Sirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet?

Deloitte har på vegne av Klima- og miljødepartementet undersøkt hvilke næringer som har det største potensialet ved å gå over til å bli en mer sirkulær økonomi. I denne artikkelen gjengir jeg deres viktigste funn.

Deres analyse fant at alle næringene de undersøkte hadde et betydelig potensial for økt sirkularitet. Noen næringer har potensial knyttet til innsats- og avfallssiden av deres verdiskapende prosesser, mens andre har størst potensial knyttet til bare ett av disse aspektene. Nye forretningsmodeller kan også vesentlig redusere mange næringers behov for innsatsmaterialer og redusere deres avfallsmengde.

De næringene som har størst potensial for økt sirkularitet er i følge Deloitte:

1. Landbruk
2. Skogbruk
3. Havbruk og fiske
4. Prosessindustrien
5. Bygg, anlegg og eiendom
6. Varehandel

Potensial for økt sirkularitet har blitt sett opp mot norsk næringsstruktur og norsk ressursgrunnlag, for å identifisere næringer som er særlig viktige i en grønn, sirkulær økonomi i Norge.

De viktigste funnene i Deloitte sin rapport kan oppsummeres slik:

Olje og gass

Olje og gass er Norges største og viktigste næring. Utvinning og produksjon av olje og gass stod for om lag 15 % av BNP og 38 % av eksportinntektene i 2019. Næringen sysselsatte imidlertid bare 55 000 personer direkte. Globalt er olje og gass den dominerende energikilden og hydrokarbonene brukes som råstoff inn i produksjon av petroleumsbaserte produkter som blant annet plast, asfalt, kjemikalier og en rekke komposittmaterialer.

Næringen bruker store mengder metaller i sine konstruksjoner, slipper ut store menger farlig avfall og er den næringen som genererer mest klimagassutslipp i Norge. Globalt bidrar næringen indirekte til betydelig klimagassutslipp gjennom forbruk av olje og gass til elektrisitet, oppvarming og drivstoff samt forbrenning av petroleumsbaserte produkter som eksempelvis plastavfall.

Olje og gass har imidlertid bare et middels potensial for økt sirkularitet. Dette fordi en sirkulær økonomi er basert på regenerative og gjenvinnbare ressurser, hvor utslipp til luft, vann og jord, samt deponi, skal reduseres eller elimineres. For å nå målene i Parisavtalen og EUs nye «Green Deal» må bruken av kull, olje og gass reduseres dramatisk. Potensial for økt verdiskaping for olje og gass-næringen i en sirkulær økonomi anses derfor som minimal.

Næringens verdikjede kan imidlertid gjøre mer sirkulær ved å ta i bruk fornybar energi, fokusere på energieffektivisering og gjenbruke materialer i konstruksjoner. Standardiserte og modulbaserte konstruksjoner muliggjør videre redusert materialintensitet og avfall gjennom økt reparasjon og ombruk. I Norge brukes delingsøkonomi på norsk sokkel for fartøy, materialer og utstyr for å stimulere til ombruk, redusere materialintensiteten og øke utnyttelsen av ressursene.

Landbruk, skogbruk, havbruk og fiske

I 2019 sto landbruk, skogbruk, havbruk og fiske for 2,2 % av BNP, mens de sysselsatte om lag 65 000 personer. Næringene forvalter og produserer regenerative råvarer som er essensielle i vårt samfunn og sentrale i overgangen til en sirkulær økonomi.

Landbruk, skogbruk, havbruk og fiske har høyt potensial for økt sirkularitet. Landbruket bør særlig se nærmere på bruk av resirkulerte næringsstoffer, og sammen med havbruk legge til rette for oppsamling av næringsstoffer. Havbruk og landbruk har behov for å sikre tilgang til fôr fra bærekraftige kilder. Landbruket kan redusere matsvinn i produksjon, og har til felles med fiskeri å legge til rette for økt utnyttelse av restråstoffer. Hav- og landbruk kan inngå i industrielle symbioser og verdikjeder av stor betydning hvor slam fra havbruk benyttes til gjødsel i jordbruk. Overskuddsnæringsstoffer fra havbruk kan fikseres gjennom produksjon av tang og tare som igjen kan utnyttes til dyrefôr i landbruket, mens biomasse fra land kan brukes som fôr i oppdrettsnæringen. Alle næringer kan jobbe med økt materialgjenvinning av avfall, hvor særlig havbruk og fiskeri er en betydelig kilde til maritim plastforurensning. Alle har videre potensial for økt bruk av fornybar energi og drivstoff.

