Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 14 av 32 artikler om Kunnskapsledelse

Lese tid (240 ord/min): 7 minutter
360 graders oversikt
Photo by Manoj Kulkarni

Hva er 360-graders vurdering?

360-graders vurdering er en omfattende tilnærming til prestasjonsevaluering som involverer tilbakemeldinger fra overordnede, kolleger, underordnede, og noen ganger kunder eller andre interessenter. Dette gir en helhetlig og balansert vurdering av en ansatts prestasjoner, styrker og utviklingsområder.

Hvordan fungerer 360-graders vurdering?

Prinsippene for en 360-graders vurdering av en leder eller medarbeider er:

Datainnsamling

Tilbakemeldinger innhentes fra en rekke kilder som har ulike perspektiver på den ansatte. Dette inkluderer overordnede, kolleger, underordnede, og eksterne interessenter som kunder og leverandører. 

Respondentene fyller ut strukturerte spørreskjemaer som vurderer den ansattes ferdigheter, adferd og ytelse på en skala, samt åpne spørsmål som gir kvalitative tilbakemeldinger.

Analyse og rapportering

Tilbakemeldingene samles og analyseres for å identifisere mønstre og temaer. En rapport utarbeides som sammenfatter de kvantitative dataene og fremhever viktige kvalitative innspill. For å sikre ærlige tilbakemeldinger, holdes respondentene anonyme. Dette oppmuntrer til mer oppriktige og nyttige tilbakemeldinger.

Tilbakemeldingsmøte

Den ansatte møterr en leder eller HR-representant for å diskutere tilbakemeldingsrapporten. Samtalen fokuserer på å forstå styrker, identifisere utviklingsområder, og sette konkrete mål for forbedring.

Utviklingsplan

Basert på tilbakemeldingene, utvikler den ansatte og lederen en personlig utviklingsplan som inkluderer spesifikke mål, tiltak og tidsfrister for å adressere identifiserte områder for forbedring.

Regelmessige oppfølgingsmøter holdes for å overvåke fremgangen og justere planen etter behov.

Fordeler med 360-graders vurdering

  • Helhetlig tilbakemelding : Tilbakemelding fra flere kilder gir et mer helhetlig bilde av den ansattes prestasjoner og atferd enn andre metoder. Kombinasjonen av kvantitative og kvalitative data gir en balansert vurdering av både målbare resultater og kontekstuell innsikt.
  • Selvutvikling og bevissthet : Den ansatte får innsikt i hvordan de oppfattes av andre, noe som kan øke deres selvbevisstheten og motivasjonen til å forbedre seg. Identifisering av styrker og utviklingsområder gir et klart grunnlag for målrettet utvikling av både personlige og profesjonelle ferdigheter og kunnskaper.
  • Forbedret kommunikasjon og samarbeid : Åpen tilbakemelding fremmer bedre kommunikasjon og samarbeid mellom teammedlemmer. Gjennom bedre forståelse av hverandres perspektiver kan forholdene mellom kolleger forbedres og relasjoner forbedres.
  • Støtte til ledelsesutvikling : 360-graders vurderinger kan være spesielt nyttige for å identifisere lederes styrker og utviklingsbehov, og støtte deres utvikling som effektive ledere.

Ulemper med 360-graders vurdering

  • Tidkrevende og kostbart : Gjennomføring av 360-graders vurderinger krever betydelig tid og ressurser fra både respondenter og HR-avdelingen. Samling, analyse og rapportering av data kan være komplekst og kreve spesialiserte verktøy og ekspertise.
  • Subjektivitet og bias : Tilbakemeldinger kan påvirkes av personlige forhold, fordommer eller konflikter, noe som kan påvirke nøyaktigheten. Noen respondenter kan være tilbakeholdne med å gi ærlige tilbakemeldinger av frykt for represalier eller på grunn av vennskap.
  • Negativ oppfatning : Noen ansatte kan føle seg urettferdig vurdert eller misforstått, noe som kan føre til motstand eller redusert motivasjon. Overflod av tilbakemeldinger kan være overveldende og vanskelig å bearbeide, spesielt hvis de er negative.
  • Implementeringsutfordringer : Organisasjoner som ikke er vant til åpen tilbakemelding kan oppleve utfordringer med å implementere 360-graders vurderinger effektivt. Manglende oppfølging på tilbakemeldingene kan redusere effektiviteten av vurderingsprosessen.

