Induktiv og deduktiv studier
Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).
Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk
Hermeneutiske spiral
Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.
Ontologi
Ontologi er læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.
Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).
Epistemologi (erkjennelsesteori)
Epistemologi handler om hva kunnskap er, hvordan vi kan vite noe, hva som rettferdiggjør tro, og hvordan vi kan skille mellom sann og falsk
Paradigme og paradigmebetraktninger
Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.
Teori
En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander
Konstruktivisme
Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi har. Læring skjer gjennom individets aktivitet
Positivisme
Positivisme sier at den eneste gyldige kunnskapen er den som kommer fra empiriske observasjoner og vitenskapelige metoder.
Vitenskap
Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate
Kompetanse
Kompetanse er en persons evne til å utføre en oppgave eller et sett av oppgaver på en effektiv og tilfredsstillende måte.
Klassisk idelære
Klassisk idélære, også kjent som teorien om former eller idéer, er mest kjent gjennom filosofen Platon, og delvis gjennom Aristoteles.
Samfunnsvitenskapelig metode
Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet
Handlingskompetanse
Ordet handlingskompetanse kan deles i ordene handling og kompetanse.
Grunnforskning og anvendt forskning
Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen
Uformell og formell kunnskap
Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap
Filosofisk samtale
En filosofisk samtale er dialogbasert. Ordet dialog stammer fra de greske ordene dia, mellom og logos, fornuft, det vil si at innsikten og fornuften skal flyte mellom to eller flere deltakere
Filosofi
Filosofi kan defineres som å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon
Modell
I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.
Phronesis (klokskap)
innsikt i hvordan noe bør være, og den som har innsikt i hvordan ting bør være, kan også handle slik det bør handles til det beste for seg selv og samfunnet
Kunnskapstyper
Kunnskapstyper er måter å klassifisere kunnskap på. Det finnes mange måter å klassifisere kunnskap på, avhengig av perspektiv og kontekst.
Viten
"Viten" er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.
Skjønn
Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller
Descartles metoderegler
Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.
Forskning
Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen
Metafysikk
Metafysikk er en gren av filosofien som undersøker grunnleggende spørsmål om virkelighetens natur, eksistens, tid, rom, årsakssammenhenger
Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.) er en av de mest innflytelsesrike filosofene i vestens historie. Hans bidrag er kjent gjennom Platon
Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
Aristoteles (384-322 f.Kr.) var en gresk filosof som er blitt en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vestens intellektuelle historie.
Fenomenologi
Fenomenologi er en filosofisk retning som fokuserer på studiet av bevisstheten og opplevelsene slik de fremstår for individet.
Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
Platon (ca. 428-348 f.Kr.) er en av de mest betydningsfulle filosofene i vestlig tenkning. Han var elev av Sokrates og lærer til Aristoteles.
Estetikk
Estetikk er studiet av skjønnhet, kunst, smak og opplevelsen av estetiske verdier. Den utforsker hva som gjør noe vakkert verdifullt.
Rettsfilosofi
Rettsfilosofi er en kompleks og omfattende gren av filosofien som fokuserer på ulike aspekter av loven og rettferdighet.
Kritisk tenking
Kritisk tenkning er evnen til å analysere informasjon og argumenter på en systematisk og objektiv måte, for å vurdere argumentets gyldighet.
Religionsfilosofi
Religionsfilosofi er en gren av filosofien som utforsker spørsmål knyttet til religion, inkludert eksistensen og naturen til Gud
Fornuft (rasjonalisme)
Fornuften, eller rasjonalisme, er en sentral konsept i filosofi som omhandler evnen til å tenke, forstå og handle basert på logikk og bevis.
Politisk filosofi
Politisk filosofi undersøker grunnleggende spørsmål om politikk, regjering, rettferdighet, frihet, rettigheter og autoritet.