Samlet sett har disse næringene lav andel av norsk verdiskaping og sysselsetting, men særlig oppdrettsnæringen er i stor vekst. Gitt norsk ressursgrunnlag med store havområdet og regenerative skogressurser er særlig havbruk og skogbruk av høy relevans i en norsk sirkulær økonomi. Dette bidrar til at næringene kan utløse potensial for økt sirkularitet også i andre næringer.

I et sirkulær økonomi-perspektiv er det særlig to temaer som er av stor betydning for disse næringene. Disse er knapphet av landarealer for produksjon av biomasse og manglende sirkularitet knyttet til bruk av næringsstoffer. Mat og næringsstoff er derfor inkludert som prioriterte områder i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

Optimalisering av produksjon basert på jordkvalitet, klimaforhold og tilgjengelighet av ressurser er viktig i en sirkulær økonomi. Næringene kan bidra til økt sirkularitet i flere andre næringer ved at regenerativ biomasse som binder karbon fra lufta kan brukes til fôr, mat og som innsatsmateriale i en rekke industriprosesser og materialer, samt til utfasing av olje og gass til energi og drivstoff. 

Norge har betydelige muligheter for økt verdiskaping og matsikkerhet knyttet til satsning på den kunnskaps- og teknologibaserte bioøkonomien. Dette skyldes høy tilgang til naturressurser og verdensledende kompetanse innenfor flere områder i landbruket. Det er blant annet funnet et potensial for økt norsk verdiskaping knyttet til fire biobaserte verdikjeder med om lag 37 milliarder kroner innen 2050. Innen skog- og treforedlingsnæringen er det funnet et potensial for en firedobling i omsetning fra 43 mrd. i 2012 til 180 mrd., med et særlig potensial for økt omsetning i byggenæringen. Innen havbruk er det estimert et potensial for årlig verdiskaping på 40 milliarder kroner i 2050 knyttet til produksjon av tang og tare.

Prosessindustrien

Prosessindustrien er en viktig del av norsk industri og næringsliv. Industrien står for 2,2 % av BNP og i underkant av 20 % av norske eksportinntekter. I 2019 sysselsatte industrien om lag 60 000 personer. Industrien står bak mange hjørnestensbedrifter i Norge som prosesserer og foredler råvarer til bruk i produksjon av ulike produkter og konstruksjoner.

Prosessindustrien har høyt potensial for økt sirkularitet, men står for en relativt lav andel av norsk verdiskaping og sysselsetting. Likevel har industrien et viktig fortrinn i en global sirkulær økonomi gjennom høy tilgang til fornybar kraft. Dette gjør at de kan produsere og reprosessere kritiske råvarer for en sirkulær økonomi med lave klimagassutslipp. Industrien er videre godt egnet for å nyttiggjøre seg av biprodukter og restråstoff fra andre næringer. Som følge av dette er næringen spesielt viktig for å utløse potensial for økt sirkularitet i flere andre næringer.

Industrien inkluderer produksjon av aluminium, ferrolegeringer, kjemisk industri, mineralsk industri, mineralgjødsel, raffinerier og treforedling. Mange av materialene næringen produserer er essensielle råvarer som trengs i det grønne skiftet, eksempelvis til solcellepaneler og elbilbatterier. Det er følgelig en næring med naturlig høy material- og energiintensitet og relativt store mengder avfall, farlig avfall og klimagassutslipp.

I et skifte til en sirkulær økonomi har prosessindustrien en sentral rolle ved at den kan bidra i å prosessere sekundære råvarer og sende de tilbake i økonomien. De kan legge til rette for økt gjenvinning hos sluttbruker gjennom utvikling av materialer som egner seg for ombruk og materialgjenvinning. Det er potensial for at spillvarme brukes som energikilder for andre industrier og virksomheter.

Næringen er godt posisjonert for en klimanøytral økonomi grunnet høy tilgang til fornybar energi, men er samtidig utsatt i overgangen til en sirkulær økonomi. Grunnet stor eksport av råvarer som produseres, og økende levetid på mange av disse råvarene, er næringen utsatt for redusert etterspørsel etter produksjon av primære råvarer. I tillegg har de vanskeligheter med å få tak i sekundære råvarer fra det internasjonale markedet. Næringen må derfor videreutvikles for å bevare og fornye sin posisjon i verdikjeden i en fremtidig sirkulær økonomi. Samtidig er det muligheter for økt verdiskaping blant annet i verdikjeden for elbilbatterier, og ved å bruke CO2 som fremtidens kjemiske råstoff.

