Deponering av avfall (søppelfylling)

Hva er avfallsdeponering?

Et deponi av avfall, også kalt avfallsdeponering og søppelfylling, er et åpent, permanent sted for lagring og nedbryting av avfall på eller under bakken. Dette er den tradisjonelle og fortsatt mest brukte metoden for avfallshåndtering i mange deler av verden.

Deponering av avfall var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på også i Norge, men i dag har vi som et uttalt mål å legge minst mulig avfall på deponi.

Deponi av avfall er siste trinn i avfallshierarkiet

Å putte avfall på deponi er det siste trinnet i avfallshierarkiet. Noe som betyr at avfallsdeponering er den minst gunstige måten å behandle avfall på. Deponering av avfall bør kun skje etter at vi har forsøkt å gjenbruke produktet, resirkulert det til det ikke lar seg resirkulere noe mer og forsøkt å energigjenvinne materialet vi anser som avfall. Først etter at alle disse mulighetene er vurdert og gjennomført bør restavfall deponeres på en søppelfylling.

Kun avfall som har et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker eller som inneholder farlige giftstoffer bør legges på et deponi. Dette skal i følge lovverket ikke være et vanlig avfallsdeponi, men et deponi for farlig avfall. På den måten sikrer vi at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke gjør skade på mennesker og natur.

Prosessen i avfallsdeponi

Avfallsdeponering innebærer å lagre avfall på en kontrollert måte for å hindre forurensning og minimere miljøpåvirkningen. Prosessen inkluderer flere trinn:

1. Innsamling og transport: Avfall samles inn fra husholdninger, bedrifter og offentlige steder, og transporteres til deponiet.
2. Deponering: Avfallet legges i lag i deponiet og komprimeres for å minimere volumet og stabilisere massen. Komprimeringen skjer ved at vi trykker sammen avfallet med å kjøre tunge maskiner over massen. Dette er både for å sørge for maksimal utnyttelse av arealet en har til rådighet, og å sørge for hindre luftlommer og lufttilgang i deponimassene.
3. Tildekking: Hvert lag av avfall dekkes med jord eller annet materiale for å hindre lukt, redusere spredning av avfall, og minimere tiltrekningen av skadedyr.
4. Lekkasjehåndtering: Luft i avfallsdeponi påvirker fermenteringsprosessen i deponimassen og kan gi surt sigevann som kan være svært miljøskadelig. Deponier er derfor i dag utstyrt med systemer for å samle og behandle sigevann. Det vil si vann som siver gjennom avfallet og kan inneholde forurensende stoffer.
5. Gasskontroll: Mangel på luft i deponimassen skaper deponigass, utlekking av jern fra deponimassen, samt dannelse av ammonium-Nitrogen i sigevannet. Varmeutvikling i deponimassen som fører til brann er også vanlig. Mange deponier har systemer for å samle opp og behandle metan og andre gasser som dannes under nedbrytningen av organisk materiale i avfallet.

Fordeler med avfallsdeponering

Avfallsdeponering er populært fordi denne formen for avfallshåndtering gir:

• Kostnadseffektivitet: Deponering er ofte den billigste formen for avfallshåndtering, spesielt i områder med mye tilgjengelig land.
• Enkel implementering: Krever mindre avansert teknologi og infrastruktur sammenlignet med andre avfallshåndteringsmetoder som forbrenning eller materialgjenvinning.
• Kapasitetsløsning: Kan håndtere store mengder avfall, inkludert typer avfall som er vanskelige å resirkulere eller forbrenne.

Utfordringer ved avfallsdeponering

De største utfordringene ved avfallsdeponering er:

• Miljøpåvirkning: Deponier kan forårsake jord- og vannforurensning hvis lekkasjehåndteringssystemer svikter. Ubehandlet sigevann kan inneholde skadelige stoffer som tungmetaller og organiske forurensninger som kommer inn i grunnvannet.
• Klimagassutslipp: Nedbrytning av organisk avfall i deponier produserer metan, en potent klimagass som bidrar til global oppvarming.
• Arealbruk: Krever store områder som ofte er vanskelig å finne i tett befolkede områder. Etter at deponiet er fullt, kan området være begrenset i bruk i lang tid.
• Luktplager: Avfallsdeponier skaper luktplager i nærmiljøet, samt smittefare fra skadedyr.
• Langsiktig ansvar: Deponier krever vedlikehold og overvåking i mange år etter at de er stengt for å sikre at de ikke forårsaker forurensning.

