Kommunikasjonsprosessen avgjør delingfrekvensen

Selv om det er en forutsetning at budskapet vi ønsker skal spres viralt i sosiale medier gjennom delinger:

1. dekker viktige behov for oss og/eller dem de blir delt med
2. trigger noe som gjør oss motivert til å dele det

er dette ikke tilstrekkelig for å oppnå en suksess med viral markedsføring. Hva om budskapet ditt aldri blir sett av målgruppen du ønsker å nå i første omgang eller de ikke finner det interessant nok til at de gidder å dele det. Det blir da aldri delt og ingen viral effekt oppnås.

Skal du oppnå suksess med en viral kampanje må du i tillegg klare å skape en god kommunikasjonsprosess. Det vil en god overføring av budskapet fra deg og mottakerne som velger å dele det i sitt sosiale nettverk som et resultat av denne kommunikasjonsprosessen (budskap overføringen). 

Vi må derfor vite hva som skaper en god kommunikasjonsprosess og hvor farene ligger for å klare å utvikle et innlegg som spres viralt og klarer å oppnå de ønskede kommunikasjoneffektene.

Den linære kommunikasjonsmodellen

La oss her ta utgangspunkt i den linære kommunikasjonsmodellen som er den mest brukte modellen for å forklare hva en god kommunikasjonsprosess. I følge denne modellen er en god kommunikasjonsprosess som klarer å bringe budskapet i uendret stand til mottakeren med ønsket effekt. Grunnmodellen under viser prosessen et budskap må gå igjennom fra det blir skapt av avsenderen til mottakeren har mottatt og forstått det kan illustreres slik:

Figur – Den lineære kommunikasjonsmodellen

Modellen kan forklares slik:

• Sender: For å få istand en kommunikasjonsprosesess må vi ha en sender – den som har noe å si (virksomheten) og en mottaker – den som mottar budskapet (kunden). Her er det vært å merke seg at ulike avsendere vil ha ulik effekt på mottakerne, avhengig av hvilke relasjoner som eksisterer mellom dem idag og hvilket omdømme avsenderen har. Noe vi kommer tilbake til i en egen artikkel.

• Budskap: Dernest trenger vi et budskap vi ønsker å overføre fra avsenderen til mottakeren. Her gjelder det å kjenne mottakerne og lage et innhold de finner interessant og engasjerende, slik at de velger å dele budskapet og aller helst også kjøpe produktet eller tjenesten.

• Info–kilder: Hvilken tillit mottakeren vil tillegge budskapet er ikke bare avhengig av hvem avsenderen er, men også hvilke informasjonskilder senderen bygger sitt budskap på. Det gjelder derfor å velge informasjonskilder med stor troverdighet hvis målet er å prøve å overføre faktainformasjon eller endre holdninger og preferanser.

• Koding: Omfatter måten vi velger å skrive og utforme vårt budskap. Her gjelder det å velge tema, vinkling, språkbruk og visuelle virkemidler for å oppnå de ønskede kommunikasjoneffektene. Et begrep vi kommer tilbake til i en egen artikkel. 

• Signal: Det ferdig kodet budskapet må så gjøres som til enten grafiske-, analoge- eller digitale signaler, avhengig av hvilken mediakanal vi ønsker å bruke. Bruker vi sosiale medier snakker vi alltid om digitale signaler i en eller annen form.

• Støy: Alle signaler vil være beheftighet med ulike støykilder som vil redusere kvaliteten på kommunikasjonen. Støykildene kan f.eks. være skurr på telefonlina, at du sitter på bussen, unger som skriker i bakgrunnen når du ser på tv osv. I sosiale medier kan dette også være forstyrrende elementer på siden budskapet presenteres på som trekker oppmerksomheten bort fra ditt budskap.

• Medium: For å få spredt det ferdige budskapet må du velge hvilke medium du skal velge å publisere budskapet i. F.eks. velge mellom Facebook, Twitter, Intragram eller YouTube. Hele budskapet må selvfølgelig også tilpasses det valgte mediet for å kunne utnytte egenskapene til akkurat dette mediet.

• Dekoding: Når mottakeren mottar budskapet må de dekode det for at det skal gi mening. Med dekoding menes at vi må tolker budskapet i lys av vår persepsjon og våre tidligere erfaringer og basis kunnskaper. For at denne dekodingen skal gå korrekt er det viktig at innholdet er laget slik at det kunne vært laget av mottakeren selv. Noe vi vil komme tilbake til.

• Reaksjon: Avhengig av utfallet av dekodingen vil det oppstå en reaksjon hos mottakeren. Enten vil de avvise budskapet eller så vil de ta det til følge og kanskje utføre den handlingen vi ønsker. 

• Tilbakemelding: Reaksjonen vil forhåpentligvis resultere i en ønsket tilbakemelding til senderen. F.eks. gjøre et kjøp, klikke likes, komme med en kommentar eller dele det med sitt sosiale nettverk.

Modellen gir et godt bilde av den ytre kommunikasjonsprosessen budskapet må igjennom. Det modellen ikke sier noe om er hvordan selve tolkningen vil skje, bortsett fra å si at dette vil være avhengig av mottakerens persepsjon, basiskunnskaper og tidligere erfaringer og at dette vil skape en reaksjon som utløser en tilbakemelding. F.eks. i form av en “likes”, deling eller kommentar.

Ønsker vi å forstå kommunikasjonsprosessen fult ut må vi også se på mottakerens indre persepsjonsproseess som forklarer hvilke innlegg vi ser, hvordan vi tolker dem og hvordan vi reagerer på dem. En indre prosess som igjen vil være påvirket av:

• hvilket forhold som allerede foreligger mellom avsenderen og mottakeren,

• situasjonen mottakeren befinner seg i og

• den sosio- kulturelle kontekst budskapet blir presentert og tolket 

 Vi må dermed utvide ovenstående modell med disse elementene for å få et fullstendig bilde av kommunikasjonsprosessen. Noe som er gjort i modellen under.

I de påfølgende artiklene vil vi komme litt nærmere inn på noen av de viktigste faktorene i denne sammenheng.