Sparing

Alt koster penger, og det vi virkelig drømmer om koster nesten alltid mer penger enn det vi har tilgjengelig. Løsningen på problemet er alltid den samme. Vi må spare pengene vi trenger for å kjøpe det vi ønsker oss. eller i det minste nok til å få et lån til å kjøpe det vi drømmer om. Vi kan dermed si at sparing er nøkkelen for å oppnå en stabil og trygg økonomisk fremtid. 

Hva er sparing?

Sparing vil si at:

du unnlater å bruke alle pengene du har tilgjengelig på et tidspunkt og legger dem til side for senere bruk.

Pengene kan du legges til side i form av:

• kontanter du oppbevarer på et trygt sted hjemme, f.eks. som et krisefond for mindre utgifter.
• kontanter du setter inn i banken, hvor du får en lite rente på pengene dine hvert år.
• aksjefond, enkeltaksjer eller obligasjoner som du investerer sparepengene dine i
• gull som du går med eller oppbevarer i en bankboks e.l.

Hvorfor spare?

Uavhengig av hvordan du velger å spare vil resultatet alltid bli at formuen din øker jevnt og trutt, med mindre det skjer noe i markedet som gjør at det du sparer i mister noe av sin verdi for en kortere periode (f.eks. kan verdien av ditt aksjefond plutselig gå ned en måned p.g.a. fall i aksjekursen denne måneden, men over tid vil den gå opp).

Ved at formuen din øker gjennom sparingen oppnår du over tid mange fordeler. For eksempel:

• Sparepenger gir deg økonomisk uavhengighet, handlefrihet og en buffer kapital som du kan bruke når du plutselig kommer opp i situasjoner hvor du trenger penger.
• Sparepenger gir deg disponible penger til en hver tid (god likviditet)
• Sparing gjør det mulig for deg å realisere en drøm som ellers ville vært umulig å realisere.
• Sparepengene gir deg trygghet i alderdommen. Jo tidligere du begynner å tenke på alderdommen, desto mindre trenger du å spare hver måned for å sikre deg en god pensjonist tilværelse. 

Sett deg et mål for sparingen

Sett deg et mål for sparingen. På den måten kan du oppfylle en drøm. Det vil gi deg stor selvtilfredsstillelse når du har klart å spare nok til å oppfyller målet ditt. Sett deg både kortsiktige og langsiktige mål for sparingen.

Kortsiktige mål kan f.eks. være å spar enok til å kjøpe et klesplagg, datamaskin, mobil eller reise, mens langsiktige mål kan f.eks. være å spare nok til å kunne førtidspensjonere seg når man er 50 år og leve av avkastningen fra den livslange sparingen.

Målene kan være hva som helst, men sørg for at de oppfyller kravene som stilles til et S.M.A.R.T-mål. Dette for å sørge for at målet du setter deg virker motiverende på deg. SMART-modellen setter følgende krav til sparemålet:

• Spesifikt: Målet må være spesifikt og ikke generelt. Målet må defineres i en pengestørrelse, f.eks. “Jeg skal spare NOK 200.000 innen XX.XX.XXXX”. 
• Målbart: Målet må være målbart slik at du vet når målet er nådd.
• Attraktivt: Målet må selvsagt være noe du faktisk ønsker å nå hvis ikke er det ikke noe poeng å strekke seg etter det. Jo mer attraktivt målet er, jo mer innsats vil du legge ned i sparingen.
• Realistisk: For at et mål skal virke motiverende må de være realistiske. Ingen finner urealistiske mål særlig motiverende.
• Tidfestet: VIKTIG VIKTIG! Målet må ha en tidsfrist for når det skal være nådd. Mangler du en tidsfrist blir målet bare enda en av dine drømmer og tanker som utsettes og utsettes til evig tid.

Lag en strategi som viser veien til målet

Når sparemålet er satt er neste steg å lage en strategi som viser veien til målet. Det vi si en langsiktig plan som forteller hvordan sparemålet skal nås. De viktigste beslutningene er her å svare på følgende spørsmål:

• Hvor mye skal du spare per måned, kvartal, halvår eller år?
• Hvordan skal du skaffe til veie pengene som skal spares, f.eks. hver måned? Ekstrajobb, overtid, utbytte fra tidligere investeringer, rimeligere levestandard eller hva?
• Hvordan skal du spare? Ved å sette pengene i banken, kjøpe gull, aksjer, fond, obligasjoner eller eiendom? 
• Hvilken økonomisk risiko er du villig til å ta for å nå målet?

