Metafysikk

Hva er metafysikk?

Metafysikk er en gren av filosofien som undersøker de grunnleggende spørsmålene om virkelighetens natur, inkludert eksistens, tid, rom, årsakssammenhenger og identitet. Metafysikk kan defineres som “læren om universets og eksistensens fundamentale natur“.

Metafysikkens opphav

Selve navnet “metafysikk” kommer fra Aristoteles’ bok, «Ta meta ta physika» eller «etter fysikken» på norsk. En bok han skrev etter boken Physika som handlet om naturen (vitenskapen). Metafysikk ble derfor brukt for å beskrive fenomenene «bak» eller «over» naturen (Wikipedia).

Metafysikkens oppgave

Metafysikkens eneste oppgave er å erkjenne at det eksisterer en virkelighet vi kan oppleve direkte og utlede aksiomer og slutninger basert på dette selvinnlysende og implisitte faktumet. Metafysikk tar for seg de bredeste abstraksjonene vi kan slutte om virkeligheten og håndterer ikke noen konkrete eksisterende ting eller fenomener.

Metafysiske spørsmål

Metafysikken beskjeftiger seg disse spørsmålene og spørsmål som (filosofi.no):

• Finnes det noe mer enn den virkelighet vi sanser?
• Er det orden og harmoni i virkeligheten, eller er den preget av uorden og uregelmessigheter?
• Finnes det absolutte naturlover eller forekommer det mirakler?
• De tingene vi sanser, er de virkelige og uavhengige av den som sanser – eller påvirkes de av oss idet vi sanser?
• Er de tingene vi sanser det de er – eller kan de skifte identitet og bli til noe annet fra det ene øyeblikk til det neste?
• De tingene vi ser, er de der også når vi ikke ser dem?

På en måte kan alle spørsmål om hva noe er gjøres om til metafysiske spørsmål.

Er virkeligheten objektiv eller subjektiv?

Er virkeligheten objektiv eller subjektiv? Er virkeligheten uavhengig av den som sanser, eller er den avhengig av en annen variabel? Blir virkeligheten påvirket av den som sanser?

Metafysisk objektivisme går ut på at virkeligheten, objektet, er absolutt. Virkeligheten er den samme for alle og den kan ikke påvirkes av vår sanseprosess eller av noens bevissthet (filosofi.no).

Metafysisk subjektivisme er det motsatte som metafysisk objektivisme. Virkeligheten (objektet) er her avhengig av den som observerer (subjektet). Mange subjektivister vil også hevde at siden observatørene er forskjellige, vil også virkeligheten være forskjellig for forskjellige mennesker. Endel subjektivister vil derfor hevde at virkeligheten ikke er absolutt. Den er flytende, plastisk, ubestemt, og kan forandres eller påvirkes av observatørens følelser, ønsker og innfall (filosofi.no).

Finnes det naturlover?

«Høner legger egg, hunder gjør det ikke.» Dette er en sann påstand og vi vet er sann etter å ha studert hvordan levende ting formerer seg. Gjennom disse studiene har vi kommet frem til noen fundamentale regler som forteller oss hvordan ulike grupper dyr formerer seg på. Disse prinsippene kalles naturlover. Slike naturlover er velkjente innenfor fysikken, der har vi f.eks. Newtons lover, som beskriver hvordan legemer beveger seg, innen elektronikken har vi Ohms lov, som forteller noe om sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans, osv.

De fleste er enige i at stort sett foregår de dagligdagse fenomener på en lovmessig måte, men det er faktisk noen som benekter at det finnes lovmessighet i naturen i det hele tatt. F.eks. benektet den britiske filosofen David Hume dette. Han godtok ikke at Newtons lover er naturlover (filosofi.no).

Nyere forskning innen kjernefysikk har overbevist mange forskere og filosofer om at det ikke finnes naturlover som gjelder for elementærpartikler, dvs. på mikronivået. Noen filosofer har av dette sluttet at det ikke kan finnes naturlover overhodet. En som derimot hevder at det finnes naturlover, vil si at når det gjelder mikronivået har vi ennå ikke oppdaget de lovene som gjelder (filosofi.no).

Fremtredende teorier og teoretikere

Det finnes etter vært en mengde teorier innen metafysikken. Under finner du noen av de viktigste teoriene og konseptene innen metafysikk:

Ontologi

Ontologi er en av de grunnleggende grenene av metafysikk og handler om studiet av hva som eksisterer, og hvilke typer ting som finnes. Dette inkluderer spørsmål som:

• Hva er eksistens?
• Hva betyr det å være?
• Hvilke kategorier av væren finnes (for eksempel objekter, egenskaper, hendelser)?