Bygg, eiendom og anlegg

Bygg, anlegg og eiendom er næringer med stort potensial for sirkulær økonomi som følge av stort materialforbruk og store mengder avfall, i tillegg til å være viktige næringer i norsk økonomi. Næringene er viktig for verdiskaping i landet og har en høy andel av sysselsetting. I 2019 jobbet rundt 280.000 i disse næringene som utgjorde nærmere 10 % av BNP i 2018. 

Bygg og anlegg har en sentral rolle i den sirkulære økonomien gjennom oppføring, renovering og riving av konstruksjoner og infrastruktur. Eiendomsnæringen har en sentral påvirkning på økt sirkularitet gjennom å sette krav til lokalisering, funksjonalitet og kvalitet ved bygg, krav til material- og energibruk i nye og rehabiliterte bygg, og gjennom eiendomsforvaltning. Det norske ressursgrunnlaget gir næringen anledning til å utnytte en høy tilgang til regenerativt trevirke som kan være et viktig innsatsmateriale i en sirkulær byggenæring.

På verdensbasis er det estimert at bygg, eiendom og anlegg bruker omtrent 40 % av alle ressurser som tilføres økonomien. Næringene har et stort forbruk av primære materialer og høy andel avfall som ikke gjeninnføres i økonomien. Bygg- og anleggsvirksomhet er den største enkeltkilden til avfall i Norge. 36 % av de globale klimagassutslippene kan knyttes til disse næringene. I Norge er utslippene noe lavere som følge av en høy andel fornybar energi, men det anslås at så mye som halvparten av et byggs påvirkning på klima skyldes materialbruken. Bygg og anleggsnæringene er følgelig én av fire prioriterte områder i EUs veikart for en sirkulær økonomi.

Elektrisitet, gass og fjernvarme

Elektrisitet, gass og fjernvarme har lavt potensial for økt sirkularitet i egen virksomhet, men næringen er viktig for å legge til rette for økt sirkularitet i andre næringer. Dette gjøres gjennom økt produksjon av fornybar energi, og ved å legge til rette for elektrifisering. Næringen er dessuten en viktig samarbeidspartner for de fleste næringer i overgangen fra fossil til fornybar energi og drivstoff.

Næringen har relativt lav grad av verdiskaping og sysselsetting i Norge i dag, men en utnyttelse av Norges fornybare kraftressurser, f.eks. vann-, vind- og skogressurser, er avgjørende for at norsk industri skal ha konkurransekraft i en global sirkulær økonomi.

Norsk kraftforsyning er primært basert på vann og vind, og har derfor lite forbruk av materialer og avfall utover konstruksjon av kraftverkene. Fjernvarme basert på biobrensel og biodrivstoffproduksjon har lite avfall utover aske fra forbrenning og biorester. Men det er en utfordring at bioenergiog drivstoff kan konkurrere med andre viktige formål for utnyttelse av biomasse. I en sirkulær økonomi er det viktig at en økning i bioenergi i størst mulig grad er basert på biprodukter fra jordbruk, skogbruk og havbruk som ikke kan nyttes til mat eller dyrefôr.

Økt produksjon av fornybar energi utgjør en betydelig mulighet for vekst og verdiskaping i denne næringen. Det er blant annet estimert et verdiskapingspotensial tilsvarende 50 mrd. kroner i eksport i 2030 knyttet til havvind.

Varehandel

Varehandelen er sentral i en sirkulær økonomi som bindeledd mellom produsenter og forbrukere. Varehandelen har et stort potensial til å bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom å stille krav til produsenter av varer og tjenester, legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg, og gjennom nye forretningsmodeller som fremmer sirkulær økonomi.

Næringen er viktig med tanke på verdiskaping og sysselsetting i Norge. Næringen genererer rundt 8% av BNP, og består av om lag 71 700 virksomheter som sysselsetter 360 000 mennesker. 

Det norske ressursgrunnlaget gir ikke denne næringen noen avgjørende fortrinn i en sirkulær økonomi, men næringen kan utløse potensial for økt sirkularitet i produserende næringer ved å sett krav til hvilke produkter de tar inn og samarbeid knyttet til nye forretningsmodeller.

Det er et stort potensial for å øke sirkulær materialbruk og -gjenvinning gjennom ulike former for miljømerkinger og sertifiseringsordninger, og krav til produksjonsmetoder og produsentansvarsordninger.