Spar et beløp hver måned

Det beste rådet vi kan gi er at du bestemmer deg for et fast beløp som du skal spare hver måned. Alle kan spare litt bare ved å stramme litt inn på livreimen sin. Sett deg et mål for hvor mye du skal spare hver måned og hold deg til planen. Det sikrer at du gradvis nærmer deg sparemålet ditt. Hvor lang tid det tar er avhengig av hva slags mål du har satt deg og hvor mye du klarer å spare hver måned. 

Legg sparebeløpet inn i ditt månedsbudsjett, så er du sikker på at dette blir en obligatorisk utgift som du ikke kan utsette til en annen måte. Gjør du det blir sparingen aldri så stor som du planla.

Sparegris / mynter

En av de enkleste måtene å spare på er å tømme lommene for småpenger hver dag og putte myntene på en sparegris. Når den er full veksler du myntene i banken og har plutselig et større beløp som du kan spare eller forbruke.

Skru opp skattesatsen

En annen måte å tvinge deg å spare på er å gå til sjefen (arbeidsgiveren) og be dem skru opp skattesatsen din. På den måten vil du betale for mye i skatt hver måned. Noe som medfører at du er garantert å få igjen penger på skatten og garantert at du ikke får en baksmell som ødelegger økonomien din i flere måneder. Siden skattepengene samtidig har en god rente, er dette et alternativ hvis du selv har problemer med å være strukturert og sette av penger til sparing hver måned.

Storinnkjøp istedenfor daglig handel

Du kan spare mye penger å handle inn en gang i uka istedenfor å gå i butikken daglig, da dette reduserer sjansene for at du foretar impulskjøp du egentlig ikke trenger. Kjøp inn store partier av forbruksvarer når du kommer over et godt tilbud. Det kan du fort spare store penger på.

Leie istedenfor å eie

Delingsøkonomien har vokst voldsomt siden 2010 ved at stadig flere innser at det er rimeligere å leie noe ofte istedenfor å eie gjenstanden selv. Ved å leie betaler du kun for denne gjenstanden når du trenger den og slipper å investere store beløp for å kjøpe den. Dette kan være et godt alternativ hvis du ikke bruker gjenstanden hver dag. Ved at du slipper å binde opp store pengebeløp i gjenstander du sjelden bruker kan du frigjøre mye kapital som du kan gjøre om til langtids sparing.

Ta kollektiv transport istedenfor taxi eller egen bil

Å ta taxi er ekstremt dyrt. Det samme gjelder å kjøre egen bil. Spesielt i områder med mye bompenger og dyre parkeringsplasser. Ta heller kollektiv transport. De kan du spare mye penger på.

Smør matpakke og drop kaffebesøk

 Smør matpakke istedenfor å kjøpe mat i kantina. Lag mat hjemme sammen med venner, istedenfor restaurant. Dropp kaffen du kjøper på cafeer. Mange små bekker blir fort en stor elv.

Bufferkapital (reservekapital)

Det første sparemålet du bør sette deg er å opparbeide deg en bufferkapital, også kalt reservekapital. Et lite krisefond du kan bruke den måneden månedsbudsjettet ditt ikke strekker til på grunn av uforutsette utgifter. F.eks. må du til tannlegen eller gjøre en større reperasjon på bilen. Det er da greit å ha en reservekonto du kan bruke til dette, slik at hendelsen ikke medfører at du opparbeider deg dyrebar gjeld.

Hvor stor reservekapital du trenger er selvfølgelig avhengig av din livsstil og økonomiske forplitelser. Sørg bare for at den er stor nok til å dekke de fleste uforutsette utgiftene som kan oppstå i den nærmeste fremtid.

Spareform og risiko

Et av de viktigste valgene du må ta når sparestrategien skal velges er å velge hvilken spareform du skal satse på. Det vil si om du skal spare kontanter som du setter inn på en sparekonto i banken eller om du skal spare gjennom å kjøpe enkeltaksjer, fond, obligasjoner, gull, kunst, eiendom eller andre verdigjenstander som du forventer vil stige i verdi i fremtiden og som da vil gi deg den ønskede avkastningen på spareformen din.

Hvilken spareform du bør velge er avhengig av hvor stor risiko du er villig til å ta. Jo større risiko du ønsker å ta, jo høyere vil også avkastningen (fortjenesten) bli hvis ikke noe går galt før du tar ut gevinsten av investeringen din.

Risiko er imidlertid vanskelig å bedømme, men det er allikevel viktig at du har bestemt deg for hvilken risiko du er villig til å ta før du velger spareform. Vi viser her til artikkelserien om “Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)” hvor vi går grundig igjennom risiko begrepet og hva du bør tenke på før du velger risikoprofil.

