Lesetid (240 ord/min): 6 minutter
Allerede før babyen er født kan de smake, føle, høre og se. Alle sansene er i funksjon fra fødselen av, men på forskjellig nivå. Best utviklet er smaks-, lukte- og følesans. Barnet kan imidlertid ikke bevisst oppfatte alle inntrykk, selv om det alt fra fødselen av er programmert til komplisert samspill med foreldrene (Lofterød).
Modningshastigheten av de forskjellige sansene varierer, og stimulering av tidlig modne systemer, som følesans, har positiv innflytelse på utviklingen av sanser som modnes senere, for eksempel hørselen (Lofterød).
Innholdsfortegnelse
Synet – den dårligst utviklede sansen
Synet er den sansen som er minst utviklet ved fødselen, og utvikles derfor hurtigst og er mest merkbart de første seks månedene.
For at barnets syn skal utvikle seg ferdig er barnet avhengig av å få stimulering av syns sansen. Noe som normalt ikke er et problem, da miljøet rundt babyen gir mer enn nok stimuli til alle barnets sanser.
Barn er født nærsynt
Et nyfødt barn er nærsynt og ser best på en avstand på 20-30 cm, omtrent den avstanden det er mellom barnets ansikt og ansiktet til den som bærer babyen. Hvis omgivelsene er rolige og lyset dempet, kan mange babyer allerede den første timen etter fødselen betrakte morens ansikt.
Det antas at babyen kun kan se sterke kontraster ved fødselen og de kan kun feste blikket noen sekunder om gangen. Man tror at synsskarpheten er ca. 1/40 av en voksens og at barnet etter et par uker kan se ting på 5 meters avstand omtrent som voksne ser på 30 meters avstand.
Årsaken til at barnet er nærsynt skyldes at musklene som endrer formen på linsen i øyet ennå ikke er sterke nok. Noe som betyr at babyen ikke er i stand til å kromme linsen for å kunne se skarpt på kort avstand. I tillegg er heller ikke syncellene i netthinnen ferdigutviklede. Dette gjør at synsinntrykkene er litt “tåkete” de første ukene for babyen.
Når barnet er 4 måneder, er synet nesten like skarpt som voksnes.
Barn er født fargeblind
Man antar at nyfødte er fargeblinde og lettest oppfatter skarpe kontraster i sort og hvitt. Fargesynet kommer rundt 2-måneders alderen, likeså evnen til å se forskjell på klare og sterke farger (primærfargene), som også gir gode kontraster. Når barnet er rundt 3 måneder kan barnet skille mellom hele fargespektre.
Etter 1 uke kan barnet gjenkjenne mammas ansikt
Allerede fra det er nyfødt, viser babyen at det foretrekker visse sanseinntrykk fremfor andre. F.eks. vil babyen heller se på et mønster som ligner på et ansikt enn på andre mønstre. Favoritten er mammas ansikt.
Det foretrekker også å lytte til menneskestemmer fremfor andre lyder, særlig når stemmen er lys og blid. Snart viser det lille spebarnet også at det kan skille mellom kjent og ukjent: Først kjenner det igjen mamma på lukten, så på stemmen, og etter 1 uke kjenner de igjen ansiktet hennes og skille mammas ansikt fra andre. De klarer imidlertid ikke å gjenkjenne besteforeldre, tanter, onkler og andre i familien som de ikke ser hver dag.
Når babyen er mellom 2-3 måneder er de også istand til å kjenne igjen mammas ansikt på bilder. Små babyer glemmer imidlertid veldig fort, så hvis besteforeldrene ikke har vært der på et par uker, må de bli kjent med babyen på nytt.
Det barnet ser best den første tiden, er bevegelser, og man kan se at øynene forsøker å følge gjenstander som rører seg. I starten beveger øynene seg litt “hoppende”, men snart lærer barnet seg å kontrollere øyebevegelsene og forutser hvordan ting kommer til å bevege seg. Dermed kan øynene følge en bevegelse mykt og sammenhengende.