Beste praksis for 360-graders vurdering

  • Tydelig kommunikasjon : Kommuniser tydelig hvorfor 360-graders vurderingen gjennomføres og hvordan tilbakemeldingene vil bli brukt. Sikre at respondentene forstår at deres tilbakemeldinger vil være anonyme for å oppmuntre til ærlighet.
  • Strukturerte verktøy : Bruk velutviklede og valide spørreskjemaer som er relevante for rollene og ferdighetene som vurderes. Implementer teknologi som forenkler datainnsamling og analyse.
  • Kvalitet på tilbakemelding : Tren alle involverte på hvordan de skal gi konstruktive og nyttige tilbakemeldinger. Oppfordre til en balanse mellom positive tilbakemeldinger og utviklingsområder.
  • Oppfølging og støtte : Utvikl konkrete handlingsplaner basert på tilbakemeldingene. Tilby coaching og mentoring for å hjelpe ansatte med å implementere tilbakemeldingene og nå sine utviklingsmål.

Bruksområder

360-graders vurdering har mange bruksområder i organisasjoner og kan være et verdifullt verktøy for flere formål. Her er noen sentrale bruksområder for 360-graders vurdering:

Lederutvikling

360-graders vurdering kan brukes til å vurdere lederegenskaper som kommunikasjon, beslutningstaking, og teamledelse fra flere perspektiver.

Tilbakemelding fra underordnede, kolleger og overordnede kan hjelpe ledere med å identifisere sine styrker og områder hvor de kan forbedre seg.

Prestasjonsvurdering

Ved å samle inn tilbakemeldinger fra flere kilder, gir 360-graders vurdering en mer helhetlig vurdering av en ansatts prestasjoner. I tillegg får ansatte en bedre forståelse av hvordan de oppfattes av andre, noe som kan øke selvbevisstheten og motivasjonen til å forbedre seg.

Teamutvikling

360-graders vurdering kan avdekke teamets styrker og svakheter, og hjelpe teammedlemmer med å forstå hvordan de kan samarbeide mer effektivt. Teammedlemmer kan gi og motta konstruktiv tilbakemelding som forbedrer kommunikasjon og samarbeid.

Karriereutvikling

Tilbakemeldinger fra 360-graders vurdering kan brukes til å utvikle individuelle karriere- og utviklingsplaner for ansatte. Ved å identifisere spesifikke ferdigheter og kompetanser som trenger forbedring, kan ansatte fokusere på målrettet utvikling for å fremme sin karriere.

Identifikasjon av talent

360-graders vurdering kan hjelpe med å identifisere høyytelsesansatte og potensielle fremtidige ledere. Noe som gjør det mulig å drive talentutvikling. Tilbakemeldinger kan brukes til å planlegge for fremtidige lederskapsbehov ved å identifisere ansatte som er klare for større ansvarsområder.

Forbedring av organisasjonskultur

Implementering av 360-graders vurdering kan fremme en kultur for åpenhet og kontinuerlig forbedring. Ansatte som føler at deres meninger og tilbakemeldinger blir verdsatt, er ofte mer engasjerte og fornøyde i jobben.

Kundefokusert vurdering

Inkludering av tilbakemeldinger fra kunder kan gi verdifull innsikt i hvordan ansatte oppfattes eksternt og hvordan de kan forbedre kundeservicen. Tilbakemeldinger kan hjelpe med å identifisere områder hvor kundeservicen kan forbedres, og dermed øke kundetilfredsheten.

Endringsledelse

360-graders vurdering kan brukes til å evaluere hvordan ansatte tilpasser seg endringer og hvilke støttebehov de har i endringsprosesser. Regelmessige vurderinger kan måle fremgangen i endringsinitiativer og justere strategier etter behov.

Eksempler

Eksempler på 360-graders vurdering kan variere avhengig av organisasjonens spesifikke behov og mål. Her er noen scenarier som illustrerer hvordan 360-graders vurdering kan brukes i ulike kontekster:

Eksempel 1: Lederutvikling i et teknologiselskap

Situasjon: En mellomleder i et teknologiselskap har ansvar for et utviklingsteam. Organisasjonen ønsker å styrke lederens ferdigheter og forbedre teamets prestasjoner.

Prosess:

  • Datainnsamling: Tilbakemeldinger samles fra lederens overordnede, kolleger, underordnede, og eksterne samarbeidspartnere.
  • Spørreskjema: Respondentene vurderer lederens kommunikasjonsferdigheter, beslutningstaking, teamledelse, tekniske ferdigheter og evne til å inspirere og motivere teamet.
  • Rapport: En rapport genereres som viser styrker og utviklingsområder, sammenlignet med gjennomsnittet for lignende stillinger i organisasjonen.