De vanligste spareformene er idag:

1. Bankinnskudd – å sette pengene inn i banken på en sparekonto er en spareform vi alle kjenner til. Her er det ingen risiko, men siden det ikke er noen risiko for at vi skal tape noe av pengene våre, får vi her en minimal avkastning (rente) i forhold til andre spareformer. Dette er det trygge valget, men gir også lavest avlastning.
2. Obligasjoner – er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren (deg) penger. Obligasjoner blir som regel utstedt for perioder på ett eller flere år med en fast kupongrente som gjenspeiler markedsrenten på utstedelsestidspunktet. Utstederen betaler deg renter på faste tidspunkt, gjerne en eller to ganger i året, i den avtalte perioden. Risikoen er her normalt lav hvis vi snakker om statsobligasjoner, hvor man låner ut penger til staten.
3. Aksjefond – her kjøper du deg inn i en gruppe med aksjer som du eier en bitteliten del av. Hvilken aksjer som inngår i fondet avgjøres av fondsforvalteren som setter opp fondet. Her får du avkastning etter hvor mye verdien av aksjene som inngår i fondet øker i spareperioden. Risikoen her er langt høyere enn for obligasjoner, da vi ikke på forhånd vet hva vi kan tjene på investeringen. Risikoen er imidlertid lavere enn kjøp av enkeltaksjer, da risikoen her er spredt på mange ulike aksjer istedenfor en enkeltaksje eller en liten gruppe aksjer.
4. Enkeltaksjer – her kjøper du aksjer i enkeltselskaper som du har tro på. Går kursen opp som du forventer kan fortjenesten her bli formidabel, men reagerer markedet annerledes enn du forventer kan du i verste fall tape alle pengene (hvis de går konkurs).
5. Verdigjenstander – du kan også spare ved å investere penger i ulike verdigjenstander, f.eks. gull, kunst, frimerker, klokker, sjeldne biler e.l. Øker verdien av verdigjenstanden du kjøper oppnår du en fortjeneste (avkastning).
6. Eiendom – er den vanligste langsiktige spareformen for folk flest. Her kjøper man en eiendom som man enten leier ut eller benytter selv til den dagen man ønsker å frigjøre den frosne kapitalen som ligger i eiendommen. Prisen man da får i forhold til kjøpsprisen er da fortjenesten (avkastningen) du oppnår. Siden årtusenskifte har denne spareformen gitt en fantastisk avkastning, men mange trur at denne prisstigningen på fast eiendom ikke kommer til å fortsette i samme stil de neste 20 årene. 

BSU – Boligsparing for ungdom

Den mest lukrative måten å spare risikofritt på for unge personer er BSU – Boligsparing for ungdom. Et banksparetilbud som gjelder alle under 34 år, og som er så gunstig at det er vanskelig å finne andre spareformer uten risiko. BSU gir skattefradrag og en høy innskuddsrente.

Ved å spare i BSU skaffer du deg de 15 prosent egenkapital av kjøpesummen som kreves over tid for å kjøpe egen bolig.

REGLER FOR BSU

• Du må være under 34 år.
• Du kan spare inntil 25 000 kroner i året og 300 000 kroner totalt.
• Har du skattbar inntekt, får du et skattefradrag på 20 prosent av sparebeløpet, dvs. 5 000 kroner i året dersom du sparer maksimumsbeløpet.
• Pengene du setter inn på BSU-kontoen kan kun brukes til boligkjøp etter at spareavtalen ble inngått.
• BSU-pengene kan også brukes til å nedbetale lån på bolig som du allerede har kjøpt.
• BSU er en fleksibel spareordning: du er ikke bundet til et fast sparebeløp, og du kan ta en sparepause.
• Bankene gir god rente på BSU-sparing.

Skatt

All sparing er skattbar inntekt, hvis vi ser bort fra BSU. Hvor mye skatten er avhenger av hvilken spareform du velger. Når vi skal velge spareform er det avgjørende for vårt valg hvor stor avkastning etter skatt vi kan forvente som er det avgjørende for hvor pengene skal plasseres.

Når det gjelder bankinnskudd, blir alle renteinntekter skattlagt med 22 prosent. Fortjeneste fra aksjesparing, fond, obligasjoner, verdigjenstander og eiendom anses som kapitalinntekt og skattelegges med 28%. I tillegg kommer formuesskatten på 0,85 prosent hvis du er over frigrensen. Dette gjelder alle spareformer.