Kommunikasjonsformer

Kommunikasjonsformer – en definisjon

Å kommunisere kommer fra latin og betyr “å gjøre felles“. Siden det finnes mange måter “å gjøre noe felles” på, finnes det også mange forskjellige former for kommunikasjon. Måten vi kommuniserer på, koder budskapet og bruker ulike kanaler for å formidle det til en eller flere mottakere kaller vi for kommunikasjonsformer. Et begrep som kan defineres slik:

Kommunikasjonsformer er de måtene det er mulig å spre et budskap på fra en sender til en mottaker

Hvilke kommunikasjonsformer finnes?

Det er vanlig å skille mellom følgende kommunikasjonsformer:

• Verbal – og ikke-verbal kommunikasjon
• Enveis- og toveis kommunikasjon
• Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon
• Mellommenneskelig kommunikasjon og intrapersonlig kommunikasjon
• Markedskommunikasjon og internkommunikasjon

Verbal- og ikke-verbal kommunikasjon

Det mest grunnleggende skille mellom kommunikasjonsformer er kanskje skillet mellom verbal kommunikasjon og ikke-verbal kommunikasjon.

Verbal kommunikasjon omfatter alt vi sier med munnen eller skriftlig. Det vil si alle ord og lyder vi lager for å kommunisere et budskap. Denne kommunikasjonsformen kan deles opp i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Denne formen for kommunikasjon står for omtrent 1/3-del av alt vi kommuniserer.

Ikke-verbal kommunikasjon kalles også for kroppsspråk, og omfatter alle de kroppslige signalene vi sender bevist og ubevist til den vi kommuniserer med og som mottakeren oppfatter og tolker på et bevisst- og ubevisst nivå. Denne formen for kommunikasjon står for rundt 2/3-del av det vi kommuniserer i løpe av en samtale. Ønsker vi å forstå hva mennesker virkelig mener om noe må vi derfor lære oss å lese kroppsspråket deres for å se om det stemmer overens med deres verbale kommunikasjon (det de faktisk sier). Gjør det ikke det er det mye som taler for at motparten lyver eller holder tilbake noe.

Enveis og toveis kommunikasjon

Innenfor den verbale kommunikasjonen kan vi skille mellom toveis og enveiskommunikasjon.

Enveiskommunikasjon, også kalt monolog, er en kommunikasjonsform hvor det ikke er mulig for mottakeren av et budskap å komme med en tilbakemelding til senderen av budskapet. Tradisjonelle aviser, bøker, magasiner, radio- og fjernsynsprogram er alle eksempler på kommunikasjonskanaler som er basert på enveiskommunikasjon. Enveiskommunikasjon er være svært effektiv ved at denne kommunikasjonsformen når fram til mange på en og samme tid. 

Toveis kommunikasjon, også kalt dialog, er en kommunikasjonsform som skiller seg fra enveiskommunikasjon ved at det er mulig for mottakeren av et budskap å komme med en tilbakemelding til senderen om de har forstått budskapet eller ikke. Dette anses som den mest effektive kommunikasjonsformen. Både  senderen og mottakeren er her aktive, og at deres roller byttes underveis, avhengig av om man er sender eller mottaker. Fordelen med at mottakeren kan gi en tilbakemelding er at det er mulig å oppklare misforståelser og komme frem til en felles forståelse av budskapet.

Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon

Mesteparten av enveiskommunikasjon er en eller annen form for massekommunikasjon, mens toveiskommunikasjon normalt er en form for personlig kommunikasjon, også kalt mellommenneskelig kommunikasjon. Vi må dermed også skille mellom massekommunikasjon og personlig kommunikasjon når vi redegjør for hvilke kommunikasjonsformer som finnes.

Massekommunikasjon er kommunikasjon som skjer fra en avsender til flere mottakere. Aviser, radio og tv er typiske kommunikasjonskanaler som baserer seg på massekommunikasjon.

Personlig kommunikasjon er mellommenneskelig kommunikasjon mellom to personer, enten ansikt til ansikt eller via et annet medium. F.eks. en telefon.

Mellommenneskelig kommunikasjon og intrapersonlig kommunikasjon

Et annet viktig skille når vi snakker om personlig kommunikasjon er skillet mellom mellommenneskelig kommunikasjon og intrapersonlig kommunikasjon. 

Mellommenneskelig kommunikasjon er personlig kommunikasjon, enten ansikt til ansikt eller via et medium, mellom to personer. En telefonsamtale mellom to venner er et eksempel på menneskelig kommunikasjon. 

Intrapersonlig kommunikasjon er kommunikasjon som et individ har med seg selv . Dette kan skje internt, som en form for indre dialog eller dagdrømming, eller eksternt, for eksempel ved at du skriver ned en handleliste eller deltar i en monolog .

Privat kommunikasjon og offentlig kommunikasjon

Vi kan også skille mellom privat- og offentlig kommunikasjon, avhengig av hvem målgruppen for budskapet vårt er. Disse to kommunikasjonsformene kan forklares slik:

Offentlig kommunikasjon er all personlig- eller massekommunikasjon hvor vi ønsker at flest mulig personer skal bli klar over budskapet vårt. Annonser og kunngjøringer er typiske eksempler offentlig kommunikasjon.

Privat kommunikasjon er det motsatte av offentlig kommunikasjon. Når vi snakker om privat kommunikasjon er budskapet ikke offentlig. Det er ment å være privat. Hemmeligheter som du forteller din bestevenn og morgenmøtene på jobben er eksempler på privat kommunikasjon.

Markedskommunikasjon og intern kommunikasjon

Når det gjelder næringslivskommunikasjon, det vil si kommunikasjon bedrifter imellom eller mellom bedriften og omgivelsene, må vi skille mellom to andre kommunikasjonsformer:

• Markedskommunikasjon – er den kommunikasjonen en virksomhet retter utad, mot markedet og kundene.
• Intern kommunikasjon, også kalt organisasjonskommunikasjon – er den interne kommunikasjonen som er rettet mot de ansatte og ikke omgivelsene til virksomheten.