Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof

Hvem var Platon?

Platon (ca. 428-348 f.Kr.) er en av de mest betydningsfulle filosofene i vestlig tenkning. Han var elev av Sokrates og lærer til Aristoteles, og hans skrifter dekker en rekke temaer innen filosofi, inkludert metafysikk, etikk, politikk, epistemologi og estetikk.

Under finner du en oversikt over Platons liv, verk og sentrale ideer:

Liv og verker

Platon ble født i en aristokratisk familie i Athen. Etter å ha møtt Sokrates, ble han en av hans hengivne følgere. Etter Sokrates “henrettelse“, reiste Platon rundt i Middelhavet, hvor han blant annet besøkte Italia og Egypt, før han grunnla Akademiet i Athen, som er ansett som en av de første institusjonene for høyere utdanning i vesten.

Platon skrev mange dialoger hvor Sokrates ofte er hovedpersonen. Disse dialogene er blant de mest betydningsfulle tekstene i vestlig filosofi. Noen av hans mest kjente dialoger inkluderer Republikken, Symposion, Faidon, Timaios, Politikken, og Parmenides.

Sentrale ideer

Teorien om Ideene (Forms)

Platon hevder at virkeligheten består av to nivåer: den sansbare verden og en overliggende verden av ideer eller former. Den fysiske verden vi opplever gjennom sansene våre er bare skygger av virkelige verden som består av evige og uforanderlige ideer eller former. Disse formene er perfekte og fungerer som modeller for alle ting i den sansbare verden. For eksempel er en stol i den sansbare verden bare en ufullkommen kopi av den perfekte ideen om en stol.

Denne teorien illustreres godt gjennom Platons “Hulelignelse” i Republikken. Her beskriver han mennesker som er lenket i en hule, kun i stand til å se skygger på veggen kastet av gjenstander bak dem. Skyggene representerer den fysiske verden, mens de virkelige gjenstandene bak dem representerer formene.

En av fangene bryter fri og oppdager den virkelige verden utenfor hulen, som representerer verden av ideer. Denne fangen vender tilbake for å frigjøre de andre, men de nekter å tro på hans fortellinger om den sanne virkeligheten. Lignelsen illustrerer Platons syn på forholdet mellom den sansbare verden og verden av ideer, samt filosofens rolle som opplyser av folket.

Ideene er evige, uforanderlige og perfekte malerier for alle ting i den materielle verden, mente Platon. For eksempel er alle fysiske sirkler ufullkomne kopier av den perfekte ideen om en sirkel. Kunnskap om disse ideene oppnås gjennom rasjonell tenkning og ikke gjennom sansene.

Teorien om Kunnskap (Epistemologi)

Platon skiller mellom mening (doxa) og sann kunnskap (episteme). Mens mening er basert på sanseopplevelser og kan være feilaktig, er sann kunnskap basert på forståelse av ideene. Han mener at kunnskap er erindring (anamnesis). Siden sjelen er udødelig og har sett ideene før fødselen, er læring en prosess med å huske det sjelen allerede vet.

Sjelens tre deler:

Platon deler sjelen inn i tre deler: fornuften, ånden og begjæret.

1. Fornuften søker visdom og sannhet, og bør styre sjelen.
2. Ånden søker ære og mot, og fungerer som en støttende kraft for fornuften.
3. Begjæret søker fysiske tilfredsstillelser og materielle goder, og må holdes under kontroll av fornuften.

Et rettferdig menneske er en hvor disse delene er i harmoni, med fornuften som styrer.

Politisk filosofi

I Republikken skisserer Platon sin visjon om det ideelle samfunn. Et samfunn styrt av filosofkonger som er de eneste som har kunnskap om ideene, og dermed de enste som er kvalifisert til å styre rettferdig og klokt.

Samfunnet deles inn i tre klasser: herskerne (filosofene), vokterne (krigerne) og produsentene (bønder, håndverkere og handelsmenn).

Rettferdighet i samfunnet oppnås når hver klasse utfører sin egen rolle i samsvar med sin naturlige evne og ikke blander seg i andres oppgaver. 

Platons modell av det ideelle samfunnet har inspirert mange senere tenkere og politiske bevegelser, selv om den også har blitt kritisert for å være for utopisk og urealistisk. I sin beskrivelse av det ideelle samfunn, fremmer Platon ideen om at enkeltpersoners interesser bør underordnes samfunnets felles gode, og at en rigid sosial struktur er nødvendig for å oppnå rettferdighet.

Kosmologi og naturfilosofi

I Timaios presenterer Platon en kosmologi hvor universet er skapt av en Demiurg (gudommelig håndverker), som former det materielle universet etter modeller av de evige ideene. Universet blir fremstilt som en levende organisme med en sjel, og de fysiske objektene i universet blir betraktet som kopier av de perfekte ideene. Denne dialogen utforsker også ideer om matematikk og geometri som grunnlaget for universets struktur.

Estetikk

Platon ser skjønnhet som en form, en evig og perfekt ide som alle vakre ting i den fysiske verden bare er ufullkomne kopier av. I Symposion beskriver han en stigende trinnmodell for kjærlighet og skjønnhet, hvor individet begynner med fysisk begjær, deretter beundring av sjelens skjønnhet, og til slutt intellektuell og åndelig hengivenhet til ideen om det skjønne.

Arv og innflytelse

Platons Akademi : Platons Akademi ble grunnlagt rundt 387 f.Kr., og var en av de første institusjonene for høyere utdanning i vesten. Den tiltrakk seg mange studenter, inkludert Aristoteles, som senere grunnla sin egen skole, Lykeion. Akademiet var aktiv i nesten 900 år, frem til den ble stengt av keiser Justinian i 529 e.Kr.

Neoplatonisme : Platons ideer ble videreutviklet av senere filosofer som Plotin, som grunnla neoplatonismen. Denne filosofiske retningen hadde stor innflytelse på tidlig kristen teologi og middelalderens filosofi, spesielt gjennom tenkere som Augustin av Hippo.

Neoplatonismen fremhever ideen om at alt som eksisterer, har sitt opphav i en høyere, guddommelig enhet (det Ene), og at sjelen kan stige tilbake til denne enheten gjennom intellektuell og åndelig praksis.

Renessansen og moderne tid

I renessansen ble Platons verker gjenoppdaget og oversatt, noe som bidro til en fornyet interesse for klassisk filosofi og vitenskap. Platons ideer har påvirket mange moderne filosofer og vitenskapsmenn, inkludert Immanuel Kant, Alfred North Whitehead, og Karl Popper.

Oppsummering

Platon er en monumental figur i filosofihistorien, og hans verk tilbyr dyp innsikt i grunnleggende spørsmål om virkelighet, kunnskap, etikk og samfunn. Hans teorier om ideer og kunnskap fortsetter å være sentrale temaer i epistemologi og metafysikk, mens hans politiske filosofi og estetikk inspirerer til debatt og refleksjon i samtiden.

Platon har formet filosofiens historie på en enestående måte. Hans dialoger fortsetter å være en uunnværlig kilde til refleksjon og debatt om grunnleggende spørsmål om virkelighet, kunnskap, etikk og samfunn. Hans filosofiske system og metoder fortsetter å være relevante og inspirerende for moderne tenkere og forskere.