Barrierer mot en sirkulær økonomi

EU og Norge har vedtatt å gjøre om EU og Norge til en sirkulær økonomi innen 2050, Første steg skal allerede være nådd innen 2030.

I forkant av Solberg-regjeringens sin strategi for sirkulær økonomi som ble lagt frem juni 2021, kalt “Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi“, fikk konsulentselskapet Deloitte har på vegne av Klima- og miljødepartementet i oppdrag å undersøke hvilke barrierer som hindrer eller forsinker utviklingen av en sirkulær økonomi.

Fem hovedkategorier av barrierer

Deloitte pekte i sin rapport på fem hovedkategorier av barrierer som kan forsinke eller ødelegge en overgang til en sirkulær økonomi:

1. Regulatoriske og politiske barrierer – manglende eller uklare lover eller politiske målsettinger. Samt utilsiktede konsekvenser ved eksisterende lovverk.
2. Økonomiske barrierer – manglende lønnsomhet eller tilgang på kapital. Typiske eksempler er markedssvikt som hindrer etterspørsel eller feilprising av eksternaliteter (totalkostnad påført samfunnet). 
3. Teknologiske barrierer – manglende, utilstrekkelige eller ineffektive teknologiske løsninger.
4. Strukturelle barrierer – omfatter organisering og samarbeid i og på tvers av ulike verdikjeder, næringer og institusjoner.
5. Manglende kunnskap og etablerte kulturer – gjelder næringslivets og forbrukernes kunnskap, kompetanser, vaner og holdninger. 

Regulatoriske og politiske barrierer

Når det gjelder de regulatoriske og politiske barrierene er mangel på forutsigbarhet og langsiktig politikk og rammebetingelser for sirkulær økonomi i Norge et stort problem. Dette fordi dette hindrer næringslivet i å satse på å implementere nye sirkulære løsninger og innovasjoner.

Mesteparten av dagens regelverk er tilpasset en lineær økonomi og ikke en sirkulær økonomi. Dette komme for eksempel tydelig frem når vi ser på hva som defineres som avfall, hva som er en ressurs og hvem som har lov til å behandle og/eller nyttegjøre seg de ressursene som defineres som avfall.

Regnskaps-, skatte- og avgiftssystemet er heller ikke laget for å fremme en sirkulær økonomi, påpekes det i rapporten. Dagens system favoriserer “bruk og kast” fremfor økt utnyttelse av eksisterende ressurser. 

Det mangler også tydelige politiske krav og målsettinger, og en mer koordinert offentlig forvaltning for å utløse potensiale for sirkulær økonomi og synergier som ligger i og på tvers av næringer og verdikjeder. Det mangler også konkrete krav som kan fremme innovasjon og økt bruk av sirkulære produkter eller tjenester i offentlige anbud. Samt manglende eller ikke tilstrekkelig ambisiøse nasjonale og bransjespesifikke krav til materialgjenvinning, heter det i rapporten.

Økonomiske barrierer

De største økonomiske barrierene knytter seg til å skape lønnsomhet for sirkulære løsninger og forretningsmodeller, og gjøre disse konkurransedyktige sammenlignet med dagens lineære løsninger. Manglende prissetting av samfunnets faktiske kostnader fra miljøpåvirkning knyttet til utvinning og prosessering av råvarer, produksjon, forbruk og avhending av produkter og konstruksjoner er årsaken til dette. Dette reduserer insentivene til å velge, utvikle og produsere sirkulære råvarer, produkter og tjenester. I tillegg hindrer mangel på risikovillig kapital nye og eksisterende bedrifter i å utvikle mer sirkulære forretningsmodeller. At vi i tillegg mangler store nok markeder som etterspør produkter som består av sekundære og sirkulære materialer er en annen signifikant barriere mot økt sirkularitet i mange næringer. 

Teknologiske barrierer

Teknologisk sett trenger vi nye løsninger for å utnytte sekundære ressurser bedre, slik at ressursene holder seg lengre i økonomien. Noen teknologier er modne, men ennå ikke økonomisk lønnsomme.

Manglende digital infrastruktur hindrer virksomheter i å optimalisere produksjon for å redusere ressursbruk og avfall. I flere næringer er manglende tilgang til data om materialkvalitet og -innhold et sentralt hinder for å utløse potensialet for en mer sirkulær økonomi.

Strukturelle barrierer

Strukturelle barrierer som ulike og fragmenterte systemer for avfallshåndtering fører til suboptimale løsninger, og utgjør en betydelig barriere for økt materialgjenvinning. Videre er det en mangel på samarbeid innad og på tvers av verdikjedene. Ulike og fragmenterte avfallssystemer er en barriere for økt sortering, materialgjenvinning og lønnsomhet i håndteringen av flere avfallstyper, som eksempelvis plastemballasje.

