Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Implementeringsprosessen, i litteraturen ofte omtalt som ”Commercialization”, blir diffusjonsprosessen for innovasjonen planlagt. Rogers (2003:5) definerer diffusjonsprosessen som:
”diffusion is the process in which an innovation is communicated through certain channels over time among members of a social system.”
Beslutningen om en eventuell adopsjon av en innovasjon, skjer gjennom:
- kunnskap
- overtalelse
- beslutning
- implementering (gjennomføring)
- bekreftelse
Diffusjonsprosessen kan avbrytes på alle disse stadiene.
Innovasjonsbeslutningen (adopsjonen) kan gjøres på ulike nivåer. Rogers (2003:403) skiller mellom;
- Valgfri adopsjonsbeslutning. Her tar individet sine beslutninger uavhengig av beslutningen til andre i det sosiale systemet.
- Kollektiv adopsjonsbeslutning. Valg om adopsjon eller avisning vedtak gjøres i konsensus kollektivt av alle individer av et sosialt system.
- Autoritetsbeslutning av adopsjonen. Beslutningen tas for hele sosiale systemet av noen få individer i stillinger med innflytelse eller makt.
Figuren under viser hvor hurtig ulike typer av brukere adopterer innovasjonen. De ulike brukertypene er inndelt i kategoriene:
- innovatører
- tidligbrukere
- tidlig majoritet
- sen majoritet
- etternølere
Rogers (2003:279-294) argumenterer for denne fem-delingen av kategorier for adopsjon av innovasjoner, fordelt på tiden de ulike brukere trenger for å godta en innovasjon. Kategoriene i figuren nedenfor er basert på empiriske undersøkelser med kumulativt resultat i en S-kurve for adopsjon (Rogers 1962; Ryan & Gross, 1943).
Implementeringfasen går i praksis ut på å planlegge hvordan innovasjonen skal lanseres ovenfor hvem og ved bruk av hvilke virkemidler.
Kilder:
- http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/140626/Rokne.pdf
