Forklarende design

Hva er forklarende design?

Forklarende design er et forskningsdesign som benytter en forklarende problemstilling. Forskningsdesignet brukes for å forklare, undersøke og utdype hvorfor noe oppstår. Designet kan hjelpe deg å øke forståelsen av et emne, finne ut hvordan eller hvorfor et bestemt fenomen oppstår, og forutsi fremtidige hendelser.

Et forklarende design kan også ses på som en “årsak og virkning“-modell som undersøker mønstre og trender i eksisterende data som ikke har blitt undersøkt tidligere. Av denne grunn regnes forklarende design ofte som en type årsaksforskning.

Forklarende design tar ofte utgangspunkt i teoretiske påstander (hypoteser) og kjente variabler. Formålet er å se på kausale sammenhenger. Dvs. se årsak-virkning-forholdet mellom to eller flere variabler. Forklarende design tester ofte hypoteser eller etablerte årsaksforhold og har som målsetning å forstå hvorfor et fenomen oppstår eller hvordan ulike variabler (f.eks. kjønn og alder) påvirker et fenomen (f.eks. arbeidsledighet).

Når bruker vi et forklarende design?

Forskningsdesignet brukes når vi har lite informasjon er et fenomen, og når vi ønsker å forklare begreper og teorier. Designet er egnet for å undersøke ukjente sider ved et spesifikt tema for å avdekke svarene. Designet hjelper deg å øke forståelsen av et gitt emne.

Ved å bruke denne tilnærmingen kan forskerne danne seg et bredt bilde av problemet vi ønsker å studere og bruke denne informasjonen til å identifisere fremtidige problemstillinger raskere.

Forklaringsforskning brukes ofte en av de første stadiene i forskningsprosessen, og fungerer som et startpunkt for fremtidig forskning. Selv om det ofte er data tilgjengelig om ditt emne, er det mulig at den spesielle årsakssammenhengen du er interessert i ikke har blitt grundig studert.

Forklarende forskning hjelper deg med å analysere disse mønstrene og formulere hypoteser som kan lede fremtidige bestrebelser. Hvis du søker en mer fullstendig forståelse av en sammenheng mellom variabler, er forklarende forskning et flott sted å starte. Vær imidlertid oppmerksom på at det sannsynligvis ikke vil gi avgjørende resultater.

Forklarende forskningsspørsmål

Forklarende design gir svar på spørsmål av typen: “hvorfor” og “hvordan“. Noe som fører til en forbedret forståelse av et tidligere uløst problem eller klarhet for fremtidig forskning.

Eksempler på forklarende forskningsspørsmål er:

• Hvorfor får masterstudenter høyere gjennomsnittskarakterer i første semester enn i andre semester?
• «Hvordan påvirker en guide til akademisk skriving studenter til å skrive bedre oppgaver?»
• «Hvorfor er majoriteten av alle personbiler som selges i Norge el-biler, mens diesel biler er den mest solgte personbilen i Afrika og Asia?»

Forklarende datainnsamling

Når du har valgt forskningsspørsmålet ditt er neste oppgave å velge metode for datainnsamling. De vanligste metodene for datainnsamling i forklarende design er:

• Litteraturgjennomgang – Dette er en av de raskeste og minst kostbare metodene for å bestemme hypotesen om fenomenet og samle informasjon. Her søker vi etter litteratur på internett og i biblioteker. 
• Dybdeintervju – innebærer å snakke med kunnskapsrike personer om temaet som studeres. Dybdeintervjuet brukes til å utnytte informasjonen som tilbys av personer og deres erfaring, enten de er profesjonelle i eller utenfor organisasjonen.
• Fokusgruppe – består av å samle 8 til 12 personer som har informasjon om fenomenet som studeres og organisere økter for å innhente ulike data fra disse personene som vil hjelpe forskningen.
• Pilotstudier – Forundersøkelser i form av skrivebordsundersøkelser eller feltundersøkelser.
• Observasjoner – består av å observere et fenomen for å få større innsikt og avdekke årsakssammenhenger.
• Eksperimenter – består i å gjennomføre eksperimenter for å teste kausaliteten av noe. Det vil si om det foreligger en “årsak-virkning” sammenheng.
• Case studier – metoden lar forskere håndtere nøye utvalgte saker. F.eks. kan vi studere hvordan andre organisasjoner har håndtert lignende problemer. 

Hvilken metode du bør velge er avhengig av flere faktorer. For eksempel:

• Forskningsspørsmålet og strukturen til forskningsspørsmålet
• Studiets rammebetingelser (tid, penger, kompetanse og ressurser)

Hvis det allerede finnes en del forskning om emne, er en litteraturgjennomgang et flott sted å starte. Er du interessert i meninger og atferd, vurder et intervju eller fokusgruppe. Har du mer tid eller midler tilgjengelig, kan et eksperiment eller pilotstudie være et alternativ. Er du ute etter å undersøke potensielle årsakssammenhenger velger de fleste å bruke et eksperiment.

