Personlig budsjett og regnskap

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er:

en oversikt over hvilke inntekter og utgifter du forventer å få i en tidsperiode, f.eks. neste måned

For å unngå at du mister kontrollen over privat økonomien anbefales det at du lager et personlig budsjett og regnskap for hver måned. Dette fordi de fleste faste kostnader skal betales en gang i måneden og fordi de fleste av oss får lønning en gang i måneden.

Hvorfor lage et personlig budsjett?

Har du ikke til enhver tid oversikt over hvilke inntekter og utgifter du forventer å få den kommende måneden, er det også umulig å planlegge pengebruken. Resultatet blir da at du lett mister kontrollen over din personlige økonomi og bruker mere penger enn det du har tilgjengelig denne måneden. For å unngå dette trenger du et personlig budsjett som viser hvilke inntekter og utgifter du kommer til å få neste måned.

Ikke bare sikrer dette at du ikke bruker mere penger enn du har, men gjør samtidig at du får et mer bevist forhold til din pengebruk og kan dermed treffe bedre økonomiske beslutninger i fremtiden. Dette ved at du gjennom regnskapet kan spore pengebruken hver måned og sammenligne denne bruken med forventet forbruk (budsjettert forbruk) på en enkel måte.

Hvordan lage et budsjett?

Du trenger ikke å lage et avansert budsjett, slik vi gjør når vi lager budsjetter for et selskap, selv om budsjett prinsippene er de samme. Les gjerne vår artikkelserie om budsjettering for å lære disse prinsippene og hvordan du lager et profesjonelt budsjett.

Inntekter

Start med å skaffe deg en oversikt over hvilke inntekter du forventer å få den kommende måneden. De fleste av oss får lønn en gang i måneden og de fleste av oss har en fast månedslønn eller en kombinasjon av en fast- og variabel del. Vet du allerede om pålagt overtid du vil få neste måned må du legge dette inn i budsjettet, da dette gjør at du vil få en høyere inntekt enn normalt.

Eksempel:

Faste månedlige utgifter

Utgiftene dine kan deles opp i:

• Faste utgifter = utgifter du må betale hver måned, f.eks. husleie og strøm.
• Variable utgifter = utgifter som ikke er faste hver måned, men som er avhengig av om du velger å skaffe deg denne utgiften eller ikke. F.eks. øl og konsert utgifter.

Siden de faste månedlige utgiftene er utgifter du ikke kan velge om du vil ha eller ikke, lønner det seg å starte å skaffe seg en kontroll over disse utgiftene, slik at du får en oversikt over hvor store variable utgifter du kan tillate deg neste måned.

Eksempel:

Periodiske utgifter

Noen utgifter er periodiske og ikke månedlige. Eksempler på slike utgifter er forsikring, årsavgiften på bilen og en rekke ande utgifter som forfaller til betaling en gang i året, hvert halvår, kvartal e.l.

Når de faste månedlige utgiftene er kartlagt, er neste utfordring å kartlegge de periodiske utgiftene du har og legge disse utgiftene inn i budsjettet for den måneden de må betales.

Sum faste månedlige og periodiske utgifter

Når du har skaffet deg oversikt over disse utgiftene får du opp en oversikt over hvor mye penger du har igjen til dine variable kostnader, f.eks. mat, drikke, festing, klær o.l. Denne summen kaller vi dekningsbidrag og angir hvor mye penger du kan bruke på andre ting.

Oversikten skaffer du deg ved å trekke utgiftene over fra inntekten

Variable kostnader

Som budsjettet over viser så har du et dekningsbidrag på Kr. 9.700.-. Dette er penger som ennå ikke er øremerket forventede utgifter neste måned, og er dermed de pengene du fritt kan benytte til mat, drikke, reiser, klær og andre ting du har lyst å gjøre.

Når du har beregnet ditt dekningsbidrag for neste måned er siste oppgave å fordele disse pengene på ting du vet at du vil trenge eller ønske å gjøre neste måned. La oss ta et eksempel på et personlig budsjett for variable kostnader.

Som det tydelig går frem av budsjettet over vil du ikke ha nok penger til å dekke alle dine forventede utgifter. Dekningsbidraget ditt var som vi husker Kr. 9.700, mens dine planlagte variable  kostnader er Kr. 14.200. Dette vil medføre at du vil gå med et underskudd neste måned med Kr. 4.500.-.

Balanser budsjettet

Å legge opp til å gå med underskudd en måned er aldri en god strategi, da dette medfører at du ikke får betalt alle regningene dine og opparbeider deg gjeld som fort kan bli betalingsanmerkninger som blokker for fremtidige sjanser til å ta opp f.eks. et bolig eller billån. Dette må derfor unngås.

For å unngå at vi legger opp til å bruke mer penger enn vi har, må vi balansere budsjettet hver måned. Det vil si få budsjettet til å gå i null. Noe som vil si at vi ikke bruker mer penger enn det vi får inn. 

I eksemplet over vil vi gå med et underskudd med Kr. 4.500.- Den eneste måten å balansere et budsjett på er enten å øke inntektene eller redusere de variable kostnadene. De faste og periodiske kostnadene kan vi ikke gjøre noe med fra måned til måned. Å endre dem krever at vi kvitter oss med dem og inngår nye rimeligere avtaler.

