Rutere og rutingtabell

Rutere

En rutere brukes til å knytte sammen to eller flere nettverkssegmenter, og filtrerer (rute) datapakker til riktig port på samme måten som bro. Mens en ruter fungerer på nettverkslaget i OSI-modellen, fungerer en bro i det fysiske laget (MAC). Ruter kan knytte sammen segmenter fra ulike typer nettverk, i motsetning til hva en bro kan gjøre.

Rutingtabell

Rutingtabell brukes av en datamaskin eller ruter til å avgjøre hvilken rute en datapakke skal sendes videre til. Tabellen avgjør om datapakkene skal beholdes i samme lokale nettverkssegment, om de skal sendes til neste nærmeste ruter, eller om de skal sendes til default gateway i samme segmentet.

Du kan lese rutingtabellen ved å skrive følgende kommando via kommandolinjen:

route print

Følgende rutingtabell tilhører en datamaskin med ett nettverkskort som har IP-adressen 172.16.8.50:

Nettverksmål er destinasjonsadressen i nettverket.

Nettverksmaske er den delen av nettverksadressen som må matche hvis ruten skal brukes.

Gateway er adressen der datapakken må videresendes til. Dette er nettverkskort eller nærmeste ruter.

Grensesnitt er adressen til nettverkskortet som datapakkene må passere.

Metrikk (M) er antall hopp til destinasjonsnettverk.

Subnetting

Subnetting er deling av et nettverk opp i et visst antall subnett som knyttes sammen med rutere. Dette gjør nettverket raskere og mer fleksibelt.

Et nettverk deles opp i subnett ved å låne bits fra host-ID delen av IP-adressen. Med de lånte bitsene lages subnet-ID for hvert subnett. Jo flere bits som lånes jo flere subnett kan man lage, men da blir det også mindre antall mulige hosts for hvert subnett.’

Det er subnett masken som avgjør hvor mange bits som lånes fra host-ID. La oss si at vi har nettverks-ID 172.16.0.0 som skal deles i 6 subnett. For å få dette til bruker vi subnett masken 255.255.224.0. Da har vi 6 subnett med følgende mulige IP-adresser:

• 172.16.32.1  ->  172.16.63.254
• 172.16.64.1  ->  172.16.95.254
• 172.16.96.1  ->  172.16.127.254
• 172.16.128.1  ->  172.16.159.254
• 172.16.160.1  ->  172.16.191.254
• 172.16.192.1  ->  172.16.223.254

Det er som regel tungvinn prosess å regne ut subnett mask og mulig IP-adresser manuelt. Det finnes programmer for dette, for eksempel Daryl’s Subnet Calculator.

Subnett maske

En IP-adresse har to komponenter, nettverksadressen og vertsadressen. En nettverksmaske (subnet maske) skiller IP-adressen til nettverket og vertsadressene (<nettverk> <vert>).  Videre deles vertsdelen av en IP-adresse til en subnett og vertsadresse (<nettverk> <subnett> <host>) dersom det er behov for ytterligere delnettverk. Bruk Subnet Calculator til å hente undernettverksinformasjon fra IP-adresse og Subnet Mask. Det kalles en nettverksmaske fordi den brukes til å identifisere nettverksadressen til en IP-adresse ved å perfisere en bitvis AND-operasjon på nettmasken.

Dette er et 32-bit nummer som brukes til å dele en IP-adresse opp i nettverks-ID og host-ID. Hensikten er å fortelle rutere om en IP adresse er på lokalt subnett eller et annet subnett. Default subnettmaske er 255.0.0.0 for klasse A IP adresser, 255.255.0.0 for klasse B og 255.255.255.0 for klasse C.

Subnet Mask er laget ved å sette nettverksbiter til alle “1” s og sette vertsbiter til alle “0” s. Innenfor et gitt nettverk er to vertsadresser reservert for spesielle formål, og kan ikke tilordnes verter. “0” -adressen er tildelt en nettverksadresse og “255” er tildelt en kringkastingsadresse, og de kan ikke tilordnes verter.

Skal man regne dette ut manuelt bør man bruke binære tall istedet for desimale tall.

172.16.0.0 -> 10101100 10000000 00000000 00000000

For å dele 172.16.0.0 opp i 6 subnett må man låne 3 bits fra host-ID. Antall subnet får man med denne formelen: 2ⁿ – 2. Det gir 2³ = 8 – 2 = 6 subnett.

NetBIOS

Datamaskiner forstår kun det binære tallsystemet (nullere og enere), mens mennesker bruker navn (NetBIOS-navn) for å identifisere hver enkelt datamaskin i et nettverk. Derfor må navnet konvertere til IP-adresse og omvendt. Slike konverteringer (navn resolusjon) skjer automatisk, og brukeren trenger som regel ikke å tenke på det.

WINS

“Windows Internet Name Service” (WINS) er en dynamisk tjeneste som registrerer NetBIOS navn på datamaskiner (hosts) i et nettverk. WINS har altså en liste over NetBIOS navn i nettverket.

WINS servere oversetter NetBIOS navn til IP adresser, slik at datamaskiner i nettverket kan kommunisere med hverandre.

DHCP

DHCP er automatisk tildeling av IP adresser til klienter (datamaskiner).

Kilde:

• http://www.tek.no/artikler/tcp_ip-guide/2296
• https://www.iplocation.net/subnet-mask