Organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonomi.

Forskjellene kan forenklet fremstilles slik:

Den grunnleggende forskjellen mellom de ulike økonomiske systemene går på om beslutningene fattes sentralt eller dessentralt. Forskjellene er vist i illustrasjonen under.

Planøkonomi er det motsatte av markedsøkonomi. Alle land fører i praksis en blanding av de to økonomiske modellene, vanligvis med en hovedvekt på en av delene. Dette kalles «blandingsøkonomi». Dikotomien planøkonomi/markedsøkonomi oppfattes som idealtyper som en kan bruke for å sammenligne økonomiske systemer.

De ulike måtene å organisere økonomien på kan kort forklares slik:

Markedsøkonomi

I en rendyrket markedsøkonomi er det ingen offentlig innblanding. Utviklingen av økonomien overlates utelukkende til markedet slik at det er markedsbehovene, dvs. hva kundene etterspør, som avgjør hvordan økonomien utvikler seg. Med det mener vi at det er markedet selv som avgjør hva som produseres, hvor mye som produseres, fordelingen av goder og forbruket av godene. Her er det hva Adam Smith kalte den “usynlige hånd” som styrer utviklingen, uten noen offentlig innblanding av noe slag.

Planøkonomi

Planøkonomi er det motsatte av markedsøkonomi. Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne. 

I motsetning til markedsøkonomien som baserer seg på dessentrale beslutninger, forutsetter planøkonomien et sterkt «kommandosenter» hvor alle viktige beslutninger blir tatt (sentraliserte beslutninger). Denne formen for økonomisk styring kalles ofte for Marxistiske økonomi, da den bygger på de økonomiske teoriene til Karl Marx.

Blandingsøkonomi

Blandingsøkonomien vokste frem i tiden etter 2. verdenskrig, og et økonomisk styringssystem som er en blanding mellom markeds- og planøkonomi. En økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi) industri. De private virksomhetene opererer her innenfor rammebetingelsene som det offentlige bestemmer. Dette er den styringsformen som de fleste land idag benytter. 

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

I de påfølgende artiklene vil vi gå igjennom forskjellen mellom disse økonomiske styringsformene.