Resultat:

  • Styrker: Rapporten viser at lederen er god på teknisk problemløsning og har sterk strategisk tenkning.
  • Utviklingsområder: Tilbakemeldingene peker på behovet for bedre kommunikasjon og konfliktløsning i teamet.
  • Tiltak: Lederen og HR-avdelingen utarbeider en personlig utviklingsplan som inkluderer kommunikasjonstrening og coaching i konfliktløsning.

Eksempel 2: Prestasjonsvurdering av en salgsperson

Situasjon: En salgsperson i en finansbedrift skal vurderes for en potensiell forfremmelse. Organisasjonen ønsker en helhetlig vurdering av hans prestasjoner.

Prosess:

  • Datainnsamling: Tilbakemeldinger samles fra salgspersonens overordnede, kolleger, underordnede, og kunder.
  • Spørreskjema: Respondentene vurderer ferdigheter som kundebehandling, salgsevner, teamarbeid, produktkunnskap og pålitelighet.
  • Rapport: En rapport genereres som gir et helhetlig bilde av salgspersonens prestasjoner og oppfatninger fra ulike perspektiver.

Resultat:

  • Styrker: Tilbakemeldingene viser at salgspersonen er utmerket til å bygge relasjoner med kunder og har dyp produktkunnskap.
  • Utviklingsområder: Salgspersonen får tilbakemelding om at han kan forbedre sin tidshåndtering og samarbeid med andre teammedlemmer.
  • Tiltak: En utviklingsplan inkluderes tidshåndteringskurs og teambyggingsaktiviteter for å forbedre samarbeidsevner.

Teamutvikling i en helseorganisasjon

Situasjon: En avdeling på et sykehus ønsker å forbedre samarbeidet mellom sykepleiere og leger for å øke pasientsikkerheten og effektiviteten.

Prosess:

  • Datainnsamling: Tilbakemeldinger samles fra sykepleiere, leger, pasienter, og administrativt personale.
  • Spørreskjema: Respondentene vurderer aspekter som kommunikasjon, teamarbeid, problemløsning, og pasientbehandling.
  • Rapport: En rapport genereres som gir innsikt i teamdynamikk og samarbeidsutfordringer.

Resultat:

  • Styrker: Teamet får tilbakemelding om at de er dyktige til å håndtere akutte situasjoner og har sterke medisinske ferdigheter.
  • Utviklingsområder: Tilbakemeldingene peker på behovet for bedre tverrfaglig kommunikasjon og koordinering.
  • Tiltak: Avdelingen implementerer regelmessige teammøter og kommunikasjonstrening for å forbedre samarbeidet mellom sykepleiere og leger.

Eksempel 4: Karriereutvikling for en nyansatt

Situasjon: En nyansatt i en konsulentvirksomhet ønsker å utvikle seg raskt og forstå hvordan han kan bidra mest effektivt til teamet.

Prosess:

  • Datainnsamling: Tilbakemeldinger samles fra den nyansattes overordnede, kolleger, og kunder.
  • Spørreskjema: Respondentene vurderer ferdigheter som analytisk tenkning, kundehåndtering, samarbeid og læringsevner.
  • Rapport: En rapport genereres som gir en helhetlig vurdering av den nyansattes ferdigheter og prestasjoner.

Resultat:

  • Styrker: Tilbakemeldingene viser at den nyansatte er rask til å lære og har sterke analytiske ferdigheter.
  • Utviklingsområder: Tilbakemeldingene indikerer at han kan jobbe med å forbedre sine presentasjonsferdigheter og proaktivitet.
  • Tiltak: En personlig utviklingsplan inkluderes presentasjonstrening og mentorveiledning for å fremme proaktivitet i arbeidet.

Oppsummering

360-graders vurdering kan anvendes i mange ulike situasjoner og gir verdifull innsikt fra flere perspektiver. Dette kan bidra til lederutvikling, prestasjonsvurdering, teamutvikling, karriereutvikling og forbedring av organisasjonskultur. Ved å implementere 360-graders vurderinger på en strukturert og gjennomtenkt måte, kan organisasjoner dra nytte av bedre selvinnsikt, forbedret kommunikasjon og målrettet utvikling av ansatte.

Du leser nå artikkelserien: Kunnskapsledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KompetansekartleggingKompetanseutvikling >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskapsledelse
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsutvikling
  • Kunnskapsdeling
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kunnskapsplanlegging
  • Kunnskapsmål og kunnskapsstrategi
  • Læring-sirkelen
  • Læringsarena
  • Kompetanse
  • Kompetansekartlegging
  • 360-graders vurdering
  • Kompetanseutvikling
  • Kompetansemål og kompetansestrategi
  • Handlingskompetanse
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Forskning
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Konstruktivisme
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Skjønn
  • Hermeneutiske spiral