Et stort og langstrakt land med få mennesker gjør at et relativt lite avfallsvolum spres over et stort geografisk område. Dette gjør det vanskeligere å samle og utnytte avfallsressursene. Små volumer og regionalt spredte ressurser gjør det utfordrende å etablere økonomisk lønnsom utnyttelse av flere sekundære og sirkulære ressurser1 i Norge.

Manglende kunnskap og etablerte kulturer

Manglende kunnskap og etablerte kulturer er en kritisk barriere for å få til nødvendig omstilling i hele økonomien. Manglende kunnskap og faktagrunnlag knyttet til den totale miljøbelastningen ved innsatsfaktorer og produkter gjør det krevende for bedrifter og forbrukere å vite hva som er gode, sirkulære valg. Etablerte holdning og vaner gjør at bedrifter og forbrukere i mange tilfeller ikke etterspør eller prioriterer mer sirkulære løsninger. Til sist er det behov for mer forskning og innovasjon innen sirkulær økonomi, både innad og på tvers av næringer og forskningsmiljøer.

Næringsspesifikke barrierer

Deloitte fant også en rekke næringsspesifikke barrierer mot sirkulær økonomi. Næringene de undersøkte var næringene som de fant ut hadde et stort eller middels potensial i en omlegging til en sirkulær økonomi. Deres viktigste næringsspesifikke funn var:

Landbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri

Innenfor landbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri er det flere kategorier av sentrale barrierer som reduserer næringenes potensial for økt sirkularitet. Noen lavt hengende frukter er knyttet til regulatoriske endringer for hva som er tillatt å produsere og forbruke av ressurser til dyrefôr og gjødsel. For å utløse ytterligere potensial står kritiske økonomiske og teknologiske barrierer i veien. Et betydelig løft innen kunnskap vil være nødvendig for å utløse det store potensialet som ligger i Norges biobaserte verdikjeder. Kunnskapsbehovet gjelder for næringene selv, tilknyttede næringer, og blant barn og unge i grunnutdanning som skal forvalte Norges bioressurser i fremtiden. 

Prosessindustrien

Prosessindustrien er en industri med et naturlig høyt potensial for sirkularitet. I Norge har industrien jobbet målrettet med å redusere avfall og optimalisere prosesser over flere tiår. Mesteparten av det nåværende kommersielt lønnsomme potensialet for økt sirkularitet er derfor allerede hentet ut i prosessindustrien. Økonomiske barrierer står i veien for å utløse ytterligere potensial. Videre møter industrien på viktige regulatoriske barrierer knyttet til hvilke ressurser de har lov til å behandle og omsette i markedet.

Bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen

For bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen er det en rekke regulatoriske barrierer knyttet til norsk og europeisk regelverk. I tillegg er det viktig å redusere de økonomiske barrierene knyttet til å skape lønnsomhet for sirkulære løsninger og forretningsmodeller. Mange forskjellige aktører med ulike interesser er en strukturell barriere for mer samarbeid om sirkulære løsninger. Det er en sterk kultur for å benytte primære og lineære innsatsfaktorer som utgjør et hinder for å fremme en mer sirkulær økonomi.

Varehandelen

For varehandelen er de økonomiske barrierene de viktigste. Det er flere regulatoriske barrierer som bidrar til å redusere lønnsomheten i de sirkulære forretningsmodellene. Manglende kunnskap og kompetanse om sirkulær økonomi i bransjen og blant forbrukere utgjør en sentral barriere.

Klikk her for å lese hele rapporten til Deloitte

Oppsummering

Omleggingen til en mer sirkulær økonomi krever en rekke endringer og forbedringer hos mange aktører. Noen av barrierene kan løses relativt enkelt gjennom nye reguleringer, mens andre barrierer kan kanskje aldri løses fullt og helt. F.eks. er Norge et tynt befolket land. Avfallet er dermed spedt over ete stort areal. Noe som gjør det vanskelig og kostbart å samle det inn og resirkulere det. Å endre den norske kulturen er selvfølgelig mulig, men er noe som tar tid og krever enn stor innsats fra hele sivil samfunnet. Spørsmålet mange stiller seg er derfor: – Er det mulig å gjøre om EU og Norge til en sirkulær økonomi?

Kilder:

• Deloitte – Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi, Delutredning 2 – Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge, 28. september 2020. Hentet 26.09.23: https://www.regjeringen.no/contentassets/70958265348442759bed5bcbb408ddcc/deloitte_kunnskapsgrunnlag-sirkular-okonomi_barrierer.-delrapport-2.pdf