Lesetid (240 ord/min): 6 minutter
I denne artikkelserien ser vi på hvordan du bør bygge opp og forvalte din personlige økonomi, slik at du får en trygg økonomisk fremtid for deg selv og din familie.
Innholdsfortegnelse
Hva er personlig økonomi?
Begrepet personlig økonomi, også kalt privat økonomi, kan defineres som:
“den økonomiske styringen enkeltpersoner og familier utfører for å budsjettere , spare og bruke økonomiske ressurser over tid for å sikre seg selv en trygg økonomisk fremtid som er tilpasset forventede og uforutsigbare fremtidige hendelser”.
Personlig økonom handler om å planlegge dine inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene er de pengene du bruker på alt det du trenger i livet: Du trenger et sted å bo, og du trenger mat og klær. Du trenger også penger til å gjøre ting sammen med venner og til å pleie dine interesser. Noen har dessuten ansvar for andre, enten dyr eller mennesker, og da har de utgifter knyttet til dette i tillegg.
Inntektene er de pengene du klarer å få inn i «kassen», f.eks. arbeidsinntekter, utbytte og gaver, og er de økonomiske midlene du har til å betale dine utgifter. Sparing er å sette til side penger til det du trenger på kort sikt, f.eks. en reserve kapital for uforutsette utgifter, og lang sikt, for eksempel til egen bil og leilighet.
Målet med å planlegge sin personlige økonomi er ikke å bli “rik”, da penger alene aldri har gjort noen lykkelige. Målet er å sørge for at du vet hvordan din økonomiske fremtid mest sannsynlig vil utvikle seg, og sørge for at du har de økonomiske midlene som kreves for å møte denne fremtiden.
Krever økonomistyring
For å kunne sikre en stabil og trygg økonomisk fremtid kreves det at du har en har en bevist holdning til personlig økonomistyring. En planleggingsprosess som består av fem trinn:
- Dagens økonomiske situasjon : Utgangspunktet for økonomistyringen er dagens økonomiske situasjon. Dvs. dagens inntekt- og utgiftsnivå.
- Målsetning : Med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon må vi sette oss langsiktige- og kortsiktige økonomiske mål som forteller hva vi ønsker å oppnå med vår økonomiske planlegging. Et langsiktig mål kan f.eks. være å ha en netto formue på minst 10 millioner kroner når du blir 67 år, mens et kortsiktig mål kan være å spare nok penger til at du kan kjøpe deg en ny mobiltelefon neste måned.
- Strategi : Når de økonomiske målene er satt er neste oppgave å lage en plan, også kalt strategi, som viser hvordan vi skal nå disse økonomiske målene. Det kan for eksempel være en plan som inkluderer å redusere unødvendige utgifter, øke månedsinntekten eller at du investerer i aksjemarkedet.
- Utførelse : Når planen er lagt må den gjennomføres. Noe som krever disiplin og utholdenhet.
- Kontroll og revurdering: For å kartlegge om planen virker, dvs. avgjøre om vi kommer nærmere målene vi har satt oss gjennom å utføre de tiltakene strategien har trukket opp, kreves det at vi regelmessig evaluerer planen og resultatene vi oppnår, slik at vi har muligheten til å justere og revurdere planen underveis.
Å ha kontroll over økonomien er inngangsbilletten til å kunne leve et godt liv og økonomistyring prosessen er nøkkelen for å lykkes her.
Selv om du kanskje ikke er vant til å tenke langsiktig og drive planlegging, handler økonomisk frihet om å planlegge sin egen økonomi. Setter du opp et personlig budsjett, skaffer du deg oversikt, og det blir enklere å planlegge økonomien. Mange syns det er kjedelig å sette opp budsjett og føre regnskap, men gulroten er at du da vet hvor mye du til enhver tid har til rådighet.
Dersom du kommer i en situasjon med stram økonomi, er det spesielt viktig med kortsiktig planlegging og oppfølging.
Livet består av mange store og små valg vi må ta
Når din økonomiske plan skal legges vil dette i praksis være et spørsmål om å ta de rette store og små valgene i livet.
Noen store valg i livet er…
- Hvilken og hvor lang utdannelse skal du ta?
- Hvor vil du søke jobb? Vil du takke ja til jobben du blir tilbudt, og hvor lenge vil du jobbe der?
- Hvor skal du bo?