Inntektene kan økes ved å jobbe mer overtid, ta en ekstrajobb e.l., mens de variable kostnadene kun krever at vi ikke kjøper alt vi ønsker neste måned. Det enkleste er normalt å redusere de variable utgiftene:

• Kan dyre kjøp utsettes?
• Kan du kjøpe færre klesplagg?
• Er det mulig å feriere på en billigere måte?
• Kan kostholdet gjøres enklere uten at det blir usunt?
• Kan du handle mer på tilbud og salg?
• Kan du spare noe ved å handle mat‚ en gang i uken i stedet for hver dag?
• Kan du kjøpe brukt istedenfor nytt?

Bufferkapital

Ikke alle hendelser som kan medføre økte økonomiske utgifter kan planlegges i et budsjett. Før eller siden vil vi alle komme i situasjoner hvor vi plutselig får en stor, uventet utgift. F.eks. må du plutselig til tannlegen eller sette bilen på et bilverksted for å få den EU-godkjent. 

En slik regning kan få økonomien i skikkelig ubalanse, hvis du ikke har tatt høyde for det i budsjettet. For å unngå dette kreves det at vi bygger opp en “bufferkapital”, også kalt reservekonto, til dette. Hvor stor den skal være er avhengig av hvilken livssituasjon du er i. Jo større den er, jo bedre rustet er du også for å håndtere uventede utgifter.

Lag ukes budsjett

Når du endelig har klart å balansere måneds budsjettet ditt er det en god regel å dele beløpet på fire, slik at du får et ukes budsjett som viser hvor mye du kan bruke på mat, drikke, uteliv, klær osv. hver uke. Dette gjør det enklere å ikke bruke for mye i begynnelsen av måneden, slik at du ender å måtte leve på sparebluss på slutten av måneden.

Lag måneds regnskap

Når budsjettet er ferdig gjelder det å holde seg til budsjettet gjennom hele måneden. Noe som krever at du ukentlig lager et regnskap som viser hva du har brukt penger på denne uken og sette dette realiserte forbruket av penger opp mot hvor mye du har budsjettert på å bruke.

Dette gjøres ved å ta vare på kvitteringene for alt du bruker penger på og gruppere disse kvitteringene på de budsjettpostene du har satt opp i budsjettet ditt. Alt som er brukt på mat samles i kontoen “mat”, mens kjøp av klar samles under “klær” osv.

Ved så å summere alle kvitteringene innenfor hver budsjett post får du enkelt oversikt over hvor mye du har brukt på ulike ting den siste uken. Ved å sette disse kostnadene opp mot budsjettet ditt ser du enkelt hvordan du ligger an så langt denne måneden.

Har du brukt mer på mat denne uken i forhold til hva ukes budsjettet tillater vet du allerede nå hvor mye du må spare på mat neste uke for at budsjettet skal holde måneden ut.

Årsbudsjett

Når måneds budsjettet settes opp kan det være lurt å også lage et årsbudsjett for hele året. Dette lager du ved å summere alle budsjettpostene for hver enkelt måned. Dette gir deg en oversikt over om budsjettet ditt vil balansere året under ett. Noe det må for at du skal kunne si at du har en “sunn økonomi”, hvor gjelden ikke øker fra år til år.

Selv om du kan overleve å gå med underskudd en måned hvor du har mange utgifter som ikke kommer hver måned, er du avhengig av å klare å balansere årsbudsjettet ditt for å kunne beholde din økonomiske uavhengighet og frihet.

Hvis årsbudsjettet viser at utgiftene vil være høyere enn inntektene må du gå kritisk igjennom budsjettet og stille seg selv følgende spørsmål:

• Trenger du medlemskap i de lag/foreninger du er med i?
• Kan du stryke noen abonnementer du har på blader, aviser, treningssentre og andre ting?
• Har du råd til den ekstra pensjonsforsikringen du har tegnet idag?
• Kan du redusere bilbruken?
• Kan du redusere telefonbruken? Trenger dere både fasttelefon og mobil?
• Kan du eller noen i familien ta en ekstrajobb eller arbeide mer overtid?
• Har du for dyre lån? Kanskje kan du gjøre noe med eksisterende lån ved å kontakte banken.

Budsjettkonto med autotrekk

Det kan være lurt å opprette en egen budsjettkonto med autogiro hvor alle dine faste utgifter automatisk blir trukket fra lønnskontoen din på ved forfall. At du betaler alle regningene dine ved forfall er viktig for å unngå betalingsmerknader og ekstra kostnader. Det som er igjen er et dekningsbidrag som kan forbrukes på variable utgifter eller gå til sparing, slik at du kan få råd til å kjøpe det du drømmer om.

Følger du fremgangsmåten vi har beskrevet over er du sikret på å alltid ha en ordnet økonomi, hvor du aldri bruker mere penger enn du faktisk har. Vi anbefaler av denne grunn at du snarest mulig lager et personlig budsjett for din personlige økonomi, med et tilhørende personlig regnskap for å kontrollere at pengebruken holder seg innenfor de rammene du har budsjettert.