Moores lov – dobling av datakraften hver 24 måned uten at prisen øker

Etter at Moores lov nå har vært gyldig i mer enn 50 år er det nå mye som tyder på at denne epoken er over. Dette fordi den fysiske grensen for hvor små transistorer vi kan lage nå begynne å bli nådd.

Moores lov

I 1965 ble Gordon Moore, grunnleggeren av Intel, bedt om å forutsi utviklingen de neste ti årene innen for produksjon av halvlederkomponenter. I artikkelen skrev han at han hadde observert at antallet komponenter i en kompakt, integrert krets ble doblet omtrent hvert eneste år. Han så ingen grunn til at denne utviklingen ikke ville fortsette de neste ti årene. I 1975 reviderte Moore prognosen, slik at takten gradvis ble redusert frem til 1980. Fra da av og fram til idag, har antallet transistorer i de mest kompakte, integrerte kretsene blitt fordoblet hver 24 måned (annet hvert år).

Selv om det ikke nødvendigvis har vært noen direkte sammenheng, så har økningen i mengden av transistorer på samme brikke størrelse også betydd en kraftig økning i ytelsen og hastigheten til halvlederne.

Hastigheten dobles uten at prisen økes

Moores lov har lært oss at halvlederkomponenter som CPU blir dobbelt så raske annet hvert år, uten at prisen øker.

Hvorfor har dette blitt ansett som en “lov”?

Selv om Moore ikke brukte empiriske bevis for å spå at den historiske trenden ville fortsette, har hans spådom holdt siden 1965. Spådommen har derfor blitt sett på som en “lov”.

Kraftig økning i datakraften og reduksjonen av kostnadene

Parallelt med den dramatiske økningen i kommunikasjonshastigheten vi har sett siden 1965 har vi hatt en tilsvarende reduksjon i kommunikasjonskostnadene for å bruke dette digitale nettverket, akkurat slik Moores lov foreskriver.

Når noe blir billigere bruker vi mer av det. Siden vi idag kan kommunisere raskere og billigere enn tidligere, trenger vi å planlegge mindre. Noen som har hatt store konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeidet og livene våre. Mens vi tidligere planla og forberede oss til møter for å få ting gjort og koordinert har vi idag alle en kommunikasjonssentral (mobil) i lomma som vi kan bruke video-konferanse, chatting eller for å sende/motta e-post, med uten at vi trenger å flytte på oss eller avtale møtested eller tidspunkt med den personen vi ønsker å prate med. Dette har endret måten vi arbeider på.

Informasjonslagring har i dag blitt så billig at vi kan lagre alt som skjer, i alle former. Big Data har derfor vokst frem som et nytt stort forretningsområde etter 2010. Når vi har alle data istedenfor bare et utvalg endres vårt forhold til dataene: Det blir ikke lenger nødvendig å forholde seg til hypoteser og signifikansnivåer: Når vi har alle dataene, har vi ikke statistiske feilkilder, og vi er kan lete etter alle de sammenhengene vi ønsker (Anderson, 2008).

I dag kan vi i stor grad automatisere våre dataanalyser. Det vil si sette datamaskinen til å finne sammenhenger i data og selv vurdere hvilke metoder som fungerer best. Vi kan eksperimentere i sanntid med våre kunder – slik Google gjør ved å introdusere små variasjoner i søkeresultatene og studere effekten – og automatisk tilpasse våre tjenester. I alle fall hvis vi har nok brukere. En slik utvikling reduserer bruken av menneskelig intuisjon og gir ledere mindre å si, samtidig som forskningen viser at organisasjoner som tar databaserte beslutninger, gjør det bedre enn bedrifter som stoler på sine teorier og sin intuisjon (Brynjolfsson, Hitt, & Kim, 2011).

Regnekraft er ikke lenger en flaskehals

Utviklingen som har fulgt Moores lov siden 1965 gjør at datamaskinenes prosesseringskapasitet ikke lenger er en flaskehals for hva vi kan gjøre med dataene. Noe som har hatt stor betydning for hvordan vi organiserer vårt arbeid og vil fortsatt ha det i mange år fremover. Mange av rutinene vi idag gjør er et resultat av manglende regnekraft. Hvis du f.eks. lurer på hvor langt avstanden er mellom jorden og månen, kan du gå til Wikipedia og finne at den er i gjennomsnitt 384 400 km. Hvis du i stedet går til Wolfram Alpha, en matematisk søkemotor, vil du få et annet svar (mellom 356 400 og 406 700 km). Årsaken er at Wolfram Alpha beregner avstanden til månen akkurat idet du spør, mens Wikipedia, i mangel av regnekraft, må bruke et gjennomsnittstall. Denne egenskapen – at man i stedet for å bruke et tidligere beregnet tall foretar en øyeblikkelig beregning idet man trenger informasjonen – gjør at man kan koordinere ting tettere. Samtidig fjernes behovet for mange rapporter og opplysninger man tidligere trodde man trengte (Andersen & Sannes, 2017).

Denne enorme teknologiske utviklingen på hardware siden har gitt oss nye teknologier med nye funksjoner og muligheter som gjør at vi kan endre måten vi kommuniserer og samhandler på.

Moores lov har idag nådd sin grense

Idag begynner vi å nå grensen for hvor små vi kan lage disse transistorene. Idag jobber bransjen mot å lage brikker på rundt 2-3 nanometer, hvor komponentene kun har en bredde på rundt ti atomer. Dette er så små komponenter at kvantemekaniske usikkerheter gjør transistorene håpløst upålitelige. Bransjen er derfor enig i at det ikke har noen særlig hensikt å forfølge Moores lov videre.

Kilder:

• Moore, Gordon E. (1965-04-19). “Cramming more components onto integrated circuits” (PDF). intel.com. Electronics Magazine. Retrieved April 1, 2020.
• Wikipedia, 2021: https://en.wikipedia.org/wiki/Moore%27s_law