Handelen selv anslår i sitt veikart for grønn konkurransekraft at det ligger store forretningsmuligheter i å tilby forbrukerne attraktive, lett tilgjengelige og konkurransedyktige grønne produkter. Men per i dag er ikke sirkulære forretningsmodeller som eksempelvis reparasjonstjenester lønnsomme nok for de fleste innen varehandelen. Dersom forbruket skal reduseres, vil det kunne gå på bekostning av lønnsomheten for noen typer virksomheter. Sirkulære tjenester som reparasjon, utleie, bruktsalg og redesign vil derfor kreve nye forretningsmodeller- og støtte fra ulike virkemidler for å kunne bidra til ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Transport og distribusjon

Transport- og distribusjon har en viktig rolle i den sirkulære økonomien ved å sørge for god flyt av varer, materialer og mennesker. Næringen står for over 3 % av BNP, sysselsetter 140 000 mennesker og er en avgjørende del av flere næringers verdikjede. Næringen er mindre viktig med tanke på verdiskapning, men har høy grad av sysselsettingen. Næringen står for rundt 30 % av Norges totale klimagassutslipp, hvorav halvparten kommer fra veitrafikk.

Transport og distribusjonsnæringen har høyt potensial for økt sirkularitet gjennom økt elektrifisering og omlegging til fornybare drivstoffkilder. Gjennom mobilitetstjenester og forbedret logistikk er det videre et stort potensial for redusert material- og energiintensitet.

Næringen har en viktig rolle i å sette krav til sirkularitet i design av kjøre- og fartøy. En viktig utfordring i næringen er å redusere bruken av emballasje, øke bruken av sirkulær emballasje og gjenvinning av emballasje.

Næringen er et viktig bindeledd for å sikre god flyt av råvarer og varer. Norge er et langstrakt land med relativt spredt bosetting. Dette medfører utfordringer for lønnsomheten ved utnyttelse av ressurser, biprodukter og avfall i små kvanta fra mindre steder. Gode løsninger for samarbeid knyttet til logistikk- og distribusjonstjenester som sikrer optimal utnyttelse av transportflåten er avgjørende her.

Det norske ressursgrunnlaget med høy tilgang til fornybar energi har allerede hjulpet næringen til å være mer fornybar enn tilsvarende næringer i mange andre land. Dette kan utnyttes i enda større grad fremover.

Verksted- og metallvareindustrien

Bedriftene innenfor verksted og metallvareindustrien er svært mangfoldige. Og industrien inkluderer alt fra produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verft og transportmiddelindustri, til reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

Verksted- og metallvareindustrien har høyt potensial for økt sirkularitet, og står for en middels andel av norsk verdiskaping og sysselsetting. Det norske ressursgrunnlaget gir ikke denne næringen noen avgjørende fortrinn i en sirkulær økonomi. Men næringens ulike produkter og tjenesteløsninger i en sirkulær økonomi vi være viktig for å utløse potensial for økt sirkularitet særlig nedstrøms i verdikjeden. 

Næringens ulike nisjer og kompetansemiljøer gjør bedriftene godt rustet for å imøtekomme overgangen til sirkulær økonomi. Industrien er sterkt teknologidrevet med en rekke nisjebedrifter som besitter spisskompetanse innenfor spesialområder. Dette skaper viktig grobunn for teknologi og innovasjon. Denne innovasjonskraften er en viktig pådriver for effektivisering av produksjonsprosesser, utnyttelse av råvarer og videreutvikling av forretningsmodeller som støtter opp under sirkulær økonomi.

Helse og omsorg

Helse og omsorg har medium potensial for økt sirkularitet, men er av stor betydning med tanke på verdiskaping og sysselsetting i Norge. Det norske ressursgrunnlaget gir ikke denne næringen noen avgjørende fortrinn i en sirkulær økonomi.

Potensialet for økt sirkularitet er størst innen utnytting av nye forretningsmodeller og teknologi, gjennom å utarbeide delingsplattformer for bedre ressurseffektivitet, og gjennom alternative innkjøpsmodeller som åpner for at kapitalintensivt utstyr kan leies fremfor å eies. Videre vil sekundærmarkeder for ombruk av medisinsk utstyr, som en gjenoppusset MR-maskin, utløse et potensial for å redusere materialforbruk og frigjøre kapital som kan benyttes til økt verdiskapning gjennom andre helsefremmende investeringer.

