Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 28 artikler om Internett

    Denne artikkelen er del 8 av 24 artikler om TCP/IP nettverk

Lesetid (240 ord/min): 3 minutter

La oss kort ta for oss hvordan Internett rent teknisk fungerer før vi kommer inn på de ulike delene og komponentene i dette nettverket.

Brukerkrav (mottaker krav)

Hva som kreves for å benytte nettet på ønsket måte er avhengig av om vi ser problemstillingen fra en brukers ståsted eller en innholdsleverandør sitt ståsted. La oss først se på hvilke krav som stilles til alle som ønsker å bruke Internett.

brukerkrav

Enhetsbasert kommunikasjon

For at en person skal kunne bruke Internett må de ha en enhet som det er mulig å koble til Internett for å søke etter og se informasjonen de søker etter. Enheten kan være en:

  • Datamaskin (PC/Mac)
  • Pad/nettbrett
  • Smarttelefon

Nettleser

For at enheten skal kunne søke etter og vise informasjonen du ønsker må enheten ha installert en nettleser. Et lite gratis program som enten følger med enheten og som du kan laste ned fra nettet og installere på enheten.

Nettleseren gjør det mulig å søke etter og vise nettsider som bygger på HTML-standarden og TCP/IP protokollen. Den gjeldende standarden for å presentere web innhold på idag.

Internett linje/abonnement 

Når du har en enhet med en nettleser trenger du kun en Internett linje du kan koble enheten til for å kunne benytte nettet.

For å få tilgang til en Internett linje må du tegne ett abonnement hos en ISP. En forkortelse for Internet Service Provider. Her betaler du normalt en fast månedlig avgift for tilgangen.

Senderkrav

Å være produsent og distributør av webbasert innhold krever imidlertid langt mer enn å være en vanlig bruker. Ønsker du f.eks. å vise en Internett side på nettet kreves det et nettverk bestånde av følgende komponenter:

virker

Domene

Det første du trenger er et domene til innholdet. Et domene er et navn du skriver som en del av en nettadresse (URL) for å komme til en bestemt nettside, f.eks. google.com for å komme til Google sine sider.

DNS

Når du har dette domene må domene legges inn i minst to navnetjenere som forteller alle nettlesere og andre ressurser som spør etter domene hvilke IP-adresser og servere domene bruker og ruter dem videre til denne web- eller mailserveren. 

Webserver

Navnetjenernes oppgave er å fortelle brukerne hvilken IP-adresse og webserver et domene bruker. Når kallet kommer til denne serveren må webserveren svare at domene ligger her og redirekte kallet til den mappen på serveren domene bruker og som den etterspurte siden (adressen) viser til. Når kallet endelig kommer hit kjøres denne siden på webserveren. 

For at denne siden skal kunne kjøres på webserveren kreves det at webserveren har installert alle de programmeringspråkeene nettsiden bruker. Deretter sendes det endelige resultatet til brukrens nettleser hvor resultatet vises på brukerens skjerm. 

For å kunne legge ut egne nettsider kreves det derfor at du har en webserver som du kan bruke til å legge ut nettsidene dine på.

Publiseringsløsning

Nettsidene lages ikke av seg selv. For å kunne lage sidene du ønsker å vise dine besøkende trenger du en publiseringsløsning som lager og publiserer nettsidene dine til webserveren. 

Internett linje

Webserveren må så være koblet til en Internett linje med en egen dedikerte IP-adresse som gjør denne maskinen unik i forhold til alle andre webservere på Internett.

Du leser nå artikkelserien: Internett

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Internett sin historieTCP/IP >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Internett sin historie
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • Velg riktig domene – din identitet på Internett
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • VPS (Virtual Private Server)
  • Nettside og nettsted
  • HTML (HyperText Markup Language)
  • Hva er Web 2.0?
  • Publiseringsløsning
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • Søkemotor
  • E-post
  • Sosiale medier
  • E-handel (elektronisk handel)
  • Nettsky
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Blockchain
  • Virtuell virkelighet (Virtual Reality – VR)
  • Du leser nå artikkelserien: TCP/IP nettverk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?TCP/IP >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Datanettverk (nettverk)
  • Klient – Server arkitektur
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • E-post
  • Brannmur
  • SSL | Secure Sockets Layer
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.