Dybdesyn
Babyen har et visst dybdesyn og reagerer på gjenstander som kommer nærmere. Barnet lærer seg tidlig å styre øynene, men det tar lengre tid før øynene lærer seg å samarbeide slik at et virkelig dybdesyn oppstår. Det tar enda lengre tid før hjernen lærer seg å bearbeide synsinntrykk slik at barnet oppfatter dybde som voksne gjør. En baby som nettopp har lært seg å krype, har en oppfatning om at trappen går nedover, men det betyr ikke at det finnes en forståelse for hvor farlig det kan være på egen hånd å bevege seg ned trappen (NHI).
Skjeling og øyeproblemer
NHI sier at før babyen er blitt 3-4 måneder, er det vanlig at et øye skjeler innover eller utover. Oftest forsvinner dette av seg selv, men om problemet vedvarer, må man gjøre noe med det for å sikre at synet i voksen alder skal bli så bra som mulig. Om det ene øyet ikke rører seg i det hele tatt eller på annen måte virker annerledes enn det andre, bør man kontakte lege.
Hørsel
Ved fødselen av er spedbarnets hørsel godt utviklet. Wertheimer (1961) fant at nyfødte som fortsatt lå på fødeklinikken kan reagere på lyd med å snu hodet mot lyden. Når spedbarn er mellom to og tre uker kan til og med skille mellom lyder fra stemmer og andre lyder. Babyen foretrekker helt fra fødselen av å høre menneskestemmer fremfor andre lyder. Etter noen få dager kan babyen skille sin mors stemme fra fremmede stemmer.
Når barnet er cirka én måned gammelt, reagerer det på lyder ved å redusere sine spontane bevegelser. Når barnet er to måneder kan det skille mellom aggressive og rolige stemmer (en aggressiv stemme fører til gråt, mens en rolig stemme kan forårsake smiling og gurgling.
Luktesans
Luktreseptorene som gjør at vi kan lukte noe blir utviklet tidlig i fosterlivet. Nyfødte babyer er derfor istand til å gjenkjenne lukten av sin egen mamma fra fødselen av. I de to første ukene av barnets liv er derfor denne sansen en av primærsansene de benytter, da synet ennå er dårlig utviklet.
Persepsjon
Persepsjon vil si hvordan barnet tar imot, organiserer, tolker og husker sanseinntrykk de blir utsatt for. Dvs. prosessen barnet går igjennom for å gjøre sanseinntrykket om til informasjon de forstår og som de kan benytte til å lære og treffe en beslutning.
Den tidlige perseptuelle utviklingen kalles ofte for sensori-motorisk utvikling, fordi det i stor grad er gjennom bevegelse (motorikk) at spedbarna tilegner seg kunnskap om seg selv i forhold til omverdenen. Knyttet til dette er også en begynnende intellektuell utvikling. Utviklingen på ett trinn påvirker dermed utviklingen på andre trinn.
I de aller første dagene sanser babyen mye, men det er lite som tyder på at det er mye som gir mening. Alt i løpet av få dager og uker utvikler barnet ferdigheter, og det blir i stand til og opptatt av å kjenne på opplevelsen og trekke slutninger av det det sanser.
Oppfatning av dybde og form er eksempler på to ferdigheter som kommer tidlig og gir barnet mening. Oppfatning av sitt eget speilbilde og forståelse av at det er seg selv det ser, kommer imidlertid først vanligvis etter 1-årsalderen, selv om barnet allerede ved 6-måneders-alderen kan smile og pludre mot speilbildet sitt.
Hukommelse
Barnets hukommelse er påfallende kort langt opp i små-barnsalderen. Varig hukommelse oppstår først nærmere 5-årsalderen. Ved 3-månedersalderen glemmer barnet mor etter cirka en ukes atskillelse, i 6-månedersalderen varer erindringen i omtrent to uker, og i 18-månedersalderen cirka tre måneder. Spedbarnets korte hukommelse sier også noe om hvor avhengig barnet er av repetisjoner for å lære og huske lærdommen.
Kilder:
- https://blogg.goboken.no/sprak-og-lesing/les-tidlig/
- https://www.babyverden.no/baby/synet/
- https://www.klikk.no/foreldre/baby/babyens-utvikling/babyens-syn-2392302
- Bjørn Lofterød og Bente Brannsether-Ellingsen, Spedbarnsboken 2018-2019: https://www.babyverden.no/baby/spebarnets-vekst-og-utvikling/
