Kommunikativ kompetanse

Hva er kommunikativ kompetanse?

Kommunikativ kompetanse er evnen til å kommunisere effektivt og velge riktig kommunikativ atferd i en gitt situasjon (Hannah, 2015). Å ha kommunikativ kompetanse vil si at man blant annet har kompetanse om:

• Hva man bør si i en gitt situasjon
• Hvem man bør si det til til
• Hvordan man skal si det
• Når man skal si det
• Hvor man skal si det

…for å oppnå den ønskede atferden av motparten i den gitte situasjonen.

Kompetanse brukes her som et synonym for evne (Hannah, 2015) og i kontrast til ytelse: – kompetanse kan være tilstede selv om den ikke utøves mens ytelse består i realisering av denne kompetansen (Rivera, 1984). Noen teoretikere avviser imidlertid dette skillet. De mener atferden som utføres er svært relevant for kompetansen man besitter. Ytelse er den observerbare delen og brukes til å utlede kompetansen i forhold til fremtidige prestasjoner mener de (Rickheit, 2008).

Enkelte forskere definerer kommunikativ kompetanse subjektivt som individets oppfatning av sine prestasjoner, altså om de klarte å realisere sine egne mål . Begrepet kan også defineres mer objektivt gjennom et observatør perspektiv, hvor vi ser på hvorvidt en person oppfyller de sosiale forventningene som stilles av omgivelsene. Disse to perspektivene utelukker ikke hverandre og kan kombineres ved å oppnå ens personlige mål samtidig som man gjør det på en sosialt hensiktsmessig måte (Hannah, 2015).

Kommunikativ kompetanse er effektiv og hensiktsmessig kommunikasjon

For at man skal kunne si å ha kommunikativ kompetanse må man være i stand til å kommunisere effektiv og hensiktsmessig.

Kommunikativ kompetanse = evnen til å kommunisere effektivt + evnen til å kommunisere hensiktsmessig

Effektivitet er i hvilken grad man oppnår det ønskede resultat eller ikke. Vi ser her ikke bare på hva de faktiske resultatene ble, men også våre intensjoner. Det vil si om resultatet ble slik vi hadde håpet på. Når vi skal vurdere hvor effektiv denne kommunikative atferden er må vi vurdere resultatene opp mot hvor mye ressurser i form av tid, penger, kompetanse og krefter som er blitt brukt for å oppnå dette resultatet.

Hensiktsmessighet betyr at den kommunikative atferden oppfyller visse sosiale standarder og forventninger. Hvor hensiktsmessig den kommunikative atferden er avgjøres av “den oppfattede legitimiteten eller akseptabiliteten av atferden eller vedtaket i en gitt kontekst” (Hannah, 2015). For å kommunikativ kompetanse må man være bevist den sosiale og kulturelle konteksten budskapet presenteres i for å tilpasse og uttrykke budskapet på en måte som anses som akseptabel i den gitte situasjonen.

Hvis du er øverste leder i et selskap og ønsker å avskjedige noen kan du gå bort til vedkommende og fortelle personen at han eller hun er sparket med øyeblikkelig virkning og vise personen bort fra arbeidsplassen, uten å gi noen grunn for hvorfor vedkommende blir avskjediget. Dette er kanskje effektivt hvis målet bare er å fortelle noen at de er avskjediget, men bedriften havner garantert i arbeidsretten på grunn av usaklig oppsigelse. Dette fordi måten vedkommende ble sagt opp på var lite hensiktsmessig, da det kreves at bedriften følger fastsatte prosedyrer hvis de ønsker å avskjedige noen i Norge. En slik kommunikativ atferd er dermed et bevis på mangel av kommunikativ kompetanse. 

Les mer: Effektiv kommunikasjon

Kompetanseområder

Kommunikativ kompetanse er en flerdimensjonal variabel som omfatter mange ulike former for kompetanse. Begrepet omfatter blant annet (Statped, 2023): 

• Språklig kompetanse – handler om hva en person forstår, og hva de kan uttrykke. Begrepet omfatter hvilke ord og setninger en person forstår og kan ta i bruk i sin kommunikasjon med andre. Språklig kompetanse handler også om hvilket nivå deres språklige symbolforståelse er på. 
• Sosial kompetanse – handler om å benytte sosialt passende, eller riktig kommunikasjon – sosialt sett. Det vil si om man har evnen til å kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner, samtidig som man har evnen til å tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass. Øyekontakt, starte og avslutte en samtale, signalisere ja og nei, spørre etter ting eller handlinger, og ha evne til å småprate er eksempler på ferdigheter innenfor sosial kompetanse. 
• Operasjonell kompetanse – omfatter hvilke motoriske ferdigheter personen har. De motoriske ferdighetene omfatter forhold som å peke med en finger eller hånd, betjene en bryter eller finne frem i en kommunikasjonsbok på en nøyaktig og effektiv måte. 
• Strategisk kompetanse – handler om hvordan man tar i bruk eller mestrer ulike dialogferdigheter i kommunikasjon med andre, slik at budskapet kommer frem på en god måte. Eksempel på strategisk kompetanse er f.eks. å påkalle andres oppmerksomhet, markere sin egen vilje og protestere, og å gi nok informasjon til at den andre forstår hva du mener. Det kan også være at man kan si ifra når man blir misforstått, kan uttrykke det man vil si på en annen måte når den man snakker med ikke skjønner, eller lede kommunikasjonspartneren på riktig vei når det er behov for det.

Hvorfor er kommunikativ kompetanse viktig?

Å ha kommunikativ kompetanse er viktig for å kunne være i stand til å nå våre mål i våre sosiale liv. F.eks. være i stand til å få en vellykket karriere eller finne en passende ektefelle. Mangler du kommunikativ kompetanse kan dette skape en mengde problemer for deg på et individ-, gruppe- og samfunnsnivå. F.eks. sosiale, faglige, akademiske, karriere og helsemessige problemer. Om vi har kommunikativ kompetanse eller ikke har derfor stor innvirkning på vårt velvære og vår evne til å nå våre kommunikasjonsmål. Av den grunn er det derfor viktig å bruke tid og ressurser på å utvikle kommunikativ kompetanse.

Kilder:

• Hannah, Annegret F.; Spitzberg, Brian H. (16. oktober 2015). Kommunikasjonskompetanse . Walter de Gruyter GmbH & Co KG. ISBN 9783110317459.
• Rivera, Charlene (1984). Communicative Competence Approaches to Language Proficiency Assessment: Research and Application. Multilingual Matters. p. 139. ISBN 9780905028217.
• Rickheit, Gert; Strohner, Hans (2008). Handbook of Communication Competence. Walter de Gruyter. ISBN 9783110188295.