Økt sirkularitet i næringen kan påvirke verdiskapningen gjennom økt kostnadsog ressurseffektivitet. Næringen står overfor betydelige kostnadsutfordringer i de kommende tiårene pga. aldrende befolkning, teknologisk utvikling og økte forventninger fra pasienter.

Avfall, avløp og gjenvinning

Avfall, avløp og gjenvinning spiller en sentral rolle i å utløse potensialet for sirkulær økonomi, gjennom å legge til rette for økt utsortering, ombruk og materialgjenvinning, og gjennom å være en produsent og leverandør av sekundære råvarer som kan gå inn i nye produksjonsprosesser.

Dette vil innebære å produsere, distribuere og selge resirkulerte råvarer, råstoff, drivstoff og brensel. Nye innsamlingsløsninger kan bidra til at mer avfall kanaliseres inn i eksisterende løsninger for materialgjenvinning. Ny utsorterings- og gjenvinningsteknologi kan føre til at avfall som går til deponi og forbrenning i dag i stedet kan gjenvinnes. Det er et potensial for at avfallsnæringen kan utvikle nye forretningsmodeller som kan bidra til ombruk og avfallsreduksjon. Innenfor egen virksomhet har næringen et lavt potensial for økt sirkularitet.

Næringen står for en relativt lav andel av norsk verdiskaping og sysselsetting i dag, og det norske ressursgrunnlaget gir ikke denne næringen noen avgjørende fortrinn i en sirkulær økonomi. 

Ferdigvareindustrien

Ferdigvareindustrien er viktig i en sirkulær økonomi da de produserer produkter som står for mye avfall hos sluttforbruker. Næringen har et høyt potensial for økt sirkularitet, men næringen står for en lav andel av norsk verdiskaping og sysselsetting. Det norske ressursgrunnlaget i form at særlig store mengder trevirke er positivt for næringen i en sirkulær økonomi.

Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustrien omfatter produksjon og fremstilling av matvarer, drikkevarer og dyrefôr fra råvarer fra jordbruk, skogbruk og fiske. Næringen har middels potensial for økt sirkularitet, men står for en relativt lav andel av norsk verdiskaping og sysselsetting.

Næringen har et betydelig ressursforbruk som genererer mye avfall både i produksjon, varehandel og hos sluttforbruker. Samtidig har næringen en stor mulighet til å nyttiggjøre seg av restråstoff, svinn og biprodukter fra hele verdikjeden for mat som innsatsmateriale i sin produksjon.

Det norske ressursgrunnlaget med høy tilgang til sjømat og trevirke gir næringen en ekstra mulighet til foredling av råvarer og restråstoffer fra disse næringene. Sistnevnte gjør at næringen kan bidra til å utløse potensial for økt sirkularitet også i andre næringer.

Den globale matproduksjonen står overfor store utfordringer i møte med en voksende befolkning og klimaendring. Matproduksjonen må øke med 60 % globalt mot 2050 for å holde takt med befolkningsveksten på verdensbasis. Klimaendringer vil føre til endrede fysiske forutsetninger for norsk matproduksjon, og vil forsterke behovet for effektiv utnyttelse av disse ressursene.

Næringen har et potensial for redusert materialintensitet og avfallsvolum gjennom optimalisering av næringens produksjonsprosesser. De kan også legge til rette for redusert avfall og økt materialgjenvinning i egen virksomhet og hos sluttforbruker. Næringen kan også sende svinn og avfall med potensiale for utnyttelse tilbake i økonomien. Deler av næringen har allerede god modenhet knyttet til utnyttelse av avfall som restråstoff, men det er fortsatt et betydelig potensial for forbedring knyttet både til avfallsreduksjon og identifisering av effektiv utnyttelse av biprodukter. Næringen antas å ha potensial for økt bruk av fornybare drivstoff knyttet til transport i egen virksomhet.

Biobaserte verdikjeder og fremstilling av nye industrielle produkter som inngår i næringsmiddelindustrien utgjør et stort verdiskapingspotensial, spesielt innen mikrobiell mat- og fôrproduksjon.

Rapporten kan du i sin helhet laste ned her.

Kilder:

• Deloitte – Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi, Delutredning 1 – Potensial for økt sirkularitet, 3. september 2020. Hentet 26.09.23: https://www.regjeringen.no/contentassets/70958265348442759bed5bcbb408ddcc/deloitte_kunnskapsgrunnlag-sirkular-okonomi_potensialer.pdf