Forklarende vs. utforskende design

Mange forveksler forklarende og eksplorerende (utforskende) forskningsdesign. Forskjellen mellom disse forskningsdesignene er at et eksplorerende (utforskende) design legger grunnlaget for senere forklarende design.

Utforskende forskningsspørsmål begynner ofte med “hva“, og de er utformet for å veilede fremtidig forskning. De har normalt ingen avgjørende resultater. Utforskende design brukes ofte som et første trinn i forskningsprosessen, for å fokusere forskningsspørsmål og finjustere hypotesene dine.

Forklarende forskningsspørsmål starter ofte med “hvorfor” eller “hvordan“. De hjelper deg å studere hvorfor og hvordan et tidligere studert fenomen finner sted.

Forklarende vs. beskrivende design

Et forklarende design har mange likhetstrekk med et beskrivende design. Mens et beskrivende design prøver å kartlegge hva som er, skjer eller endrer seg, prøver et forklarende design å gå i dybden for å kartlegge årsak-virkning forhold. På dette området minner et forklarende design på et komparativt design.

Mens et beskrivende design normalt er et ekstensivt opplegg, benytter et forklarende design et mer intensivt opplegg. I motsetning til et beskrivende design som ofte benytter seg av statistiske metoder for å kunne generalisere resultatene, er et forklarende design ikke opptatt av å kunne generalisere resultatene med å se på korrelasjon, tidsrekkefølge, kontrollere for andre årsaker og forklare hvorfor X fører til Y (kausalmekanismer (teori))

Fordeler og ulemper med forklarende deisgn

Fordeler

• Egnet til å utfylle hullende i eksisterende analyser i en tidlig fase og gir informasjon om årsakene bak fenomenene.
• Forskningsdesignet er veldig fleksibelt og ofte replikerbart, siden den interne validiteten er høy når studiet gjøres riktig.
• Forskningen gir økt forståelse av et spesifikt tema. Selv om studiet ikke gir avgjørende resultater, kan forskeren finne ut hvorfor et fenomen oppstår og hvilke årsakssammenhenger som eksisterer.
• Siden vi kan bruke sekundære data som en kilde til informasjon, er forklarende forskning ofte svært kostnads- og tidseffektivt. En litteraturgjennomgang av emnet som er nøye sammensatt kan gi oss en bred og balansert forståelse av emnet, svært raskt og rimelig.
• Forskningen gir forskeren en bred forståelse av emnet, slik at de enklere kan avgrense  forskningsspørsmål for å forsterke studiens konklusjoner.

Ulemper

• Selv om forklarende forskning hjelper deg med å styrke teoriene og hypotesene dine, mangler den vanligvis avgjørende resultater.
• Resultatene kan være partiske eller utillatelige for et større arbeid og er generelt ikke eksternt gyldige. Du vil sannsynligvis måtte utføre mer robust (ofte kvantitativ) forskning senere for å styrke eventuelle funn fra forklarende forskning.
• Tilfeldigheter kan forveksles med årsakssammenhenger. Noen ganger kan det være utfordrende å finne ut hva som er årsaksvariabelen og hvilken som er effekten.

En hurtigveiledning for et forklarende design

En vanlig forskningsprosess når vi benytter oss av et forklarende design er å følgde disse stegene:

1. Definer tydelig forskningsspørsmålet og målene dine. Dette vil hjelpe deg med å veilede forskningen din og sikre at du samler inn riktige data.
2. Velg forskningsmetoder. Forklarende design kan innhente empiri ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Noen populære metoder inkluderer intervjuer, eksperimenter og observasjoner.
3. Samle inn og analyser dataene dine. Saml inn dataene dine. Sørg for å føre nøyaktige poster og organiser dataene dine slik at det er enkelt å analysere dem.
4. Trekk konklusjoner og kom med anbefalinger. Analyser dataene, trekk konklusjoner og kom med anbefalinger basert på funnene dine. Sørg for å presentere konklusjonene dine klart og konsist, og sørg for at dataene dine støtter dem.
5. Kommuniser funnene dine. Del forskningsresultatene dine med andre, inkludert dine kolleger, interessenter eller kunder. Sørg også for å kommunisere funnene dine på en måte som er lett for andre å forstå og handle på.

Husk at forklarende forskning handler om å forstå forholdet mellom variabler. Ha dette i bakhodet når du:

• Velger problemstilling, forskningsdesign og metode for datainnsamling.
• Samler inn og analyserer dataene dine.
• Kommuniserer funnene dine.