Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 22 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Lesetid (240 ord/min): 4 minutter
orange petaled flowers
Photo by Sergey Shmidt

Et økende krav fra omgivelsene

Det er mange årsaker til at bedriftens samfunnsansvar har blitt et strategisk fokusområde for enhver toppleder de siste 15 årene. Ikke bare stiller myndighetene større krav til at alle bedrifter må ta et større samfunnsansvar, men dette er også et stadig mer fremtredende krav fra såvel lokalmiljøet som fra bedriftens kunder og medarbeidere.

Tar bedriftens ikke et samfunnsansvar vil myndighetene, aktivister, media og sosiale medier holde bedrifter ansvarlig for de sosiale konsekvensene deres handlinger påfører de berørte parter. Bedrifter blir i dag målt etter deres CSR output, noe som genererer publisitet og gjør CSR til en uunngåelig prioritering for selskaper i alle land (Porter and Kramer, 2006, s. 78).

Noen viktige drivere for hvorfor enhver bedrift må ta et stadig større samfunnsansvar ser ut til å være:

  • Krav fra kunder, ansatte og interessenter
  • Bevisthet om klima- og miljøendringer
  • Krav om en mer sirkulær økonomi
  • Utnyttelse av fattige
  • Korrupsjon
  • Omdømme

Krav fra kundene og ansatte

De fleste kunder, ansatte og interessenter forventer i dag at bedriften tar et aktivt samfunnsansvar. Unnlater bedriften å ta det samfunnsansvaret omgivelsene forventer vil majoriteten av kundene boikotte bedriften viser flere studier. 8 av 10 ansatte forventer også at bedriften tar et samfunnsansvar. Noe som betyr at bedriften må ha en klar CSR strategi med målrettede CSR aktiviteter for å kunne vokse og tiltrekke seg de medarbeiderne de trenger for å vokse.

Bevisthet om klimaendringer

De fleste er i dag enige om at det er noe som heter klimaendringer og at disse er menneskeskapte. Stadig flere krever derfor at bedriften ikke forurenser luft, vann eller jorden gjennom utslipp av farlige stoffer i ØKO-systemet. Det er også et økende krav at bedriftene gjør det de kan for å redusere mengden avfall de skaper. 

Krav om en mer sirkulær økonomi

EU og Norge har vedtatt å gjøre EU/EØS sonen om til en sirkulær økonomi innen 2050. Det stilles derfor stadig større krav fra myndighetene om økt sirkularitet i alle ledd av verdikjeden. I fremtiden må alle bedrifter bruke mindre naturressurser for å produsere de samme produktene som idag og de bør bruke resirkulerte materialer istedenfor jomfruelige naturressurser. Produktene må være av høyere kvalitet og ha et modulært design slik at de kan ombrukes, gjenbrukes, deles, vedlikeholdes, repareres og oppgraderes på en enkel og rimelig måte. Når verken produktet eller materialene kan resirkuleres mer, må det i fremtiden gå til energigjenvinning istedenfor deponering. Dette er krav som EU og norske myndigheter i stadig større grad begynner å sette til næringslivet.

Fattigdom

Fattigdommen i verden øker stadig og er en kilde til stadig større sosiale forskjeller. For å bekjempe fattigdommen i verden må alle bedrifter ta et økt samfunnsansvar. Ikke bare for å bekjempe den eksisterende fattigdommen, men også for å unngå at fattigdom oppstår. Vi snakker da ikke bare om den absolutte fattigdommen, men også den relative fattigdommen.

Fattigdom gir seg utslag til mange former menneskeutnyttelse og i enkelte tilfeller brudd på deres menneskerettigheter. Eksempler på atferd omgivelsene ikke aksepterer fra en bedrift i dag er traficing, barnearbeid, smugling og annen utnyttelse av arbeidskraften til fattige. 

Hvilket samfunnsansvar bedriften bør ta for å bekjempe fattigdom er avhengig av bedriftens størrelse, hva bedriften holder på, hvor den operer og hvilken fattigdom som finnes rundt denne virksomheten.

Korrupsjon

Korrupsjon er et enormt problem i alle land som begrenser økonomisk vekst og sosial rettferdighet. Ikke bare blant fattige land. Også i Norge forekommer korrupsjon i ulike former, f.eks. gjennom gaver til ansatte og annen form for “smøring”. At bedriften gjør det de kan for å bekjempe all form for korrupsjon er et krav fra myndighetene, omgivelsene og bedriftens kunder i dag.

Omdømme

Å ta et samfunnsansvar er ikke lenger et valg, men noe enhver bedrift må ta for å ikke få et dårlig omdømme. Samfunnsansvar har i dag blitt en kilde til såvel innovasjon som et til et bedre omdømme. 

For å få et bedre omdømme må virksomheten ta hensyn til miljøet og lokalmiljøet de er en del av, slik at omgivelsene ser at virksomheten bryr seg om dem og ikke ødelegger grunnlaget til fremtidige generasjoner. Dette krever at bedriften i fremtiden utvikler nye, mer miljøvennlige verditilbud og verdiskapningprosesser, slik at bedriften fremstår som mer samfunnsansvarlige og miljøvennlige, for på den måten forbedre sitt omdømme.

Tesla er et godt eksempel på ett selskap som har slått seg opp fra ingenting til å bli ett anerkjent brand i hele den vestlige verden gjennom å være den første bilprodusenten som satset på elektrisk-drevne biler. Skal man idag være en miljøvennlig borger må man ha en elektrisk drevet bil, og siden Tesla i åresvis var den eneste produsenten som lager elektriske “full-size” biler har de i dag etablert seg som det mest verdifulle bilmerket på børsen i dag. Tesla sin historie viser bare hvor viktig det idag er å være et miljøvennlig alternativ i bransjer som tradisjonelt forurenser mye.

Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bedriftens samfunnsansvar (CSR)Bedriftens samfunnsansvar (CSR) – en modningsprosess >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Hvorfor må alle bedrifter ta større samfunnsansvar?
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR) – en modningsprosess
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • CSR plan og CSR strategi
  • Hva bør være kjernen i bedriftens CSR strategi?
  • Forretningsetikk og samfunnsansvar
  • Bedriftens samfunnsansvar for klimaendringer og miljøproblemer
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Bærekraftig utvikling
  • Miljøproblemer
  • Klimaendringer
  • Sirkulær økonomi – en modell og bærende prinsipper
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift
  • Grønn og grå vekst
  • Økologisk merking
  • Grønn markedsføring
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.