- Hvilken livsstil ønsker du å skape deg?
- Når skal du få barn og hvor lenge vil du være hjemme med barnet?
- Når vil du slutte å jobbe?
… mens eksempler på små økonomiske valg vi må ta i dagliglivet er …
- Hva vil du ha til middag? Skal du lage maten selv eller gå ut på en restaurant?
- Vil du kjøre bil til jobben, eller vil du ta buss hvis det er mulig? Eller vil du gå/sykle?
- Hvilken bukse vil du kjøpe? Eller kanskje du vil vente med å kjøpe ny bukse?
- Vil du spare eller bruke de ekstra pengene du tjener?
Vi nevner dette fordi alle økonomiske valg du tar får konsekvenser for din fremtidige økonomiske situasjon. Det gjelder derfor å vær bevist på hvilke økonomiske beslutninger du tar, enten vi snakker om de store valgene eller de små dagligdagse valgene.
Innsikt i gjeldene lover og regler
Innholdet i en del sentrale lover og regelverk har konsekvenser for vår privatøkonomi. Av den grunn er det viktig å ha litt basiskunnskap om regelverket.
I resten av denne artikkelserien vil vi ta for oss de store valgene du må ta og regelverket rundt dem, da det er dem som får størst konsekvenser for livet ditt. Noen av temaene vi vil komme inn på er:
Utdanning og yrkesvalg
En av de viktigste økonomiske valgene du må ta tidlig i livet ditt er å bestemme deg for hvilken utdanning du skal ta, da dette avgjør hvilke yrker du vil være kvalifisert for senere.
Hver her klar over at selv om Norge har kommet langt i likestillingen finnes det fortsatt store kjønnsforskjeller innen valg av utdanning og yrke. Tekniske fag er for eksempel typiske guttefag, mens for eksempel helse og sosialfag er typiske jentefag. Vil du også velge tradisjonelt, eller vil du gå nye veier? Stadig flere velger her det siste, men dette er et valg du selv må ta, ut i fra dine interesser og målsetninger for livet.
Les mer om:
Personlig budsjett
For å være sikre på at pengene vi har strekker til for å betale alle utgiftene vi har må vi utvikle et måneds- og årsbudsjett som vi følger opp med et regnskap som viser om vi klarer å holde våre budsjetter eller ikke.
Les mer om:
Sparing og lån
Sparing og lån er to nøkkelord når vi snakker om personlig økonomi. Sparing er nødvendig for å sikre økonomisk handlefrihet og for å få nok egenkapital til å kunne ta opp et lån. Lån er dessverre nødvendig for de fleste av oss for å få nok penger til å komme oss inn på boligmarkedet og skaffe oss bilen og inventaret vi trenger til vårt bosted. Få økonomiske valg har større betydning for vår personlige økonomi enn sparing og lån. Det er derfor viktig at vi har et bevist forhold til dette.
Les mer om:
Bosted
Hvor skal du bo og hvordan skal du komme deg inn på boligmarkedet? Å kjøpe seg en egen bolig er den største enkeltinvesteringen enhver person tar. Det er derfor viktig å tenke langsiktig og lage en plan for å det hele tatt komme seg inn på dagens boligmarked.
Parforhold
Alle parforhold får konsekvenser for økonomien din, enten vi snakker om samboerskap eller ekteskap, med eller uten felles barn. Det er derfor viktig at vi tenker grundig igjennom de økonomiske konsekvensene når vi velger en livspartner og ikke bare følger “kjærligheten”.
Les mer om:
Forsikring
For å forsikre oss mot store økonomiske skader som kan oppstå når noe alvorlig skjer kan vi tegne ulike forsikringer mot det vi er redd for skal skje. Det gjelder derfor å sette seg inn i hvilke forsikringer som finnes, hvor mye de koster, hva de dekker og hvem av dem vi trenger for å unngå unødvendige økonomiske overraskelser.
Les mer:
Hva skjer den dagen du dør?
Selv om vi ikke liker å snakke om døden, vil vi alle dø en gang. Vi må derfor tenke igjennom hva som vil skje med dem vi etterlater oss og om dette er noe vi ønsker skal skje. Her er det mange ting vi bør tenke på.
Les mer om:
- Arv og arveregler
- Testament
- Generasjonsskifte
- Generasjonsskifte strategier
- Barnepensjon
- Gjenlevendepensjon