Det tar opp spørsmål om kategorier av væren og relasjonene mellom dem.

Den mest fundamentale slutningen vi kan gjøre om oss selv og virkeligheten er at noe eksisterer. Vi ser at det eksisterer mennesker, trær og malerier, og ved å se innover – introspeksjon – oppdager vi at vi selv eksisterer. Noe eksisterer. Hvis ikke hadde du ikke vært i stand til å observere noe som helst. Summen av alt som finnes, har fantes og vil/kan finnes samler vi i begrepet eksistens. Eksistens eksisterer (aynrand.no).

De som vil ha «bevis» for eksistens har et fundamentalt galt utgangspunkt. De vil at du skal bevise eksistens ved å kontrastere det med ikke-eksistens. Men ikke-eksistens er i denne sammenhengen umulig. Eksistens har aldri oppstått og kan aldri forsvinne. Eksistens er alt som er, har vært og vil være – det finnes ingenting utenfor eksistensen. Eksistens er grunnlaget for bevis: det er noe du tar for gitt når du leter etter beviser (aynrand.no).

Substanser og egenskaper

Substanser: Substanser er uavhengige enheter som eksisterer selvstendig, f.eks. mennesker, trær, stoler og planter. Spørsmål i ontologien omfatter hva slags substanser som eksisterer (fysiske, mentale, abstrakte) og hvordan de relaterer til hverandre.

Egenskaper: Egenskaper eller attributter er trekk eller kvaliteter som substanser kan ha, som rødhet, hardhet, vekt, varme eller intelligens. Diskusjoner omfatter om egenskaper eksisterer som selvstendige enheter (realisme) eller bare som konsepter eller navn (nominalisme).

Realismen om universalia

Platonsk realisme: Platon hevdet at universalia er reelle og eksisterer i en uavhengig verden av former eller ideer. For eksempel, rødhet eksisterer som en ide i en abstrakt verden uavhengig av røde objekter.

Aristotelisk realisme: Aristoteles mente at universalia eksisterer, men ikke uavhengig av tingene som har disse egenskapene. Rødhet eksisterer i røde objekter, men ikke som en separat entitet.

Nominalisme

Konseptualisme: Nominalister hevder at universalia ikke eksisterer uavhengig, men bare som mentale konsepter. Rødhet er ikke en egen ting, men en måte vi beskriver alle røde ting på.

Radikal nominalisme: Går lenger og benekter at universalia eksisterer i det hele tatt, til og med som konsepter. Bare individuelle ting eksisterer, og kategoriseringer er tilfeldige

Nøkkelpersoner

Nøkkelpersoner innen ontologien er Aristoteles (ontologiens far), Platon (realist om universalia), William av Ockham (nominalisme) og Martin Heidegger.

Dualisme

Dualisme er teorien om at virkeligheten består av to grunnleggende, forskjellige typer substans: det fysiske (materie) og det mentale (ånd/sjel).

Descartes’ dualisme

René Descartes er kjent for sin teori om substansdualisme, som hevder at kropp og sinn er to separate, men interagerende enheter. Det mentale har egenskaper som ikke kan reduseres til det fysiske, som bevissthet og intensjonalitet. Descartes skilte mellom:

• Res cogitans: Den tenkende substansen, som er ikke-materiell og har bevissthet.
• Res extensa: Den utstrakte substansen, som er materiell og har fysisk utstrekning.

Descartes’ dualisme skiller skarpt mellom kropp og sjel. Kroppen er utstrakt og fysisk, mens sjelen er tenkende og ikke-fysisk. Dette gir opphav til det klassiske kropp-sinn-problemet: Hvordan kan noe ikke-fysisk påvirke det fysiske?

Descartes mente at sjel (den mentale substansen) og kropp (den fysiske substansen) interagerer gjennom pinealkjertelen, men moderne vitenskap har ikke bekreftet en slik mekanisme. Dette er kjent som det kausale interaksjonsproblemet i dualisme.

Descartes måtte forklare hvordan den mentale og fysiske substansen kan påvirke hverandre. Han foreslo at interaksjonen skjer i epifysen (pinealkjertelen) i hjernen, men dette har blitt sett på som problematisk.

