Materialgjenvinning (resirkulering)

Hva er materialgjenvinning?

Materialgjenvinning, også kjent som resirkulering, er tredje nivå i avfallshierarkiet som viser hvordan vi bør behandle avfall for å minimalisere verdens ressursbruk.

En viktig del av fremtidens sirkulære økonomi

Ettersom det er dokumentert at vi trenger minst 3 jordkloder innen 2050 hvis verdensbefolkningen skal opprettholde sitt eksisterende forbruk av naturressurser sier det seg selv at vi må begynne å resirkulere mer og begynne å produsere mere med bruk av mindre naturressurser.

Det viktigste og raskeste virkemiddelet vi kan benytte er å transformere dagens lineære økonomi til å bli en sirkulær økonomi, hvor produktene designes for å vare så lenge som mulig, samtidig som de kan repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen.

Når produktene ikke kan brukes om igjen, må avfallet materialgjenvinnes og brukes som råstoffer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. Vi har her fortsatt en lang vei å gå.

Kildekortering

For at det skal være mulig med effektiv materialgjenvinning som er lønnsomt kreves det at materialet går igjennom en kildesortering.

I Norge er det kommunene som har ansvaret for husholdningenes kildesortering. I de fleste norske kommuner er det mulig å levere glass og metall, elektrisk og elektronisk avfall, papp, papir, kartong, plastemballasje, matavfall og avløpsvann hver for seg.

Restavfall

Det avfallet vi ikke kan resirkulere gjennom materialgjenvinning kaller vi for restavfall. Dette avfallet må dumpe på en søppelfylling som fyllmasse eller brenne for å oppnå en energigjenvinning. I dag blir mye avfall som kunne ha blitt resirkulert som ikke blir det. For eksempel har vi i dag ikke noe krav eller system om kildesortering av forbrukerelektronikk. Noe som gjør at svært lite forbrukerelektronikk blir gjenvunnet. 

Hvor mange ganger kan vi gjenvinne et materiale?

Normalt vil kvaliteten på det resirkulerte materialet gå ned hver gang vi resirkulerer et produkt. Av den grunn er det en grense for hvor mange ganger vi kan resirkulere et materiale før det blir restavfall.

Hvorfor resirkulerer vi ikke mer?

Årsaken til at vi ikke resirkulerer mer enn det vi gjør i dag skyldes at vi ikke har noen fungerende marked for materialgjenvinning. Først i 2023 ble det et krav at alle anlegg for avfallsmottak skal ha et system for materialgjenvinning i Norge.

For at et marked skal fungere må vi ha en etterspørsel- og tilbudsside som har muligheten til å møtes på marked for å tilfredsstille hverandres behov. Det var vi ikke i dag. Ikke har vi et felles system hvor næringslivet og husstandene kan gå for å få levert sitt avfall for materialgjenvinning, og ikke har vi et fungerende marked hvor produsentene kan gå for å få kjøpt de resirkulerte materialene de trenger til sin produksjon. Resultatet blir dermed at vi fortsatt har en lav gjenvinningsgrad. Ikke bare i Norge, men i hele verden.

Hva er årsaken til dette? La oss se litt nærmere på hvorfor så lite plast resirkuleres. Plast er et materiale som i utgangspunktet er godt egnet for resirkulering, men plast er også svært rimelig å produsere. Faktisk koster jomfruelig plastikk mindre enn resirkulert plass. De fleste produsentene finne det derfor ulønnsomt å resirkulere plastikken.

For at det skal være lønnsomt å resirkulere plastikk må plastikken være av enn viss kvalitet. Mesteparten av plastemballasjen vi bruker i dag er av for dårlig kvalitet til at plasten er resirkulerbar. At den resirkulerte plasten i seg selv også vil være av ulik kvalitet gjør at mange produsenter vegrer seg mot å bruke gjenvunnet plast.