Strenge regler for deponering av avfall

I Norge har vi strenge regler for hva vi har lov til å deponere. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall, for eksempel restavfall, matavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres.

Fra oktober 2022 har det i tillegg blitt forbudt å deponere avfall som er samlet inn separat for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.

Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 sammenlignet med dagens utslipp av metangass. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene (SNL).

Avfallsforskriften stiller også krav om at det skal treffes tiltak for å ha kontroll på opphopning og utlekking av deponigass. Deponigass skal samles opp på alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall, og gassen må behandles – enten ved energiutnyttelse eller fakling. Når metangassen fakles betyr det at den brennes, noe som resulterer i utslipp av CO2 som har lavere oppvarmingspotensial enn metan (Miljødiretoratet).

Krav om oppsamling av metangass for energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Miljødirektoratet anslår at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene reduserer utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent. Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt.

Avfallsforskriften stiller også en rekke andre krav til et avfallsdeponi. For eksempel kreves de blant dobbel bunn- og sidetetting, sigevanns- og gasshåndtering, og overvåking av utslippene. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. I tillegg stilles det krav om at ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet som sikrer et deponiet oppfyller kravene som stilles til deponiets avslutnings- og etterdriftsfase (Miljødiretoratet).

Vi deponerer mer i dag enn for 15 år siden

Til tross for at vi deponerer lite avfall i Norge, sammenlignet for 30-40 år siden, har mengden avfall som deponeres økt de siste 15 årene. Fra 1,2 millioner tonn i 2013 til en stabilisering på rundt 2,4 millioner tonn siden 2017. Økningen skyldes først og fremst at mer betong- og teglavfall har blitt deponert, og de senere årene også mer farlig avfall (Miljødiretoratet).

Tall fra Avfall Norge viser at det i Norge ble samlet inn 2,8 millioner tonn bygge- og anleggsavfall i 2021. Dette tilsvarer 527 kg per innbygger. 

Tiltak for å forbedre avfallsdeponering

• Avfallsreduksjon: Redusere mengden avfall som sendes til deponier gjennom økt gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning.
• Forbedret teknologi og design: Bruke bedre liner og dreneringssystemer for å redusere risikoen for lekkasje og forurensning.
• Gassutnyttelse: Implementere systemer for å samle inn og bruke metan fra deponier til energi, noe som reduserer klimagassutslipp og gir en energikilde.
• Sigevannsbehandling: Utvikle mer effektive metoder for å behandle sigevann før det slippes ut i miljøet.
• Langsiktig overvåking: Sikre tilstrekkelig overvåking og vedlikehold av deponier etter stenging for å forhindre fremtidige miljøproblemer.

Fremtidige trender

Noen fremtidige trenger for avfallsdeponering vi ser starten på i dag er:

• Reduksjon av avfallsvolum: Økt fokus på avfallsreduksjon, gjenbruk og resirkulering for å minimere mengden avfall som sendes til deponi.
• Integrerte avfallshåndteringssystemer: Kombinasjon av deponering med andre avfallshåndteringsmetoder for å maksimere ressursutnyttelse og minimere miljøpåvirkning.
• Innovative løsninger: Utvikling av nye teknologier og metoder for deponigassinnsamling, sigevannsbehandling og deponidesign for å gjøre deponier mer miljøvennlige.

Avfallsdeponering er en nødvendig del av avfallshåndtering, men det er viktig å kontinuerlig forbedre praksisene for å redusere miljøpåvirkningen og øke bærekraften. Ved å integrere avansert teknologi og gjennomføre strenge reguleringer kan vi sikre at avfallsdeponering blir så trygg og effektiv som mulig.

Kilder:

• Store Norske Leksikon – “Avfallsdeponi”. Hentet 29.09.23: https://snl.no/avfallsdeponi
• Wikipedia – “Deponi”. Hentet 29.09.23: https://no.wikipedia.org/wiki/Deponi
• Miljødirektoratet – “Mijøstatus”. Hentet 29.09.23: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallshandtering/deponering-av-avfall/