Innholdsfortegnelse
Definisjon >> Virtuell organisasjon
Når vi snakker om en virtuell organisasjon mener vi:
“En organisasjon uten en fast adresse som de ansatte arbeider fra”.
eller som TRAVICA (1997) sa: “En virtuell organisasjon er en midlertidig eller permanent samling av geografisk adskilte individer, grupper, avdelinger og selskaper som enten hører sammen eller til en annen organisasjon eller hvor hele organisasjonen er avhengig av elektroniske linker for å gjennomføre verdiskapningen”.
Virtuelle organisasjoner omfatter både inter- og intraorganisasjonelle organisasjonsformer. Selve begrepet virtuell organisasjon og virtuelt team kan defineres slik:
“En virtuell organisasjon er en gruppe mennesker som befinner seg adskilt fra hverandre i rom og tid, og som samarbeider med hverandre for å løse en felles oppgave”.
Ikke et nytt fenomen
Virtuelle organisasjoner er ikke ett nytt fenomen. Så lenge vi har levd har vi hatt ulike former for virtuelle organisasjoner. Normalt har dette vært dårlig betalte og lite populære jobber. Typiske eksempler er de tusenvis av feltselgere som reiser rundt og banker på dører for å selge støvsugere eller leksikon, eller fra messe til messe for å vise frem og selge et nytt produkt. I den samme kategorien kan vi sette de tusenvis av omreisende selgerne som reiser fra marked til marked for å selge ulike matvarer og små-produkter. Drosjeeierne og -sjåførene er en annen yrkesgruppe som alltid har vært organisert som en virtuell organisasjon. Det samme gjelder alle vikarer og freelance medarbeidere i Norge.
Som du ser er virtuelle organisasjoner ikke et nytt fenomen. De har alltid eksistert. Det nye er at de er kommet på moten igjen.
Kjennetegn ved virtuelle organisasjoner
Viktige kjennetegn ved en virtuell organisasjon er:
- Organisasjonen utfører de samme arbeidsoppgavene som normalt utføres i den fysiske organisasjonen, med mindre vi snakker om virtuelle team og prosjekter som settes sammen for å løse definerte problemer innen en bestemt tid, med bruk av bestemte ressurser.
- Arbeidsoppgavene utføres ikke på en fast adresse som eies eller langtids leies av virksomheten.
- Kommunikasjonen mellom medarbeiderne skjer ikke ansikt – til – ansikt.
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kreves for informasjon- og kunnskapsdeling, koordinering og samhandling.
- Nettverksorganisering.
- Operer uavhengig av tid og sted.
Drevet frem av digitalisering, globalisering og et paradigmeskifte
De tradisjonelle organisasjonsstrukturene vi har vært vant til å forholde oss til de siste 100 årene er måter å organisere virksomheten på for å oppnå en størst mulig verdiskapning innenfor det gjeldende teknologiske paradigme vi lever i.
Fra midten av 1800 tallet og frem til 1990 levde vi i et industrisamfunn som var organisert i større urbane miljøer (byer) for å skaffe arbeidskraften og infrastrukturen industrien trengte til sin verdiskapningsprosess.
Siden produksjonslokalene produserte de produktene virksomheten levde av å selge utgjorde de fysiske produksjonslokalene virksomhetens “hjerte”. Medarbeiderne ble derfor samlet i bygninger som virksomheten kontrollerte, under en leder som hadde ansvaret for å alt arbeid som ble utført her. Medarbeiderne ble sett på som tannhjul i en større maskin. Fayols administrasjons teori, Websters byråkratiteori og Taylors Scientic Managment teorier ble de dominerende ledelseteoriene for å oppnå en effektiv organisasjonsstruktur og verdiskapningsprosess.
Etter 1990 har vi fått et teknologisk paradigmeskifte, hvor økonomien er blitt digitalisert istedenfor å være basert på mekanikk, analoge teknologier og stordriftsfordeler. Med digitaliseringen kom også globaliseringen som et resultat av at vi ikke lenger var låst til våre landegrenser og tid. Ved at vi med denne teknologiske revolusjonen som ofte omtales som den fjerde industrielle revolusjon fikk vi datamaskinen, Internett, mobilen og programvarene vi trengte for å organisere oss virtuelle organisasjoner i et digitalt nettverk.
Denne utviklingen må ses i sammenheng med samfunnsutviklingen, hvor vi etter andre verdenskrig har utviklet oss fra å være et industrisamfunn til å bli et post-industrialisert samfunn, også kalt kunnskapssamfunn og nettverkssamfunn. En samfunnsutvikling som har vært drevet fremover av teknologisk innovasjon. En utvikling som er i tråd med Schumpeters økonomiske teori, også kalt bølgeteorien.
I dag lever vi en digitalisert verden hvor “alle” er koblet til Internett og hvor alle har tilgang på Internett via sin mobiltelefon og datamaskin. Dette har skapt en flom av nye digital produkter og tjenester som har erstattet de gamle fysiske produktene og tjenestene, samtidig som antall tjenester har eksplodert for å hjelpe oss med å løse problemer eller dekke behov vi måtte ha.
Dette har gjort at verdiskapningen idag skjer i stadig mindre grad gjennom tradisjonelle verdikjeder til fordel for nye digitaliserte, hybride eller automatiserte verdikjeder. Dette har igjen skapt et behov for nye måter å organisere virksomheten på. Disse nye måtene er å etablere virtuelle organisasjoner og team istedenfor fysiske.
Faste og midlertidige virtuelle organisasjoner
En virtuell organisasjon kan enten være en fast virtuell organisasjon eller en midlertidig virtuell organisasjon. Forskjellen kan beskrives slik:
