Barnets utvikling: 3 – åringen

Dette kan en 3-åring

Når barnet blir 3 år går vi over til en aktiv, strevsom og ikke minst morsom alder. Barnet blir nå stadig mer stødige i alt det de har lært de første årene. Normalt kan en 3-åring:

• Stå på ett bein i noen sekunder, hoppe med begge beina og senere hoppe ett hopp på hvert bein. Kan etter hvert gå opp og ned trappen med én fot på hvert trinn.
• Sykle på trehjulssykkel.
• Kle på seg mange plagg selv. Senere kan barnet klare påkledningen helt på egen hånd.
• Være med på å dekke bordet. Mange kan skjenke vann fra en mugge uten å søle så mye.
• Kjenne igjen flere av fargene.
• Kopiere en sirkel og etter hvert holde blyanten “ordentlig”.
• Barnet klarer å bygge et tårn med opptil ni klosser
• Kan male med tykke pensler og kan begynne å klippe med barnesaks. Det vil skje en forbedring av kvaliteten, det begynner å bruke flere redskap, for eksempel gre seg selv hvis de får muligheten til det.

Språkutvikling hos 3-åringen

Språket er en av ferdighetene som begynner å komme på plass i 3 års alderen. Barnet kan nå snakke i setninger med flere ord. Dessuten forstår de mer av verden rundt seg og kan lettere sette ord på den.

En 3-åring kan si mellom 900 og 1000 ord, og setningene de bruker kan bestå av 3-4 ord. Uttalen blir tydeligere, og språket blir stadig mer grammatisk korrekt. Barnet begynner å bruke flertallsformer av substantiv, og etter hvert også preteritum av verb for å snakke om noe han eller hun har gjort.

Ennå tenker barnet svært konkret og kan ha vanskelig for å forstå språk brukt i overført betydning, som for eksempel uttrykket: “Han er et varmt menneske.”

Foreldrene kan nå begynne å glede deg over “ordentlige” samtaler med barnet sitt, selv om det noen ganger kan være vanskelig å slippe til fordi barnet er så ivrig.

Rundt middagsbordet eller ved leggetid kan det være hyggelig å snakke om dagens begivenheter. Men veldig åpne spørsmål, som “hva har du gjort i barnehagen i dag, da?”, kan gi svært korte svar, som “ingenting!” eller “lekt”.

3 år er trassalderen

I treårsalderen blir barnet ofte karakterisert som trassig. Noen sier at det er kommet i trassalderen. Men at barnet reagerer med frustrasjon og sinne, vil mange ganger være både en naturlig og sunn reaksjon. At humøret svinger og viljen er sterk kan imidlertid føre til mange konflikter mellom voksne og barn – og konflikter med andre barn.

Grensesetting og grenseprøving

Det er i denne sammenheng viktig å huske på at hvis foreldrene reagerer negativt på det barnet gjør, gir det gjerne barnet en skyldfølelse. Det er derfor viktig med en tydelig grensesetting. Når grensene er klart forstått av barnet, gir dette desto større frihet til å vise initiativ innenfor de rammene som er gitt og muligheten til å utvikle en positiv selvfølelse.

Sett fra barnets side fortoner nok mange av forbudene og påbudene seg som både unødvendige og urimelige. At barnet prøver ut hvor grensene går, er en helt naturlig og riktig utvikling. Barnet har behov for å få vite at det finnes grenser, og lære at det får konsekvenser å bryte dem. Hvis det blir veldig mange forbud og konflikter, bør de voksne kanskje spørre seg om de kan tillate mer og kanskje justere grensene.

I denne sammenheng er det imidlertid viktig at man lar barnet få lov til å være sint og slippe å undertrykke følelsene sine. F.eks. kan man si: “Jeg skjønner at du er sint, men dette får du ikke lov til“.

Prøv å lære barnet måter å gi utløp for sinnet sitt på som er akseptable for omgivelsene. Det er for eksempel ikke greit å slå, men ok å trampe i gulvet. Ettersom språket blir bedre, kan barnet også uttrykke sinne og andre følelser med ord, men det krever trening og voksne forbilder.

Mange barn strir nå med følelsesmessige problemer, og de er mindre harmoniske enn før. De har også oftere en sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldre og andre som bestemmer over dem. Båndene til foreldrene, og særlig til moren, som de tidligere har hatt særlig sterke bånd til, blir nå svakere.

Forhold som tidligere var uproblematiske, kan plutselig gi grunnlag for konflikt. Barnet kan for eksempel nekte å ta på seg regntøy når det regner. Det vil bestemme over seg selv. Når barnet får litt tid på seg og ikke blir presset, og kanskje også har kjent ubehaget ved å bli våt, roer gjerne slike konflikter seg. Men noen ganger kan konsekvensene av det barnet gjør, være slik at vi ikke kan gi etter.

Andre ganger får grenseutprøvingen en slik form at det er nødvendig at vi klart forteller barnet hva vi venter av det, og at vi ikke kommer til å gi etter. Barn trenger å vite hvor grensene mellom akseptabel og uakseptabel atferd går. Provoserende atferd fra et barn kan av og til være et ønske eller en bønn om å få vite hvor grensene går.

Leker og aktiviteter for 3 åringer

3-åringen liker å drive med:

• Trolldeig og plastilina, og andre formingsaktiviteter som maling og tegning. Sørg for store ark og tykke fargeblyanter.
• Puslespill og lego eller duplo slår alltid an
• Rollelek er også morsomt nå, og det kan være fint med litt utkledningstøy, samt dukkeutstyr og vogn, lekeverktøy, koppestell og lekekomfyr.
• Ta ”ekte” aktiviteter inn i leken, for eksempel å late som om de snakker i telefonen, kjører bil eller har teselskap

Noen viktige råd i denne sammenheng er:

• Gi ros når barnet finpusser på sine motoriske evner
• Utfordre barnets fantasi ved å oppfordre til å bruke lekene på nye vis
• Hjelp barnet med å 
• Still spørsmål og pek på ord når du leser