Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.
Etikk og moral
Etikk er teorier som forklarer hva som er riktig eller galt, mens begrepet moral brukes for å forklare den praktisk bruken av etikken.
Dydsetikk
Dydsetikk fokuserer på motivet bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger (deontologi).
Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.
Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med.
Utilitarisme (nytteetikk)
Utilitarisme kalles ”nytteetikk”, og siden teorien er både en resultatorientert og konsekvensetisk teori inngår utilitarismen også som en del av konsekvensetikken
Normative etiske teorier
Normative etiske teorier som forsøker å gi råd om hva som er moralsk riktig eller galt, og hvordan mennesker bør handle i ulike situasjoner.
Verdigrunnlag (kjerneverdier)
Verdigrunnlag, eller kjerneverdier, er de grunnleggende verdiene som styrer en organisasjons handlinger og beslutninger.
Anvendt etikk (område etikk)
I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.
Deskriptiv etikk
Deskriptiv etikk er den delen av etikken som undersøker hvilke moralske verdier som finnes i befolkningen og hvor utbredt de er.
Metaetikk – etikkens grunnlagsproblemer
Metaetikk kalles også for etikkens grunnlagsproblemer, og er en gren av filosofien og etikken som undersøker moralens fundamentale natur.
Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.
Hva er viten og hva kan vi få viten om?
Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.
Etisk ledelse
Å gå foran som en rollemodell gjennom å vise normativ passende atferd gjennom personlige handlinger og i kontakt med andre
Hedonisme
Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».
Yrkesetikk
De moralske forventningene til utøverne i en bestemt yrkesgruppe. Vi ser på hva dette betyr i praksis.
Etiske retningslinjer for forskning
Etiske retningslinjer er et sett prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om de handlingene vi gjør er riktige eller gale.
Samvittighet ( etisk vilje )
Samvittigheten kan beskrives som vår "indre stemme" som alltid snakker til oss når vi er i ferd med å gjøre noe vi anser som galt
Altruisme
Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.
Skjønn
Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller
Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
Det er den enkeltes individuelle verdier som bestemmer organisasjonens moral og etikk. Disse individuelle verdiene trenger ikke nødvendigvis å ha noen sammenheng med de verdiene som er formulert i det offisielle verdigrunnlaget.
Egoisme
Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.
Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.
Verdistandard
De tre mest grunnleggende verdier i menneskers liv er i følge forskere innen verdibasert ledelse egenverdet, fornuften og formålet.
Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
En gjennomgang av våre verdier for å prøve å endre våre moralske liv gjennom å sette opp et ønsket verdibudsjett og verdiregnskap etter en verdianalyse.
Kohlbergs teori om moralsk utvikling
Kohlbergs teori om moralsk utvikling beskriver hvordan vår moralske tenkning modnes gjennom ulike stadier fra barndom til voksen alder.
Situasjonsetikk (situasjonisme)
Situasjonsetikk er en etisk teori som hevder at moralske beslutninger bør tas ut fra konteksten i en gitt situasjon.
Moralske normer
Moralske normer er uformelle regler som styrer hvordan vi bør oppføre oss, basert på hva som anses som rett og galt i et samfunn.
Rettighetsetikk
Rettighetsetikk er en teori som legger vekt på individers rettigheter som grunnlaget for å avgjøre hva som er moralsk riktig eller galt.
Sosial kontraktteori
Sosial kontraktteori forklarer legitimiteten til statens autoritet og individers moralske og politiske forpliktelser gjennom en kontrakt
