Siste 50 artiklene

På denne siden finner du de siste 50 skrevne eller oppdaterte artiklene til eStudie.no.

De 25 siste:

Systematisk målformulering

For å systematisere de operative delmålene benytter vi oss av følgende uttrykk/mål: - Resultattype, Resultatkrav, Arbeidsmål og Handlingsplan

HD Cord mål – 6 generelle krav til et mål

En mål-modell som utfyller SMART mål modellen og som anbefales i bruk med denne modellen for å komme frem til en systematisk målformulering

Strategi som praksis

Strategi er en mengde situasjons- og sosialt bestemte aktiviteter over tid, konstruert gjennom samhandlinger av ulike aktører

Strategi

Strategi er en angivelse av de tiltakene og den ressursfordelingen som er nødvendig for å nå et mål.

Mål (målsetning)

Et mål er en angivelse av hva vi ønsker å oppnå en gang i fremtiden. Dette kan være et langsiktig eller kortsiktige mål.

Målkort (styringskort)

Målkort, også kalt styringskort, er et verktøy for å angi virksomhetens mål på. Verktøyet inngår som et av grunnverktøyene i teorien om balansert målstyring.

SMART mål

Et mål må være Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk og Tidsbestemt. Kun da er det et motiverende og godt mål å jobbe mot.

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Behaviorisme

Kunnskap ses her på som noe objektivt og kvantitativt som kan studeres vitenskapelig fra utsiden.

Kognitivisme (kognitiv læringsteori)

Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.

Læringsteorier

Vi har idag en lang rekke ulike læringsteorier som har som mål å beskrive hvordan vi skaffer oss ny kunnskap.

Konstruktivisme

Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi har. Læring skjer gjennom individets aktivitet

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Overlæring og repetisjon

Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen.

Glemsel

Glemsel er motstykket til hukommelse og er noe vi alle blir utsatt for.

Læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena har også fått betydelig oppmerksomhet. En undersøkelse foretatt av Fafo viser at to av tre ansatte mener at den mest nyttige kilden til kunnskap er det daglige arbeidet

Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?

Du lærer så lenge du lever og du lærer faktisk enkelte tanke ferdigheter bedre når du er eldre enn i tenårene.

Brain mapping – tankekart

"Brain mapping" eller "tankekart" som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon.

Sosial læringsteori

Mens psykoanalysen mener at vi styres av våre indre drivkrefter, mener sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer vår atferd.

Mestringstro

Mestringstro er egen tro på å mestre en bestemt oppgave/situasjon.

Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar kraftig. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Vaner

Lærte handlinger som blir automatiske svar på situasjoner, som kan være funksjonelle når det gjelder å oppnå visse mål eller sluttresultater

Nr. 26 - 50

Verdi og verdier

I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Menneskets evolusjonsprosess

Darwin sin evolusjonsteori har lært oss at livet til mennesket og alle andre levende organismer er en kontinuerlig utviklingsprosess

Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd

Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.

Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd

Det å finne mat, drikke, beskyttelse, varme, ly og en seksuell partner har alltid vært drivkraften bak vårt mest primitive atferdsmønster.

Menneskelig atferd

Bevegelsesmønstre og oppførsel (handlinger) som vi utfører som en respons på et ytre eller indre stimuli

Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden

Situasjonen er det eneste vi kan kontrollere i 5-faktormodell for atferd: Atferd = Arv + Miljø + Læring + Modning + Situasjon

Religion (betydning for kultur og atferd)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.

Demografi & demografisk segmentering

På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?

Religion (formål, betydning og opprinnelse)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Behov

Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.

Genetikk : Gen – kromosom – DNA

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra henholdsvis mor og far.

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Menneskelig modning

Den indre fysiske og mentale utviklingen mennesket går igjennom fra fødselen av og frem til de dør, og som påvirker deres atferd.

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.

Tenking ( tankeprosessen )

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Stress

Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss

Nervesystemet

Hjernen er koblet til nervesystemet som overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene til handlinger og kontrollerer alle signaler

Hormoner

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

Hukommelse

Har man lykkes med å få oppmerksomhet, og fått mottakeren til å tolke inntrykket i tråd med intensjonene, er siste oppgave å få dem til å huske budskapet.

Instinkter og drifter (Homostasen)

Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?

Arvelige sykdommer

Mange sykdommer er arvelige. Det vil si at de overføres fra mor eller far til barna. Dette er sykdommer som skyldes mutasjon

Utseende vårt er genetisk bestemt

Størst effekt av arvestoffene fra vår far og mor finner vi i vårt utseende, og i mindre grad i vår atferd. 

Blodtype er genetisk bestemt

Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor.

Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø

Vårt atletisk utseende og ytelse avgjøres av både våre gener og miljøet rundt oss.