Fordeler med materialgjenvinning

De største fordelene med materialgjenvinning kan sammenfattes til følgende punkter:

• Reduksjon av avfall: Mindre avfall ender opp på søppelfyllinger eller i forbrenningsanlegg.
• Ressursbevaring: Bevaring av naturlige ressurser ved å redusere behovet for å utvinne nye råmaterialer.
• Energibesparelse: Gjenvinningsprosessen bruker ofte mindre energi enn å produsere nye materialer fra råmaterialer.
• Reduksjon av klimagassutslipp: Mindre energiforbruk og mindre avfall fører til lavere klimagassutslipp.
• Økonomiske fordeler: Skaper arbeidsplasser og reduserer kostnader knyttet til avfallshåndtering og råvareutvinning.
• Bedre omdømme: Bruk av materialgjenvinning kan gi virksomheten et bedre omdømme ved at de viser at de tar samfunnsansvar. 

Utfordringer ved materialgjenvinning

De største utfordringene ved materialgjenvinning er:

• Kvalitetskontroll: Opprettholde kvaliteten på resirkulerte materialer slik at de kan brukes i produksjon av nye produkter.
• Forurensning og kontaminering: Håndtere forurensninger og kontaminering i avfallsmaterialer for å sikre effektiv resirkulering.
• Kostnader: Investering i teknologi og infrastruktur for innsamling, sortering og bearbeiding av avfall kan være kostbart.
• Forbrukeratferd: Sikre at forbrukere sorterer avfallet riktig og deltar i resirkuleringsprogrammer.

Tiltak for å fremme materialgjenvinning

EU og Norge har satt mål av seg om å gjøre EU og Norge til en sirkulær økonomi innen 2050. For å kunne nå dette målet må materialgjenvinning settes i fokus, slik at vi begynner å resirkulere alt som er lønnsomt å gjenvinne. Hva som er lønnsomt å resirkulere er igjen avhengig av myndighetenes skatte og avgiftspolitikk på området. Siden det er en sammenheng mellom hva vi resirkulerer og myndighetenes skatte og avgiftspolitikk må vi forvente at det vil komme en rekke nye skatter og avgifte i årene fremover som skal stimulerer næringslivet til å resirkulere mer og bruke mere resirkulerte materialer i deres produkter.

For å fremme materialgjenvinning må myndighetene fokuseres på:

• Utdanning og bevisstgjøring: Øke bevisstheten blant forbrukere og bedrifter om viktigheten av resirkulering og hvordan de kan bidra.
• Insentiver: Innføre økonomiske insentiver for resirkulering, som pant på flasker og skattefordeler for bedrifter som bruker resirkulerte materialer.
• Reguleringer: Implementere lover og forskrifter som fremmer resirkulering og setter krav til resirkulering av spesifikke materialer.
• Infrastruktur: Investere i teknologi og anlegg for effektiv innsamling, sortering og behandling av avfall.

Fremtidige trender

Fremtiden vil være mer sirkulær enn i dag. Smarte virksomheter tar konsekvensen av dette allerede i dag og begynne å redesigne sine produkter slik at de benytter materialer som lønnsomt kan resirkuleres. De ser også på muligheten til å benytte resirkulerte materialer istedenfor å bruke jomfruelige. Det vil virksomheten tjene mye på den dagen lovverket pålegger virksomheten til å gjøre dette. Før dette skjer kan virksomheten utnytte muligheten til å skaffe seg en grønt omdømme som gir dem et konkurransefortrinn.

De fremtidige trendene vi ser starten på i dag er:

• Teknologisk innovasjon: Utvikling av nye teknologier for mer effektiv sortering, rensing og bearbeiding av avfallsmaterialer.
• Utvidet Produsentansvar (EPR): Produsenter tar mer ansvar for hele livssyklusen til produktene deres, inkludert resirkulering.
• Kretsløpsdesign: Produkter designes med tanke på enkel demontering og resirkulering.

Materialgjenvinning spiller en kritisk rolle i å redusere miljøpåvirkningen av menneskelig aktivitet, bevare naturressurser og skape en mer bærekraftig økonomi. Ved å forbedre praksisene for materialgjenvinning kan samfunn og bedrifter bidra til en mer bærekraftig fremtid.