Kohlbergs teori om moralsk utvikling
Kohlbergs teori om moralsk utvikling beskriver hvordan vår moralske tenkning modnes gjennom ulike stadier fra barndom til voksen alder.
Etikk og moral
Etikk er teorier som forklarer hva som er riktig eller galt, mens begrepet moral brukes for å forklare den praktisk bruken av etikken.
Metaetikk – etikkens grunnlagsproblemer
Metaetikk kalles også for etikkens grunnlagsproblemer, og er en gren av filosofien og etikken som undersøker moralens fundamentale natur.
Situasjonsetikk (situasjonisme)
Situasjonsetikk er en etisk teori som hevder at moralske beslutninger bør tas ut fra konteksten i en gitt situasjon.
Rettighetsetikk
Rettighetsetikk er en teori som legger vekt på individers rettigheter som grunnlaget for å avgjøre hva som er moralsk riktig eller galt.
Sosial kontraktteori
Sosial kontraktteori forklarer legitimiteten til statens autoritet og individers moralske og politiske forpliktelser gjennom en kontrakt
Normative etiske teorier
Normative etiske teorier som forsøker å gi råd om hva som er moralsk riktig eller galt, og hvordan mennesker bør handle i ulike situasjoner.
Deskriptiv etikk
Deskriptiv etikk er den delen av etikken som undersøker hvilke moralske verdier som finnes i befolkningen og hvor utbredt de er.
Dydsetikk
Dydsetikk fokuserer på motivet bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger (deontologi).
Etiske retningslinjer for forskning
Etiske retningslinjer er et sett prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om de handlingene vi gjør er riktige eller gale.
Verdigrunnlag (kjerneverdier)
Verdigrunnlag, eller kjerneverdier, er de grunnleggende verdiene som styrer en organisasjons handlinger og beslutninger.
Moralske normer
Moralske normer er uformelle regler som styrer hvordan vi bør oppføre oss, basert på hva som anses som rett og galt i et samfunn.
Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.
Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med.
Utilitarisme (nytteetikk)
Utilitarisme kalles ”nytteetikk”, og siden teorien er både en resultatorientert og konsekvensetisk teori inngår utilitarismen også som en del av konsekvensetikken
Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.
Anvendt etikk (område etikk)
I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.
Egoisme
Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.
Etisk ledelse
Å gå foran som en rollemodell gjennom å vise normativ passende atferd gjennom personlige handlinger og i kontakt med andre
Skjønn
Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller
Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.
Yrkesetikk
De moralske forventningene til utøverne i en bestemt yrkesgruppe. Vi ser på hva dette betyr i praksis.
Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
En gjennomgang av våre verdier for å prøve å endre våre moralske liv gjennom å sette opp et ønsket verdibudsjett og verdiregnskap etter en verdianalyse.
Altruisme
Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.
Hedonisme
Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».
Samvittighet ( etisk vilje )
Samvittigheten kan beskrives som vår "indre stemme" som alltid snakker til oss når vi er i ferd med å gjøre noe vi anser som galt
Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
Det er den enkeltes individuelle verdier som bestemmer organisasjonens moral og etikk. Disse individuelle verdiene trenger ikke nødvendigvis å ha noen sammenheng med de verdiene som er formulert i det offisielle verdigrunnlaget.
Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.
Verdistandard
De tre mest grunnleggende verdier i menneskers liv er i følge forskere innen verdibasert ledelse egenverdet, fornuften og formålet.
Hva er viten og hva kan vi få viten om?
Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.