Materialisme (Fysikalisme)

Materialisme, eller fysikalisme, er teorien om at alt som eksisterer er materielt eller fysisk. Bevissthet og mentale tilstander er dermed resultater av fysiske prosesser.

Varianter:

• Reduksjonistisk fysikalisme: Alle mentale tilstander kan forklares fullt ut av fysiske prosesser i hjernen. Dette innebærer at bevissthet, tanker, og følelser er fullt ut forklart gjennom nevrovitenskap, og at dette er et produkt av hjerneaktivitet. Funksjonalistisk fysikalisme sier at bevissthet og mentale tilstander er identiske med funksjonelle prosesser i hjernen som kan implementeres på forskjellige måter, ikke bare biologisk. Reduksjonistisk fysikalisme hevder at alle mentale tilstander og prosesser kan reduseres til fysiske prosesser i hjernen. 
• Ikke-reduksjonistisk fysikalisme: Selv om alt er fysisk, har noen fenomener (som bevissthet) egenskaper som ikke kan fullt ut forklares ved å redusere dem til fysiske termer. Kompleksiteten i hjerneprosesser skaper nye egenskaper som ikke kan forutsies utelukkende fra fysikkens lover.

Nøkkelpersoner

Noen nøkkelpersoner innen materialisme (fysikalisme) er: Thomas Hobbes og Daniel Dennett.

Idealismen

Idealismen er teorien om at virkeligheten er fundamentalt mental eller åndelig. Fysiske objekter eksisterer bare som manifestasjoner av sinn eller bevissthet.

• Berkeleysk idealisme : George Berkeley mente at materielle objekter bar eksisterer som sanseinntrykk i sinnet. Det er ingen “materie” utenfor vår persepsjon. Gud opprettholder kontinuiteten av objekter ved alltid å oppfatte dem, selv når mennesker ikke gjør det. “Å være er å bli oppfattet” (esse est percipi). Dette innebærer at vår virkelighet er avhengig av vår persepsjon.
• Kants transcendental idealisme : Immanuel Kant hevdet at vår erfaring av ting er strukturert av vår egen perseptuelle og konseptuelle ramme, og at ting-i-seg-selv eksisterer uavhengig av vår erfaring av dem. Kant skilte mellom “tingene i seg selv” (noumenon) og “tingene slik de fremtrer for oss” (fenomenon). Vi kan kun ha kunnskap om fenomenene. Rom og tid er ikke egenskaper ved tingene i seg selv, men former for menneskelig persepsjon.

Determinisme og fri vilje

Determinisme er teorien om at alle hendelser er et resultat av tidligere hendelser i henhold til naturens lover. Hvis universet er deterministisk, er alle handlinger og valg nødvendigvis forutbestemt av tidligere tilstander og naturlover.

Varianter:

• Hard determinisme: Påstår at fri vilje er en illusjon, ettersom alt er forutbestemt.
• Kompatibilisme (eller soft determinisme): Hevder at fri vilje er kompatibel med determinisme. Selv om våre handlinger er forutbestemt, kan vi fortsatt være fri hvis vi handler i overensstemmelse med våre ønsker og intensjoner. Harry Frankfurt argumenterer for at frihet handler om evnen til å handle i samsvar med ens høyere ordens ønsker (ønsker om ønsker). Harry Frankfurt skilte mellom førsteordens ønsker (umiddelbare ønsker) og andreordens ønsker (ønsker om ønsker). Frihet innebærer evnen til å handle i tråd med sine andreordens ønsker.

Pierre-Simon Laplace foreslo at hvis et hypotetisk vesen visste alle naturens lover og posisjonen og momentet til alle partikler i universet, kunne det forutsi hele universets fremtid. Dette synspunktet understøtter en form for determinisme hvor alt er forutbestemt, og kalles Laplaces Demon.

Nøkkelpersoner

Nøkkelpersoner innenfor determinisme og kompatibilisme er Pierre-Simon Laplace (determinisme), David Hume (kompatibilisme).

Tid og rom

Tidens natur:

• Presentisme: Bare nåtiden eksisterer. Fortiden har vært, og fremtiden vil være, men bare nåtiden er virkelig.
• Eternalisme: Fortid, nåtid og fremtid eksisterer like virkelig. Tiden er som en blokk der alle tider eksisterer samtidig. Alle hendelser er fastlagte, selv om vi kun opplever en del av denne blokken som “nå”.

