene hører administrativt inn under ett departement som ledes av en statsråd. Siden alle vedtak Stortinget eller regjeringen fatter blir overlatt ett departement, har departementene en helt sentral funksjon ved å skulle integrere det politiske systemet og de politiske beslutningene med det administrative forvaltningsapparatet.

Den ytre sentaladministrasjonen

Den ytre sentraladministrasjonen er en svært uensartet gruppe. Denne delen av forvaltningen kan deles i to hovedgrupper;

1. det frittstående embetsverket (direktorater o.l.)
2. kollegiale organer uten et embetsverk (råd, nemnder og utvalg).

At institusjonen er frittstående, betyr at de treffer avgjørelser og/eller fremmer forslag i eget navn, og ikke på vegne av statsråden som en del av et departement. Oppbygningen at det frittstående embetsverket i Norge, er et forsøk fra statens side å få til en vertikal integrasjon av den politiske styringen i Norge slik at Departementene ikke sitter på all utøvende og kontrollerende makt. Det frittstående embetsverkene utøver vanligvis sin myndighet innenfor mer eller mindre detaljerte retningslinjer gitt eller godkjent av et departement. Hovedmassen av deres daglige arbeid har et faglig – teknisk preg, og gjelder hovedsakelig løpende og konkrete saker. I enkelte tilfeller er de også gitt myndighet til selv å utrede offentligrettslig regelverk. På grunn av den innsikt de får på sine forvaltningsområder, trekker departementene dem også ofte inn i sitt arbeid. De har i praksis ofte en betydelig innflytelse på utviklingen av den offentlige politikken.

Foruten det frittstående embetsverket, finnes det omkring 750 kollegiale organer som ikke har noe embetsverk under seg, bortsett fra små sekretariater. Disse kollegiale organene har forskjellige funksjoner, og går under ulike navn som nemnder, råd, faste utvalg o.l. De fleste av dem er sakkyndige organer som gir råd til departementene innenfor bestemte fagområder. Flere av dem er tillagt tilsyns- eller kontrollfunksjoner. En del av de kollegiale organene er gitt kompetanse til å avgjøre saker som forelegges dem, f.eks. markedsrådet og barnevernnemnda. Det kan gjelde myndighet til å avgjøre tvister mellom private, myndighet til å fordele offentlige tilskudd eller gi bevilgninger, sertifikater, lisenser o.l.

Statens planer

Staten har en rekke plandokumenter som inneholder mange svar som vi ofte ønsker å finne svar på i en situasjonsanalyse av offentlighetssystemet. Det gjelder derfor å sette seg inn i statens plandokumenter slik at du lærer deg hvor du skal lete etter svarene på spørsmålene du måtte ha.

Soft-analyse

Som for alle de øvrige aktørene i situasjonsanalysen er det en god regel å avslutte denne delen av situasjonsanalysen med å sammenfatte de viktigste funnene i en SOFT-analyse som viser virksomheten sterke og svake sider opp mot hvilke muligheter og trusler som finnes innen statsforvaltningen.