Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 30 artikler om Filosofi & vitenskap

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hvem var filosofen Socrates?

Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.) er en av de mest innflytelsesrike filosofene i vestens historie. Hans bidrag til filosofi er hovedsakelig kjent gjennom skrifter av hans elever, spesielt Platon og Xenofon, ettersom Sokrates selv ikke etterlot seg noen skriftlige verker.

Liv og metode

Sokrates ble født i Athen og levde under en tid med politiske omveltninger og krig. Han tjenestegjorde som soldat og var kjent for sitt mot og sin utholdenhet. Han tilbrakte mye av sin tid på offentlige steder i Athen, hvor han samtalte med mennesker fra alle samfunnslag om etiske og filosofiske spørsmål.

Socrates kom i problemer fordi han var uenig i meningene til “de vise”. En gruppe lærde befolkningen skulle gå til hvis konflikter oppsto for å få det rette svaret på problemet. Socrates endte opp i retten hvor han ble spurt om han viste mer enn “de vise“. Han svarte at “den vise vet han ikke vet noen ting. For hver dør den vise åpner komme han til ti nye lukkede dører“. Socrates viste her til det faktum at for hvert spørsmål man finner svar på, jo flere nye spørsmål dukker opp. Jo dypere ned i materien du graver, jo flere nye problemstillinger som du ikke vet svaret på dukker opp. Sokrates ble dømt til døden for å ha “fordervet ungdommen” og “innført nye guder“. 

Han valgte å drikke giftbegeret (en kopp med giftig plantesaft, mest sannsynlig en blanding av ulike giftige planter, som f.eks. skarntyde) istedenfor å flykte, noe som demonstrerer hans tro på å følge lovene og akseptere konsekvensene av sine handlinger.

Den sokratiske metoden

Den sokratiske metoden, også kjent som dialektikk, er en måte å undersøke filosofiske spørsmål gjennom dialog og kritisk utspørring.

Metoden innebærer å stille en serie med spørsmål som utfordrer antagelser og avslører inkonsekvenser i respondentens tenkning, med mål om å komme nærmere sannheten. Sokrates hevdet ofte at han selv ikke visste noe, men at hans styrke lå i hans evne til å stille de riktige spørsmålene og avsløre uvitenhet hos andre.

Sentrale tema

Moral og etikk

Sokrates mente at moral og etikk var av største viktighet, og at det å leve et dydig liv var nøkkelen til lykke. Han hevdet at kunnskap er dyd, og at uvitenhet er roten til onde handlinger. Hvis folk visste hva som var riktig, ville de handle deretter.

Et berømt utsagn fra Sokrates er: “Det uundersøkte liv er ikke verdt å leve,” som understreker viktigheten av selvrefleksjon og filosofisk undersøkelse.

Sokrates brukte mye tid på å diskutere definisjoner av dyder som rettferdighet, mot, fromhet og visdom. Gjennom dialogene forsøkte han å avdekke de essensielle egenskapene til disse dydene og å forstå hvordan de kunne anvendes i praksis.

Sjelen og Selv-kunnskap

Sokrates fokuserte på sjelen som kilden til moralsk karakter og mente at pleie av sjelen var viktigere enn å ta vare på kroppens behov. Han la stor vekt på selvkunnskap og mente at forståelse av ens egen uvitenhet var det første steget mot visdom.

Sokrates i Platons dialoger

Apologien : Platons Apologien er en beretning om Sokrates’ forsvarstale under rettssaken som førte til hans dødsdom. I denne dialogen forsvarer Sokrates sitt livsverk og forklarer hvorfor han ser på sin søken etter visdom som en guddommelig oppgave.

Faidon : I Faidon diskuterer Sokrates sjelens udødelighet og forbereder sine venner på hans forestående død. Dialogen utforsker ideene om sjelens evige natur og det gode liv.

Symposion : I Symposion deltar Sokrates i en diskusjon om kjærlighet og det skjønne, hvor han presenterer en stigende trinnmodell for kjærlighet som går fra fysisk begjær til ren, intellektuell hengivenhet til skjønnhet.

Arv og Innflytelse

Platons Akademos : Platons Akademi, som ble grunnlagt etter Sokrates’ død, videreførte og utviklet mange av Sokrates’ ideer. Platon la grunnlaget for mye av den vestlige filosofiske tradisjonen basert på sokratiske prinsipper.

Moderne filosofi : Sokrates’ metoder og ideer har påvirket mange moderne filosofer og tankeretninger. Hans vektlegging av kritisk tenkning og dialog er fortsatt en hjørnestein i filosofisk utdanning.

Populær kultur : Sokrates har blitt en symbolsk figur for filosofisk undring og søken etter sannhet, og han nevnes ofte i litteratur, kunst og populærkultur som en personifisering av visdom og moralsk integritet.

Sokrates’ innflytelse på filosofi kan ikke overvurderes. Hans metoder og ideer har formet hvordan vi tenker om moral, kunnskap og det gode liv, og hans livsfilosofi utfordrer oss fortsatt til å undersøke våre egne liv og verdier.

Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << FilosofiPlaton (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
  • Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
  • Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
  • Filosofisk samtale
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Klassisk idelære
  • Metafysikk
  • Moral og etikk
  • Religionsfilosofi
  • Rettsfilosofi
  • Politisk filosofi
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Viten
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Fenomenologi
  • Vitenskap
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Descartles metoderegler
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.