Rommet:

• Absolutt rom: En objektiv, uforanderlig bakgrunn som eksisterer uavhengig av objekter. Newton mente at rommet er en beholder hvor tingene befinner seg.
• Relasjonelt rom: Rommet eksisterer bare i relasjonene mellom objekter. Leibniz hevdet at rommet kun eksisterer som relasjoner mellom objekter. Uten objekter er det ingen rom, bare en relasjonell orden.

Nøkkelpersoner

Nøkkelpersoner innen tid og rom er Isaac Newton (absolutt rom) og Gottfried Wilhelm Leibniz (relasjonelt rom).

Identitet og endring

Identitet henger tett sammen med det eksistens. Alt som eksisterer er noe. Alt som finnes har en spesifikk identitet. Et menneske er et menneske, en hund er en hund, et tre er et tre. A er A. Det som eksisterer er det det er og ingenting annet – det kan ikke være noe det ikke er. Et frossent tjern kan ikke være en lavakulp på én og samme tid, like lite som en bok kan være en bil (aynrand.no).

Aksiomet identitet er knyttet til de tre klassiske lovene innen korrekt tenkning:

1. Identitetsloven (the law of identity),
2. Kontradiksjonsprinsippet (the law of non-contradiction)
3. Loven om det ekskluderte tredje (the law of excluded middle).

Identitetsloven sier at det som er, er. Kontradiksjonsprinsippet forteller at ingenting kan både være A og B, mens loven om det ekskluderte tredje hevder at alt må enten være A eller ikke være A (aynrand.no).

Problemene med identitet: – Hva gjør et objekt identisk med seg selv over tid til tross for endringer?

Løsningsforslag:

• Endurantisme: Objekter eksisterer fullstendig til enhver tid, og deres identitet over tid er en funksjon av deres uendrede egenskaper. De vedvarer over tid ved å være til stede i sin helhet ved hvert tidspunkt. Identitet over tid opprettholdes gjennom kontinuitet i egenskaper og substans.
• Perdurantisme: En gjenstand er en samling av tidssegmenter. Identiteten til en gjenstand er en fire-dimensjonal helhet som strekker seg over tid, og hvert “segment” av tiden er en del av denne helheten. Objekter er tidslige deler som eksisterer i segmenter over tid, og deres identitet er en sum av alle deres tidssegmenter.

Problemet med identitet over tid er hvordan noe kan forbli det samme selv om det gjennomgår endringer? La oss ta et eksempel.

Skipet Theseus er et tenkt skip, hvor alle delene gradvis byttes ut. Er det fortsatt det samme skipet? Hvis de gamle delene settes sammen igjen til et nytt skip, hvilket av skipene er det “ekte” skipet Theseus? Dette problemet belyser utfordringene med identitet over tid.

Nøkkelpersoner

Nøkkelpersoner innen identitet og endring er Heraklit (endringens filosofi) og Aristoteles (substans og essens).

Kausalitet

Natur av kausalitet: – Hvordan forholder årsaker og virkninger seg til hverandre?

Teorier om kausalitet: 

• Humes regulær teori: David Hume mente at vår oppfatning av kausalitet er basert på vaner og regelmessige sekvenser. Vi ser at B følger A og antar en kausal forbindelse, men vi kan ikke direkte observere kausaliteten. Kausalitet er basert på konstante forbindelser mellom hendelser (David Hume).
• Motfaktiske teorier: En hendelse er årsak til en annen. Hvis den første hendelsen ikke hadde skjedd, ville den andre heller ikke skjedd. David Lewis bruker motfaktiske betingelser (hypotetiske scenarier) for å analysere kausalitet.

Nøkkelpersoner

Viktige nøkkelpersoner innen kausalitet er David Hume og David Lewis.

Oppsummering

Metafysikk er et omfattende og komplekst felt som berører mange grunnleggende aspekter av virkeligheten og filosofisk tenkning. 

Disse teoriene og konseptene gir oss verktøy for å tenke dypt og kritisk om hva som virkelig eksisterer og hvordan vi forstår verden rundt oss. Teoriene og spørsmålene representerer imidlertid bare noen av de mange diskusjonene som foregår innenfor dette filosofiske området.

Kilder:

• https://aynrand.no/kunnskap/epistemologi
• https://aynrand.no/kunnskap/metafysikk/
• https://no.wikipedia.org/wiki/Metafysikk
• https://filosofi.no/metafysikk/
• https://snl.no/metafysikk